Høring – forskrifter om gjennomføring av deling av fylker og Ålesund kommune
Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt utkast til forskrifter om gjennomføringen av deling av henholdsvis Ålesund kommune, Viken fylke, Vestfold og Telemark fylke og Troms og Finnmark fylke på høring. Nedenfor følger Samfunnsbedriftenes innspill.
Om Samfunnsbedriftene
Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter som i all hovedsak er i offentlig eierskap, og som har til felles at de leverer viktige samfunnstjenester. Vi har nærmere 600 medlemmer som leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet innen blant annet energi, avfall, brann/redning, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel og helse.
Vi har medlemmer over hele Norge, og vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling, samt bære- og konkurransekraft i hele landet.
Om interkommunalt samarbeid
Samfunnsbedriftene har ingen sterke meninger om deling og sammenslåing av kommuner og fylker. Vårt hovedanliggende er at norske innbyggere og næringsliv skal ha lik tilgang til gode, effektive og bærekraftige kommunale tjenester over hele landet.
Den geografiske inndelingen har vist at norske kommuner og fylker støter på en rekke utfordringer. På den ene siden får kommuner og fylkeskommuner stadig flere og mer komplekse oppgaver, enten det er innen vann, avløp, energi, avfall, havn, helse, skole, beredskap, samferdsel eller andre oppgaver. På den andre siden vet vi at det ikke finnes noen naturlige kommune- og fylkesgrenser som er optimale for alle de ulike tjenester som norske kommuner og fylkeskommuner skal levere nå og i framtiden. Det som er et naturlig avgrenset område for avfallstjenester, er nødvendigvis ikke det for et krisesenter eller en brann- og redningstjeneste. Vi er derfor opptatt av at kommuner og fylker samarbeider mer innen de ulike sektorene.
Noen tjenester løses erfaringsmessig best når de organiseres internt i den enkelte kommune. Det kan for eksempel være skole, eldreomsorg og barnevern. Vi tror likevel at slike etater kan ha god nytte av å koordinere eller samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser, enten det er faglig utveksling, felles digitale løsninger eller utnyttelse av hverandres innovasjoner.
Andre tjenester løses erfaringsmessig best ved mer formelle samarbeid mellom kommuner og fylker. Det kan for eksempel være tekniske tjenester som avfall, brann/redning og vann/avløp. Her kan kommunene tjene mye på økt samarbeid, og ofte kan det gjøres gjennom interkommunale selskaper (IKS) eller felles aksjeselskaper. For eksempel vet vi fra Danmark at vann- og avløpstjenester kan løses godt ved å se helhetlig på naturlige vannområder i tilknytning til elver og vassdrag, snarere enn kommunegrenser . Innen brann/redning har vi god erfaring med IKS, hvor mange kommuner går sammen for å dekke et større område. Det gir fortsatt lokal beredskap og kort vei fra brannstasjon til brann, ulykker og andre hendelser, men det gir samtidig rom for heltidsstillinger for sentrale roller som brannsjef, forebyggingssjef og beredskapssjef. Dermed får man en god desentralisert tjeneste som er bedre og mer effektivt organisert.
Etablering av IKS og andre felles kommunale selskaper gir stordriftsfordeler, innovasjon og mer bærekraftige tjenester. Slike selskaper får større fagmiljøer, og blir derved et attraktivt kompetansemiljø for arbeidstakere. Det er et viktig poeng når vi vet at 4 av 10 kommunale selskaper sier at de mangler nødvendig kompetanse, og at 5 av 10 sier at det er vanskelig å rekruttere ansatte med relevant kompetanse (Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse 2022) . Selskapene vil også ofte ha flere faglige og økonomiske ressurser til samarbeid på tvers av fagområder. De siste årene har vi sett en rekke eksempler på kommuner som ikke klarer å levere lovpålagte tjenester til innbyggere og næringsliv. I slike tilfeller mener vi det må være en selvfølge at kommunene søker samarbeid i langt større grad.
Samfunnsbedriftene er overbevist om at de fleste kommuner og fylker i Norge kan tjene mye på ulike samarbeid på tvers av grensene – uavhengig av geografisk størrelse. Dette underbygges ved at store byer som Oslo, Bergen og Trondheim deltar i mange interkommunale samarbeid. Faktisk ligger en by som Stavanger på toppen av «samarbeidslisten» med sitt eierskap i hele ti IKS.
Samfunnsbedriftene gikk gjennom samtlige norske IKS våren 2022 ( Samfunnsbedriftenes IKS-undersøkelse 2022) . Der går det fram at interkommunale samarbeid varierer svært mye mellom landsdelene. Samtlige norske kommuner har eierskap i minst ett av de totalt 225 interkommunale selskapene. Flest samarbeid har Tønsberg, Porsgrunn og nevnte Stavanger, med sine ti eierskap. I den andre enden av skalaen er det en rekke små kommuner som bare har eierskap i ett IKS, selv om det ofte er de minste kommunene som kan ha mest å hente på samarbeid. Kommuner i vest og nord har færrest IKS-eierskap, mens kommuner i sør, øst og midt har flest. I Vestfold og Telemark har kommunene i gjennomsnitt sju IKS-eierskap per kommune, mens Nordland bare har to. Gjennomsnittet for hele landet er eierskap i 4,6 IKS.
Om oppsplitting av kommuner og fylker
Det er varslet at Ålesund kommune, Viken fylke, Vestfold og Telemark fylke og Troms og Finnmark fylke skal deles opp. Både Viken fylke og Vestfold og Telemark fylke har kommuner som i stor grad samarbeider med sine naboer. Troms og Finnmark kommer imidlertid langt ned på listen over interkommunale samarbeid (3,7 IKS-eierskap per kommune). Ålesund kommune har i dag eierskap i tre IKS.
Når sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner skal deles opp, tror vi det er spesielt viktig å se på hvordan de nye enhetene samarbeider med sine naboer for å sikre gode kommunale tjenester. Spesielt de mindre kommunene som nå forlater Ålesund, kan tenkes å få utfordringer hvis de skal levere tjenester uten å samarbeide med andre. Det er viktig at deling av kommuner og fylkeskommuner ikke fører til et dårligere tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv, og dette tror vi er svært viktig å følge opp. I tillegg finnes det en rekke kommunale selskaper som har tilpasset seg en ny struktur siden sammenslåingen. Samfunnsbedriftene mener det er viktig at oppsplittingen ikke skal få noen negative konsekvenser for disse selskapene.
Vi tror at norske kommuner kjenner sin geografi best selv, og derfor burde ha de besteforutsetninger for å vurdere hvilke samarbeid som kan være aktuelle. Samtidig tror vi det er svært varierende kunnskap om hvordan felles selskaper etableres og driftes for å sikre god eierstyring og demokratisk kontroll. Vi mener derfor at myndighetene generelt burde oppfordre kommuner til å samarbeide i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Ved endringer av kommune- og fylkesgrenser, slik vi nå står overfor, tror vi det er spesielt viktig at myndighetene bidrar med både kunnskap og hjelp slik at de nye kommunene og fylkene kan levere både bedre, mer effektive og bærekraftige kommunale tjenester i framtiden.
Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter som er helt eller delvis eid av det offentlige, stiller vi naturligvis gjerne som samtalepartner hvis det skulle være behov for dette.
Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt utkast til forskrifter om gjennomføringen av deling av henholdsvis Ålesund kommune, Viken fylke, Vestfold og Telemark fylke og Troms og Finnmark fylke på høring. Nedenfor følger Samfunnsbedriftenes innspill.
Om Samfunnsbedriftene
Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter som i all hovedsak er i offentlig eierskap, og som har til felles at de leverer viktige samfunnstjenester. Vi har nærmere 600 medlemmer som leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet innen blant annet energi, avfall, brann/redning, havn, vann/avløp, økonomi, kultur, samferdsel og helse.
Vi har medlemmer over hele Norge, og vi er særlig opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammevilkår som stimulerer til lokal næringsutvikling, samt bære- og konkurransekraft i hele landet.
Om interkommunalt samarbeid
Samfunnsbedriftene har ingen sterke meninger om deling og sammenslåing av kommuner og fylker. Vårt hovedanliggende er at norske innbyggere og næringsliv skal ha lik tilgang til gode, effektive og bærekraftige kommunale tjenester over hele landet.
Den geografiske inndelingen har vist at norske kommuner og fylker støter på en rekke utfordringer. På den ene siden får kommuner og fylkeskommuner stadig flere og mer komplekse oppgaver, enten det er innen vann, avløp, energi, avfall, havn, helse, skole, beredskap, samferdsel eller andre oppgaver. På den andre siden vet vi at det ikke finnes noen naturlige kommune- og fylkesgrenser som er optimale for alle de ulike tjenester som norske kommuner og fylkeskommuner skal levere nå og i framtiden. Det som er et naturlig avgrenset område for avfallstjenester, er nødvendigvis ikke det for et krisesenter eller en brann- og redningstjeneste. Vi er derfor opptatt av at kommuner og fylker samarbeider mer innen de ulike sektorene.
Noen tjenester løses erfaringsmessig best når de organiseres internt i den enkelte kommune. Det kan for eksempel være skole, eldreomsorg og barnevern. Vi tror likevel at slike etater kan ha god nytte av å koordinere eller samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser, enten det er faglig utveksling, felles digitale løsninger eller utnyttelse av hverandres innovasjoner.
Andre tjenester løses erfaringsmessig best ved mer formelle samarbeid mellom kommuner og fylker. Det kan for eksempel være tekniske tjenester som avfall, brann/redning og vann/avløp. Her kan kommunene tjene mye på økt samarbeid, og ofte kan det gjøres gjennom interkommunale selskaper (IKS) eller felles aksjeselskaper. For eksempel vet vi fra Danmark at vann- og avløpstjenester kan løses godt ved å se helhetlig på naturlige vannområder i tilknytning til elver og vassdrag, snarere enn kommunegrenser . Innen brann/redning har vi god erfaring med IKS, hvor mange kommuner går sammen for å dekke et større område. Det gir fortsatt lokal beredskap og kort vei fra brannstasjon til brann, ulykker og andre hendelser, men det gir samtidig rom for heltidsstillinger for sentrale roller som brannsjef, forebyggingssjef og beredskapssjef. Dermed får man en god desentralisert tjeneste som er bedre og mer effektivt organisert.
Etablering av IKS og andre felles kommunale selskaper gir stordriftsfordeler, innovasjon og mer bærekraftige tjenester. Slike selskaper får større fagmiljøer, og blir derved et attraktivt kompetansemiljø for arbeidstakere. Det er et viktig poeng når vi vet at 4 av 10 kommunale selskaper sier at de mangler nødvendig kompetanse, og at 5 av 10 sier at det er vanskelig å rekruttere ansatte med relevant kompetanse (Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse 2022) . Selskapene vil også ofte ha flere faglige og økonomiske ressurser til samarbeid på tvers av fagområder. De siste årene har vi sett en rekke eksempler på kommuner som ikke klarer å levere lovpålagte tjenester til innbyggere og næringsliv. I slike tilfeller mener vi det må være en selvfølge at kommunene søker samarbeid i langt større grad.
Samfunnsbedriftene er overbevist om at de fleste kommuner og fylker i Norge kan tjene mye på ulike samarbeid på tvers av grensene – uavhengig av geografisk størrelse. Dette underbygges ved at store byer som Oslo, Bergen og Trondheim deltar i mange interkommunale samarbeid. Faktisk ligger en by som Stavanger på toppen av «samarbeidslisten» med sitt eierskap i hele ti IKS.
Samfunnsbedriftene gikk gjennom samtlige norske IKS våren 2022 ( Samfunnsbedriftenes IKS-undersøkelse 2022) . Der går det fram at interkommunale samarbeid varierer svært mye mellom landsdelene. Samtlige norske kommuner har eierskap i minst ett av de totalt 225 interkommunale selskapene. Flest samarbeid har Tønsberg, Porsgrunn og nevnte Stavanger, med sine ti eierskap. I den andre enden av skalaen er det en rekke små kommuner som bare har eierskap i ett IKS, selv om det ofte er de minste kommunene som kan ha mest å hente på samarbeid. Kommuner i vest og nord har færrest IKS-eierskap, mens kommuner i sør, øst og midt har flest. I Vestfold og Telemark har kommunene i gjennomsnitt sju IKS-eierskap per kommune, mens Nordland bare har to. Gjennomsnittet for hele landet er eierskap i 4,6 IKS.
Om oppsplitting av kommuner og fylker
Det er varslet at Ålesund kommune, Viken fylke, Vestfold og Telemark fylke og Troms og Finnmark fylke skal deles opp. Både Viken fylke og Vestfold og Telemark fylke har kommuner som i stor grad samarbeider med sine naboer. Troms og Finnmark kommer imidlertid langt ned på listen over interkommunale samarbeid (3,7 IKS-eierskap per kommune). Ålesund kommune har i dag eierskap i tre IKS.
Når sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner skal deles opp, tror vi det er spesielt viktig å se på hvordan de nye enhetene samarbeider med sine naboer for å sikre gode kommunale tjenester. Spesielt de mindre kommunene som nå forlater Ålesund, kan tenkes å få utfordringer hvis de skal levere tjenester uten å samarbeide med andre. Det er viktig at deling av kommuner og fylkeskommuner ikke fører til et dårligere tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv, og dette tror vi er svært viktig å følge opp. I tillegg finnes det en rekke kommunale selskaper som har tilpasset seg en ny struktur siden sammenslåingen. Samfunnsbedriftene mener det er viktig at oppsplittingen ikke skal få noen negative konsekvenser for disse selskapene.
Vi tror at norske kommuner kjenner sin geografi best selv, og derfor burde ha de besteforutsetninger for å vurdere hvilke samarbeid som kan være aktuelle. Samtidig tror vi det er svært varierende kunnskap om hvordan felles selskaper etableres og driftes for å sikre god eierstyring og demokratisk kontroll. Vi mener derfor at myndighetene generelt burde oppfordre kommuner til å samarbeide i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Ved endringer av kommune- og fylkesgrenser, slik vi nå står overfor, tror vi det er spesielt viktig at myndighetene bidrar med både kunnskap og hjelp slik at de nye kommunene og fylkene kan levere både bedre, mer effektive og bærekraftige kommunale tjenester i framtiden.
Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter som er helt eller delvis eid av det offentlige, stiller vi naturligvis gjerne som samtalepartner hvis det skulle være behov for dette.
Med vennlig hilsen
Øivind Brevik, adm dir
Øivind Brevik, adm dir