Vi viser til høringsbrev datert 17. juni 2022 vedrørende utredning om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1937 (varslingsdirektivet) i norsk rett.
Etter Innovasjon Norges ( «IN» ) syn er det uheldig at utredningen ikke redegjør nærmere de praktiske og rettslige behov som ligger til grunn for varslingsdirektivet. Dette gjør det vanskelig for berørte aktører å forstå om – og eventuelt i hvilken grad – de foreslåtte reglene vil komme til anvendelse på deres virksomhet.
Det er i utredningen konkludert med at varslingsdirektivet bør gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. IN slutter seg utredningens syn om at dette sikrer en lojal gjennomføring av forpliktelsene etter direktivet (samtidig som sentrale prinsipper i norsk lovgivningstradisjon overholdes), men mener likevel at det trolig er bedre lage en felles varslingslov som omfatter alle typer varsling (herunder varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og varslingsdirektivet).
Bakgrunnen for INs syn er at regler om varsling – som fra et samfunnsmessig perspektiv er av sentral betydning for å oppdage og forebygge kritikkverdige forhold – bør være lett tilgjengelig for rettsanvenderne. Et komplekst og fragmentert regelverk vil i praksis kunne gjøre at terskelen for å varsle blir enda høyere på grunn av rettslig usikkerhet.
Det er videre INs mening at det bør vurderes nærmere om varsleres vern bør styrkes utover de minimumskrav som følger av varslingsdirektivet. I dette ligger det også en mulighet til å bedre harmonisere reglene for de forskjellige varslingstypene i en felles varslingslov.
Etter Innovasjon Norges ( «IN» ) syn er det uheldig at utredningen ikke redegjør nærmere de praktiske og rettslige behov som ligger til grunn for varslingsdirektivet. Dette gjør det vanskelig for berørte aktører å forstå om – og eventuelt i hvilken grad – de foreslåtte reglene vil komme til anvendelse på deres virksomhet.
Det er i utredningen konkludert med at varslingsdirektivet bør gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. IN slutter seg utredningens syn om at dette sikrer en lojal gjennomføring av forpliktelsene etter direktivet (samtidig som sentrale prinsipper i norsk lovgivningstradisjon overholdes), men mener likevel at det trolig er bedre lage en felles varslingslov som omfatter alle typer varsling (herunder varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og varslingsdirektivet).
Bakgrunnen for INs syn er at regler om varsling – som fra et samfunnsmessig perspektiv er av sentral betydning for å oppdage og forebygge kritikkverdige forhold – bør være lett tilgjengelig for rettsanvenderne. Et komplekst og fragmentert regelverk vil i praksis kunne gjøre at terskelen for å varsle blir enda høyere på grunn av rettslig usikkerhet.
Det er videre INs mening at det bør vurderes nærmere om varsleres vern bør styrkes utover de minimumskrav som følger av varslingsdirektivet. I dette ligger det også en mulighet til å bedre harmonisere reglene for de forskjellige varslingstypene i en felles varslingslov.