Innledningsvis vil YS benytte anledningen til å fremheve viktigheten av et fungerende varslingsinstitutt. Varsling er et nyttig verktøy for å oppdage og bekjempe ulovlige, farlige og kritikkverdige forhold, og det er av interesse for samfunnet at personer varsler om slike forhold. Varsler kan potensielt få store konsekvenser for både varsleren, omvarslede, og andre. Alle involverte må ivaretas på en betryggende måte for at varslingsinstituttet skal fungere etter hensikten.
Disse EU-reglene kommer som et direktiv. Her vil det være stort nasjonalt handlingsrom. Utredningen fra Advokatfirmaet Lund & Co foreslår minimumsimplementering på alle punkter. YS mener heller at handlingsrommet bør brukes til å styrke varsleres vern utover minimumskravene i direktivet. Det er viktigere å skape et regelverk som er godt, enkelt å forstå, ivaretar de forskjellige involverte og fungerer etter hensikten. En direktivnær minimumsimplementering oppfyller etter YS’ mening ikke disse hensynene godt nok.
Advokatfirmaet Lund & Co foreslår i utredningen at EUs varslingsdirektiv gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. Det foreslås å beholde kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven om varsling, og begrense den nye loven til å kun gjelde varsling etter EØS-avtalen.
YS støtter at Kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven beholdes slik det er i dag. Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet i Norge, og inneholder de mest sentrale bestemmelser som regulerer et arbeidsforhold. Plasseringen er godt innarbeidet, og bestemmelsene henger sammen med bestemmelsene i loven for øvrig. Det er viktig at arbeidstakere beholder sitt varslervern etter arbeidsmiljøloven, og at disse bestemmelsene ikke tas ut av arbeidsmiljøloven.
Dette er imidlertid ikke til hinder for at man også oppretter en egen varslingslov, som ikke er begrenset til å gjelde EØS-lovgivningen. Lovgivningen om varsling i Norge er i dag spredt. En varslingslov vil synliggjøre varslingsregelverket og gjøre det mer tilgjengelig. Det er heller ikke motstridende å ha bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, selv om det opprettes en egen særlov. Noe lignende er gjort på diskrimineringsfeltet, hvor det i tillegg til likestillings- og diskrimineringsloven, er gitt særregler i arbeidsforhold i arbeidsmiljøloven.
YS tar derfor til orde for at det vurderes å utarbeide en egen varslingslov som ikke er begrenset til å kun gjelde varsling etter varslingsdirektivet. I tillegg til at kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven beholdes. På samme måte som det er foreslått for EØS-varslingsloven, vil forholdet mellom en varslingslov og Arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser måtte defineres ved at det fastsettes at varslingsloven ikke innskrenker den beskyttelsen varsler har etter annen lov.
Advokatfirmaet Lund & Co foreslår å begrense virkeområdet i den nye lovgivningen til å kun gjelde overtredelser av de EU-rettsaktene som er omfattet av direktivet. Hvilken lovgivning det er, foreslås å implementeres i en forskrift.
Utredningens forslag om å kun inkludere EU-rettsaktene som er omfattet av direktivet, og liste opp disse i tilhørende forskrift, vil etter YS’ syn gjøre det meget vanskelig å forstå når man er omfattet av regelverket og kan virke avskrekkende for potensielle varslere. Det er ikke rimelig å legge til grunn at den enkelte varsler må ha god nok kjennskap til EUs forskjellige rettsakter, EØS-avtalens del II, III og IV, og hvilke “ bestemmer i lov eller forskrift som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsens tredje ledd ”, til å kunne vurdere om vedkommende tror varselet vil falle innenfor eller utenfor lovens virkeområde.
Som utredningen viser, har både Danmark og sverige valgt å også inkludere overtredelser av andre deler av EU-retten og nasjonal rett, samt andre alvorlige forhold. Begrunnelsen for dette er at en avgrensing i tråd med direktivet vil gjøre det vanskelig for både varsler og varslingskanal å vurdere om varselet var omfattet av loven. Og at en minimumsløsning kunne medføre at relevante varsler om alvorlige forhold ikke ble meldt inn, og dermed ikke avdekket. Det samme gjør seg gjeldende i Norge, om ikke i enda større grad på grunn av EØS-avtalen.
YS mener derfor at også varsler om " alvorlige brudd på øvrig EØS-rett og norsk rett samt andre alvorlige forhold" bør omfattes av loven, etter mønster av dansk implementering. I tillegg bør som nevnt over særreglene for varsling etter Arbeidsmiljølovens kapittel 2A beholdes. Kriteriene «alvorlige» lovovertredelser og «alvorlige» forhold, innebærer at de forhold det varsles om normalt må være i offentlighetens interesse. Opplysninger om straffbare forhold, grove eller gjentatte overtredelser av lovgivningen eller alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper vil normalt være omfattet. Motsatt vil varsler om eget ansettelsesforhold eller interne retningslinjer i virksomheten som utgangspunktet falle utenfor lovens anvendelsesområde. Dermed vil varlingsloven fortsatt ha et snevrere virkeområde enn Arbeidsmiljølovens bestemmelser om “kritikkverdige forhold”.
Utredningen tar til orde for at det opprettes én kompetent myndighet som får ansvaret for å ta imot og følge opp varsler.
Dette støttes av YS. Én sentral varslingskanal vil gjøre det enklere for varslere å finne riktig kanal. Én sentral kanal vil også være bedre rustet til å oppfylle kravene direktivet stiller. Dersom det ikke skal opprettes en ny myndighet, mener YS at Arbeidstilsynet er den mest naturlige eksisterende myndigheten. Uavhengig av hvilken myndighet det blir, er det viktig at denne er synlig og tilgjengelig. Det er også avgjørende at en slik ansvarlig myndighet tilføres tilstrekkelige ressurser til å håndtere innkommende varsler, og at kanalen er uavhengig og tillitsvekkende.
YS har tidligere også tatt til orde for at det bør opprettes en nasjonalt varslingsombud, der varsler, omvarslede og andre relevante som tillitsvalgt og verneombud, kan henvende seg for å få veiledning og støtte. Dette mener vi fortsatt er aktuelt. Det vil kunne bidra til at flere varsler, og være en viktig aktør for råd og veiledning til aktører som skal håndtere interne varsler.
Formålet med informasjonsplikten er å sette potensielle varslere i stand til å treffe en informert beslutning om hvorvidt og hvordan det skal varsles. Det skal oppfordres til at varsling bør skje internt der interne varslingskanaler kan imøtegå varselet effektivt, og det ikke er fare for gjengjeldelse.
Forslaget til lovtekst om Informasjons- og dokumentasjonsplikt (§12) stiller likevel kun krav til at virksomheter stiller opplysninger om prosedyrer for varsling tilgjengelig for sine arbeidstakere. Lovteksten stiller ikke krav til at andre enn bedriftens egne ansatte skal ha disse opplysningene. De nye reglene gjelder derimot for flere enn bedriftens egne ansatte, deriblant selvstendig næringsdrivende, ansatte i underleverandører, personer som ikke enda har påbegynt sitt arbeidsforhold osv. For å oppfylle direktivet må virksomhetene pålegges å gjøre informasjon om varslingskanaler tilgjengelig for alle de gruppene som kan varsle etter direktivet.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS
Lin Andrea Gulbrandsen
Samfunnspolitisk rådgiver
Disse EU-reglene kommer som et direktiv. Her vil det være stort nasjonalt handlingsrom. Utredningen fra Advokatfirmaet Lund & Co foreslår minimumsimplementering på alle punkter. YS mener heller at handlingsrommet bør brukes til å styrke varsleres vern utover minimumskravene i direktivet. Det er viktigere å skape et regelverk som er godt, enkelt å forstå, ivaretar de forskjellige involverte og fungerer etter hensikten. En direktivnær minimumsimplementering oppfyller etter YS’ mening ikke disse hensynene godt nok.
Advokatfirmaet Lund & Co foreslår i utredningen at EUs varslingsdirektiv gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling, supplert med forskrifter på enkelte punkter. Det foreslås å beholde kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven om varsling, og begrense den nye loven til å kun gjelde varsling etter EØS-avtalen.
YS støtter at Kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven beholdes slik det er i dag. Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet i Norge, og inneholder de mest sentrale bestemmelser som regulerer et arbeidsforhold. Plasseringen er godt innarbeidet, og bestemmelsene henger sammen med bestemmelsene i loven for øvrig. Det er viktig at arbeidstakere beholder sitt varslervern etter arbeidsmiljøloven, og at disse bestemmelsene ikke tas ut av arbeidsmiljøloven.
Dette er imidlertid ikke til hinder for at man også oppretter en egen varslingslov, som ikke er begrenset til å gjelde EØS-lovgivningen. Lovgivningen om varsling i Norge er i dag spredt. En varslingslov vil synliggjøre varslingsregelverket og gjøre det mer tilgjengelig. Det er heller ikke motstridende å ha bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, selv om det opprettes en egen særlov. Noe lignende er gjort på diskrimineringsfeltet, hvor det i tillegg til likestillings- og diskrimineringsloven, er gitt særregler i arbeidsforhold i arbeidsmiljøloven.
YS tar derfor til orde for at det vurderes å utarbeide en egen varslingslov som ikke er begrenset til å kun gjelde varsling etter varslingsdirektivet. I tillegg til at kapittel 2A i Arbeidsmiljøloven beholdes. På samme måte som det er foreslått for EØS-varslingsloven, vil forholdet mellom en varslingslov og Arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser måtte defineres ved at det fastsettes at varslingsloven ikke innskrenker den beskyttelsen varsler har etter annen lov.
Advokatfirmaet Lund & Co foreslår å begrense virkeområdet i den nye lovgivningen til å kun gjelde overtredelser av de EU-rettsaktene som er omfattet av direktivet. Hvilken lovgivning det er, foreslås å implementeres i en forskrift.
Utredningens forslag om å kun inkludere EU-rettsaktene som er omfattet av direktivet, og liste opp disse i tilhørende forskrift, vil etter YS’ syn gjøre det meget vanskelig å forstå når man er omfattet av regelverket og kan virke avskrekkende for potensielle varslere. Det er ikke rimelig å legge til grunn at den enkelte varsler må ha god nok kjennskap til EUs forskjellige rettsakter, EØS-avtalens del II, III og IV, og hvilke “ bestemmer i lov eller forskrift som gjennomfører forpliktelser etter EØS-avtalen som nevnt i forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsens tredje ledd ”, til å kunne vurdere om vedkommende tror varselet vil falle innenfor eller utenfor lovens virkeområde.
Som utredningen viser, har både Danmark og sverige valgt å også inkludere overtredelser av andre deler av EU-retten og nasjonal rett, samt andre alvorlige forhold. Begrunnelsen for dette er at en avgrensing i tråd med direktivet vil gjøre det vanskelig for både varsler og varslingskanal å vurdere om varselet var omfattet av loven. Og at en minimumsløsning kunne medføre at relevante varsler om alvorlige forhold ikke ble meldt inn, og dermed ikke avdekket. Det samme gjør seg gjeldende i Norge, om ikke i enda større grad på grunn av EØS-avtalen.
YS mener derfor at også varsler om " alvorlige brudd på øvrig EØS-rett og norsk rett samt andre alvorlige forhold" bør omfattes av loven, etter mønster av dansk implementering. I tillegg bør som nevnt over særreglene for varsling etter Arbeidsmiljølovens kapittel 2A beholdes. Kriteriene «alvorlige» lovovertredelser og «alvorlige» forhold, innebærer at de forhold det varsles om normalt må være i offentlighetens interesse. Opplysninger om straffbare forhold, grove eller gjentatte overtredelser av lovgivningen eller alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper vil normalt være omfattet. Motsatt vil varsler om eget ansettelsesforhold eller interne retningslinjer i virksomheten som utgangspunktet falle utenfor lovens anvendelsesområde. Dermed vil varlingsloven fortsatt ha et snevrere virkeområde enn Arbeidsmiljølovens bestemmelser om “kritikkverdige forhold”.
Utredningen tar til orde for at det opprettes én kompetent myndighet som får ansvaret for å ta imot og følge opp varsler.
Dette støttes av YS. Én sentral varslingskanal vil gjøre det enklere for varslere å finne riktig kanal. Én sentral kanal vil også være bedre rustet til å oppfylle kravene direktivet stiller. Dersom det ikke skal opprettes en ny myndighet, mener YS at Arbeidstilsynet er den mest naturlige eksisterende myndigheten. Uavhengig av hvilken myndighet det blir, er det viktig at denne er synlig og tilgjengelig. Det er også avgjørende at en slik ansvarlig myndighet tilføres tilstrekkelige ressurser til å håndtere innkommende varsler, og at kanalen er uavhengig og tillitsvekkende.
YS har tidligere også tatt til orde for at det bør opprettes en nasjonalt varslingsombud, der varsler, omvarslede og andre relevante som tillitsvalgt og verneombud, kan henvende seg for å få veiledning og støtte. Dette mener vi fortsatt er aktuelt. Det vil kunne bidra til at flere varsler, og være en viktig aktør for råd og veiledning til aktører som skal håndtere interne varsler.
Formålet med informasjonsplikten er å sette potensielle varslere i stand til å treffe en informert beslutning om hvorvidt og hvordan det skal varsles. Det skal oppfordres til at varsling bør skje internt der interne varslingskanaler kan imøtegå varselet effektivt, og det ikke er fare for gjengjeldelse.
Forslaget til lovtekst om Informasjons- og dokumentasjonsplikt (§12) stiller likevel kun krav til at virksomheter stiller opplysninger om prosedyrer for varsling tilgjengelig for sine arbeidstakere. Lovteksten stiller ikke krav til at andre enn bedriftens egne ansatte skal ha disse opplysningene. De nye reglene gjelder derimot for flere enn bedriftens egne ansatte, deriblant selvstendig næringsdrivende, ansatte i underleverandører, personer som ikke enda har påbegynt sitt arbeidsforhold osv. For å oppfylle direktivet må virksomhetene pålegges å gjøre informasjon om varslingskanaler tilgjengelig for alle de gruppene som kan varsle etter direktivet.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS
Lin Andrea Gulbrandsen
Samfunnspolitisk rådgiver