Som f ø lge av utfordrende v æ rforhold og operasjon i trange kystfarvann, vil enhver stopp i fremdrift (blackout) raskt kunne f å store konsekvenser, - hele å ret. Alle tiltak som kan redusere sannsynligheten for blackout vil derfor bidra til å redusere risikoen for en st ø rre ulykke. Det finnes i dag ulike frivillige klassenotasjoner, eller tilleggskrav, som er utviklet for å redusere sannsynligheten for at feil i en komponent skal eskalere til en total blackout om bord. Et krav fra myndighetenes side om at fremdriftssystemet for de passasjerskip som skal operere langs norskekysten skal designes med flere barrierer enn dagens minimumskrav, foresl å s som et tiltak. Som et minimumstiltak, b ø r slike krav innf ø res for skip som ø nsker å operere i de mest trange farvannene, og/eller n å r det er d å rlig v æ r p å utsatte strekninger. DNV har flere ulike slike notasjoner som kan tilpasses ulike design for å sikre kontinuerlig fremdrift (redundans) ved en uforutsett driftsstans i en kritisk komponent. I Da det i trange farvann ikke er tid til avbrudd i fremdriften, vil dagens krav til Safe Return to Port , som tillater en viss tid f ø r systemene skal v æ re i drift etter en hendelse, ikke v æ re tilstrekkelig. Likeledes er kravene i «Safe Return to Port» (SOLAS) kun vurdert ut fra to hendelsesscenarier, dvs. vanninntrengning som påvirker stabilitet og/eller brann ombord.
2. Bedre risikoanalyse av planlagt operasjon
Det er et identifisert et behov for bedre kompetanse hos b å de eier og mannskap om bord n å r det gjelder forst å else og gjennomf ø ring av risikoanalyse av den daglige operasjon. Mangel p å kunnskap om aktuelle farer (hazards) for ulike operasjoner, sannsynligheten for og konsekvensen av disse, gj ø r at kritiske farer kan ble utelatt i en risikoanalyse. En definert liste av alle mulige farer som skal vurderes i en risikoanalyse b ø r inn som en del av bakgrunnsdokumentasjonen for den p å krevde risikoanalysen. I tillegg b ø r kompetansen hos de som skal gjennomf ø re risikoanalysen heves gjennom oppl æ ring, guidelines og bruk av maler for å sikre en mer enhetlig analyse og resultater.
3. Standard redningsutstyr
Det er i dag ingen krav til ekstra eller oppgradert sikkerhetsutstyr for skip som opererer langs norskekysten utover det som kreves av standard SOLAS-utstyr internasjonalt. Det er kjent at det er en rekke begrensninger n å r det gjelder bruk av standard redningsutstyr i d å rlig v æ r og kulde. Det foresl å s derfor at det basert p å en grundig gjennomgang stilles ø kte krav til sikkerhetsutstyret ombord p å passasjerskip skip som skal operere langs norskekysten vinterstid, slik at utstyret fungerer som tiltenkt og at konsekvensene etter en hendelse kan reduseres ned mot hva som er akseptabelt internasjonalt.
Generelt burde rapportens anbefalinger vært gruppert etter sannsynlighetsreduserende eller konsekvensreduserende tiltak, med tilhørende kostnadsanslag. Basert på utvalgets innsikt i de ulike tiltakene etter utredningen, så burde tiltakene vært prioritert etter nytteverdi for å lette det videre arbeidet med implementering.
2. Bedre risikoanalyse av planlagt operasjon
Det er et identifisert et behov for bedre kompetanse hos b å de eier og mannskap om bord n å r det gjelder forst å else og gjennomf ø ring av risikoanalyse av den daglige operasjon. Mangel p å kunnskap om aktuelle farer (hazards) for ulike operasjoner, sannsynligheten for og konsekvensen av disse, gj ø r at kritiske farer kan ble utelatt i en risikoanalyse. En definert liste av alle mulige farer som skal vurderes i en risikoanalyse b ø r inn som en del av bakgrunnsdokumentasjonen for den p å krevde risikoanalysen. I tillegg b ø r kompetansen hos de som skal gjennomf ø re risikoanalysen heves gjennom oppl æ ring, guidelines og bruk av maler for å sikre en mer enhetlig analyse og resultater.
3. Standard redningsutstyr
Det er i dag ingen krav til ekstra eller oppgradert sikkerhetsutstyr for skip som opererer langs norskekysten utover det som kreves av standard SOLAS-utstyr internasjonalt. Det er kjent at det er en rekke begrensninger n å r det gjelder bruk av standard redningsutstyr i d å rlig v æ r og kulde. Det foresl å s derfor at det basert p å en grundig gjennomgang stilles ø kte krav til sikkerhetsutstyret ombord p å passasjerskip skip som skal operere langs norskekysten vinterstid, slik at utstyret fungerer som tiltenkt og at konsekvensene etter en hendelse kan reduseres ned mot hva som er akseptabelt internasjonalt.
Generelt burde rapportens anbefalinger vært gruppert etter sannsynlighetsreduserende eller konsekvensreduserende tiltak, med tilhørende kostnadsanslag. Basert på utvalgets innsikt i de ulike tiltakene etter utredningen, så burde tiltakene vært prioritert etter nytteverdi for å lette det videre arbeidet med implementering.