Dato: 09.09.2022 Bergen brannvesen ivaretar ledelsen og den daglige driften av de to interkommunale samarbeidene Vest brann- og redningsregion og IUA Bergen region. Nærmere om Vest brann- og redningsregion Vest brann- og redningsregion er et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i de 18 kommunene Askøy, Austevoll, Bergen, Bjørnafjorden, Bømlo, Eidfjord, Fitjar, Kvam, Kvinnherad, Osterøy, Samnanger, Stord, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden i bergensregionen. Over 488 000 innbyggere bor i disse kommunene. Dette utgjør over 92 % av befolkningen i regionen. Gjennom samarbeidet er det etablert faglige nettverk, regional innsats- og lederstøtte, overordnede plandokumenter og felles kvalitetsstandarder. Hovedhensikten med samarbeidet er å skape en tryggere hverdag for innbyggerne gjennom et formelt og strukturert nettverk for deling av kunnskap og erfaring. Nærmere om IUA Bergen region IUA Bergen region er et av landets 32 interkommunale utvalg mot akutt forurensning som skal ivareta deltakerkommunenes forskriftsfestede plikt til å samarbeide om beredskap mot akutt forurensning. Følgende 20 kommuner deltar i IUA Bergen region: Alver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Eidfjord, Fedje, Gulen, Hyllestad, Kvam, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Samnanger, Solund, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. Vi vil berømme Justis- og beredskapsdepartementet for å ha satt søkelyset på sjøsikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer knyttet til cruisetrafikken i norske farvann og tilgrensende havområder. Disse utfordringene berører både Vest brann- og redningsregion og IUA Bergen region. Denne høringsuttalelsen avgis derfor på vegne av begge samarbeidene. Høringsuttalelsen dreier seg i stor grad om den operative håndteringsevnen innen brann- og redningsberedskapen og beredskapen mot akutt forurensning. Regionale samarbeid er av uvurderlig betydning innen brann- og redningsberedskap og beredskap mot akutt forurensning. Mange kommuner har svært begrensede ressurser. Deltakelse i regionale samarbeid sikrer forutsigbarhet rundt håndteringen av større og komplekse hendelser. Det enkelte brann- og redningsvesen vil gjennom deltakelse i regionalt samarbeid kunne frigjøre ressurser som kan brukes til å styrke den lokale grunnberedskapen. Utvalget mener at Justis- og beredskapsdepartementet bør utrede om den geografiske dekningen og operative anvendelsen til redningsinnsats til sjøs (RITS) er god nok. Videre har utvalget tatt til orde for at det bør vurderes om RITS K-ordningen skal inngå ved alle RITS-lokalitetene, ikke bare ved Oslo brann- og redningsetat og Bergen brannvesen slik det er i dag. Vi mener det vil være uheldig med en ytterligere geografisk spredning av RITS- og RITS K-tjenesten. Dette er spesialiserte tjenester som krever mengdetrening for at mannskapene skal kunne gjøre en god og forsvarlig innsats. Etter vårt syn vil det være bedre både med tanke på mannskapenes sikkerhet og samfunnsøkonomiske hensyn å styrke kapasitetene ved de eksisterende RITS-lokalitetene slik at de får bedre rammebetingelser for å heve sin kompetanse gjennom kurs og treninger samt å fornye utstyr. Ved å etablere gode og pålitelige transportløsninger, vil dagens kapable RITS-styrker raskt kunne gå i innsats nær sagt hvor som helst langs kysten. Da det nederlandsregistrerte lasteskipet «EEMSLIFT HENDRIKA» kom i havsnød på Stadhavet i april 2021, ble det etter hvert besluttet å gjennomføre nødslep. Besetningen hadde da forlatt fartøyet. Utenlandske bergingseksperter ble engasjert. Med nødvendig opplæring og etter forutgående risikovurdering vil det sannsynligvis la seg gjøre å bruke RITS-styrker også i slike situasjoner, for eksempel til å sette fast sleper om bord på forlatte fartøy. Vi innser at det vil være krevende å gjennomføre fullskala evakueringsøvelser der passasjerer er involvert. Like fullt er dette en øvelsesform som er viktig for å avdekke svakheter og begrensninger både om bord og på land. Som supplement til slike øvelser vil det etter vår oppfatning være fornuftig å gjennomføre tabletopøvelser med rederi, forsikringsselskap, Hovedredningssentralen og de tre nødetatene som sentrale deltakere. Effektive øvelser krever god planlegging og koordinering. Da er det nødvendig at også brann- og redningsetatene involveres i tilstrekkelig grad. Mange av cruiseskipene som seiler langs norskekysten har flere personer om bord enn det bor i mange av kommunene de seiler forbi. Evakuering av et stort cruiseskip kan by på svært store utfordringer for mange kystkommuner. Det vil ikke være rimelig å kreve at kommunene på egen hånd skal innrette seg for å håndtere slike situasjoner. Staten må ta ansvar for å koordinere et mottaksapparat i nært samarbeid med kystkommunene. Vi regner med at NOU 2022:1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder følges opp med konkrete og realiserbare tiltakspakker. I den sammenheng vil vi påpeke at vi i vår region har betydelig kompetanse både innen forebygging og håndtering av uønskede hendelser av maritim karakter. Vi stiller oss gjerne til disposisjon i det videre arbeidet. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
