Felles varslingslov
KDI er enig at varslingsreglene i arbeidsmiljølovens kapittel 2 A videreføres uendret inntil videre.
Spørsmålet om en felles regulering av varsling i arbeidsforhold og EØS-forhold i en generell varslerlov bør imidlertid utredes videre, slik at det blir enklere for potensielle varslere å vite hvor de skal henvende seg, jf. utredningen s.28.
Spørsmålet om en felles regulering av varsling i arbeidsforhold og EØS-forhold i en generell varslerlov bør imidlertid utredes videre, slik at det blir enklere for potensielle varslere å vite hvor de skal henvende seg, jf. utredningen s.28.
Varslingskanal – felles eller sektorbasert
I justissektoren har vi i dag en egen varslingskanal (justisvarsel.no) som et supplement til våre egne virksomhetsinterne varslingsrutiner. I kriminalomsorgen har denne kanalen vært lite benyttet da vi har gode interne rutiner for mottak og håndtering av varsler.
Det foreslås nå en felles varslingskanal som skal motta eksterne varsler etter EØS-varslingsloven. Vi forstår det slik at varsler etter AML skal håndteres som i dag.
Vi er enig i at det bør utpekes én sentral varslingskanal for å følge opp varsler etter EØS-varslingsloven. Denne myndigheten bør etter vår vurdering være Arbeidstilsynet som har best kompetanse på varsling fra før. Dersom man på sikt får et felles regulering av varsling kan det være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet er valgt.
Når en slik kanal først etableres mener vi det er mest ressurseffektivt at en slik enhet gjøre det meste av vurdering, saksbehandling og oppfølging og kun innhenter nødvendig informasjon fra berørte sektormyndigheter. Dette for å sikre likebehandling av varslene som mottas.
Det foreslås nå en felles varslingskanal som skal motta eksterne varsler etter EØS-varslingsloven. Vi forstår det slik at varsler etter AML skal håndteres som i dag.
Vi er enig i at det bør utpekes én sentral varslingskanal for å følge opp varsler etter EØS-varslingsloven. Denne myndigheten bør etter vår vurdering være Arbeidstilsynet som har best kompetanse på varsling fra før. Dersom man på sikt får et felles regulering av varsling kan det være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet er valgt.
Når en slik kanal først etableres mener vi det er mest ressurseffektivt at en slik enhet gjøre det meste av vurdering, saksbehandling og oppfølging og kun innhenter nødvendig informasjon fra berørte sektormyndigheter. Dette for å sikre likebehandling av varslene som mottas.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadene til å drifte en slik kanal må dekkes i sin helhet av den myndigheten som opprettes. KDI må pr. i dag dekke kostnader førstehåndsbehandling av varsler som sendes inn til justisvarsel.no uten at vi har kontroll på vurderinger og ressursbruk. Det er en uforutsigbar og lite heldig løsning som ikke må videreføres ved opprettelsen av ny sentral varslingskanal etter EØS-varslingsloven.
Dette brevet er godkjent elektronisk i kriminalomsorgen og har derfor ingen signatur.
Dette brevet er godkjent elektronisk i kriminalomsorgen og har derfor ingen signatur.