Malvik kommune har valgt å gi høringssvar på kun utvalgte deler av det fremlagte forslaget.
Malvik kommune er av den oppfatning at varslingsdirektivet bør implementeres i norsk lov i form av en egen lov med tilhørende forskrifter, samtidig som arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling beholdes. Vi deler utredningens syn på at varslingsreglene etter direktivet er av en annen karakter enn de regler som fremgår av arbeidsmiljøloven, og at det derfor bør beholdes et skille på dette.
Malvik kommune mener det er av avgjørende betydning for etterlevelse av direktivet for kommunal sektor, at det mulighet for kommunalt samarbeid på dette. Vi ser derfor positivt på at forslaget innebærer en åpning for interkommunalt samarbeid på denne oppgaveløsningen uten ytre begrensninger på størrelse. En slik løsning vil etter vår oppfatning høyne kvaliteten på etterlevelsen i kommunene, samtidig som den administrative og økonomiske kostnaden holdes på et så lavt nivå som mulig.
Malvik kommune er videre av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig med en sentral varslingsmottaker, da dette gir best forutsigbarhet for varslere. Vi mener at dette bør legges til en allerede etablert enhet for å redusere de administrative kostnadene, og vi har falt ned på at Datatilsynet er den mest egnede enheten til dette. Arbeidstilsynet har etter vår oppfatning en noe annen rolle innen varslinger etter dagens regelverk, som vi mener det vil være uheldig å blande sammen med EØS-varslingen. De øvrige varslingsmottakere som finnes i dag, er i større grad enn Datatilsynet knyttet opp mot ivaretakelse av begrensede interesser/felter, og derfor mindre naturlig å legge en slik oppgave til.
Arbeidsfordelingen mellom den sentrale varslingsmottakeren og sektormyndigheten bør være slik at det er sektormyndigheten som har hovedansvaret for videre oppfølging når denne er identifisert gjennom varslingsmottakerens foreløpige vurdering av varselet. Varslingsmottakers oppgave anser vi at naturlig må være:
Malvik kommune er av den oppfatning at varslingsdirektivet bør implementeres i norsk lov i form av en egen lov med tilhørende forskrifter, samtidig som arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling beholdes. Vi deler utredningens syn på at varslingsreglene etter direktivet er av en annen karakter enn de regler som fremgår av arbeidsmiljøloven, og at det derfor bør beholdes et skille på dette.
Malvik kommune mener det er av avgjørende betydning for etterlevelse av direktivet for kommunal sektor, at det mulighet for kommunalt samarbeid på dette. Vi ser derfor positivt på at forslaget innebærer en åpning for interkommunalt samarbeid på denne oppgaveløsningen uten ytre begrensninger på størrelse. En slik løsning vil etter vår oppfatning høyne kvaliteten på etterlevelsen i kommunene, samtidig som den administrative og økonomiske kostnaden holdes på et så lavt nivå som mulig.
Malvik kommune er videre av den oppfatning at det er mest hensiktsmessig med en sentral varslingsmottaker, da dette gir best forutsigbarhet for varslere. Vi mener at dette bør legges til en allerede etablert enhet for å redusere de administrative kostnadene, og vi har falt ned på at Datatilsynet er den mest egnede enheten til dette. Arbeidstilsynet har etter vår oppfatning en noe annen rolle innen varslinger etter dagens regelverk, som vi mener det vil være uheldig å blande sammen med EØS-varslingen. De øvrige varslingsmottakere som finnes i dag, er i større grad enn Datatilsynet knyttet opp mot ivaretakelse av begrensede interesser/felter, og derfor mindre naturlig å legge en slik oppgave til.
Arbeidsfordelingen mellom den sentrale varslingsmottakeren og sektormyndigheten bør være slik at det er sektormyndigheten som har hovedansvaret for videre oppfølging når denne er identifisert gjennom varslingsmottakerens foreløpige vurdering av varselet. Varslingsmottakers oppgave anser vi at naturlig må være: