Høringsinnspill til NOU 2022:1 Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder
«Det er snart tre år siden nestenulykken med Viking Sky på Hustadvika. Hendelsen endte bra, men kunne ha blitt en katastrofe om skipet hadde gått på grunn. Dette var bakgrunnen for at Cruiseutvalget ble nedsatt.
Sannsynligheten for en alvorlig hendelse med cruiseskip i Norge er heldigvis ikke høy, men konsekvensene kan bli enorme når ulykken først er ute. Det er umulig å dimensjonere en beredskap som tar høyde for en verstefallshendelse med et cruiseskip.
Skjer det en alvorlig ulykke med et stort cruiseskip, vil vi få mange skadde og omkomne. Derfor må den samlede risikoen ved cruisetrafikk reduseres.»
Slik åpner forordet til utredningen, Viking Sky-hendelsen omtales gjennom rapporten, og nestenulykken ble en vekker fordi den avdekket svakheter i beredskapen.
Viking er glad for at hendelsen endte godt, og takknemlig for den innsatsen som ble gjort av frivillige, lokalsamfunn, offentlige distanser, mannskap og passasjerer.
Viking har sterkt fokus på sikkerhet og har trukket ytterligere lærdom av hendelsen. Utvalget foreslår 66 tiltak for å sikre tryggere cruise langs Fastlands-Norge og rundt Svalbard. På mange områder ligger også Vikings beredskap i forkant av tiltakene som foreslås.
Viking vil i det følgende komme med innspill på de områdene vi har synspunkter eller kunnskap som kan være relevant.
Utvalget mener norske myndigheter må ha en helhetlig nasjonal plan for cruise, og at norske myndigheter må samordne seg bedre. Utvalget anbefaler at myndighetene har en helhetlig tilnærming til cruisenæringen, der sikkerhet, beredskap og redning får en sentral plass.
Viking støtter dette.
Utvalget foreslår å innføre restriksjoner på trafikk i territorialfarvannet for skip over 150 meter under gitte værforhold som vindhastighet eller bølgehøyde, i gitte tidsperioder, innenfor mer presist avgrensede områder, eller en kombinasjon av disse. Viking merker seg også at utvalgets flertall foreslår passasjerrestriksjoner for skip som seiler til Svalbard på 500-750 personer.
Slike krav vil eksempelvis ramme Vikings skip, som har passasjerer og besetning på inntil 1500 personer og skip med lengder over 150 meter. Viking savner en god begrunnelse for forslagene, og vi kan ikke finne en begrunnelse verken hos utvalget eller i underliggende rapporter for hvorfor akkurat dette antallet personer er valgt. Utvalget innrømmer imidlertid at «[d]et er utfordrende å identifisere en absolutt antallsgrense for personer om bord i cruiseskip som ferdes i territorialfarvannet ved Svalbard, basert på rene sjøsikkerhets- og beredskapsmessige vurderinger.»
Så vidt vi kan forstå ser tallet ut til å basere seg på både en antatt sammenheng mellom skipslengde og passasjerantall, og en konkret ulykke der 768 personer ble tatt om bord hos skip som kom til unnsetning, samt hurtigruteskipenes kapasitet. Vurderingen er i Cruiseutvalget NOU 2022:1 omtalt under kapitlet Nærmere om Svalbard og andre arktiske deler av norsk redningsansvarsområde på side 80 i utredningen.
Forslaget er et flertallsforslag, hvor dette flertallet mener det bør settes en begrensning på antall personer om bord for cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard i størrelsesorden 500–750, mens et mindretall i utvalget er imot å angi en slik grense.
Flertallet begrunner sitt standpunkt med de svært begrensede rednings- og helseressursene på Svalbard, og at en modell med å kombinere skipsstørrelse med vær- og isparametere ikke vil være tilstrekkelig. Flertallet mener det både vil være utfordrende å sette håndhevbare grenser for disse parameterne, samt at både vær- og isforhold kan endre seg raskt og uforutsigbart.
Mindretallet på sin side påpeker at «polarkodens målsetning er å kompensere for den økte risikoen i polare farvann, herunder Svalbard, sammenlignet med andre farvann. Dette betyr at skipene i utgangspunktet skal ha omtrent samme risikoprofil i begge områder. Mindretallet mener derfor det vil være mer forholdsmessig og treffsikkert å innrette tiltaket etter samme prinsipp som foreslås ved fastlandet. Det vil si at begrensningene baseres på skipsstørrelse eller personer om bord i kombinasjon med forhold som årstid, vind, bølger eller is.»
Viking vil påpeke at årstid og værforhold er relevant med hensyn til risiko, men et større skip vil kunne ha bedre evne til å takle uvær og høy sjø. Viking mener dessuten andre egenskaper ved skipet, som doble skrog, tekniske sikkerhetsinnstallasjoner og om hvovidt fartøyet er bygget og utrustet iht SOLAS’ krav om Safe Return to Port , også vil ha betydning for passasjerer og besetningens trygghet.
Vi mener videre at enkeltanløp av cruiseskip til Longyearbyen Havn i forbindelse med seilaser mellom Island og Norge ikke bør underlegges samme restriksjoner som Svalbard baserte cruise over lengre tid, eller til og med sesongmessing, i øygruppenViking finner også grunn til å kommentere analysen i Menons rapport som ligger til grunn for NOU 2022:2 i digitalt vedlegg, hvor det står følgende (s21):
«Cruiseskip over 150 meter har typisk mer enn 500 passasjerer om bord. I en situasjon hvor et cruiseskip under voldsomme vind- og bølgeforhold enten driver på land eller treffer et skjær, er det rimelig å anta at det ikke vil legge seg «pent» på grunnen, men at de kraftige kreftene fra havet vil føre til at det ligger og slår. I et tilfelle der et cruiseskip driver på grunn i et av begrensningsområdene under de nevnte værforholdene antas det derfor at skipet vil få store skader, og at det er høy sannsynlighet for at skipet vil miste stabilitet, kantre og synke. Følgelig antas det også at det vil forekomme et vesentlig antall dødsfall og personskader, samt at skipet vil være å regne som et totaltap, skulle en slik ulykke inntreffe. I analysen antas derfor følgende for et cruiseskip som driver på grunn under de nevnte værforholdene:
De ovennevnte antagelsene tar utgangspunkt i et konservativt scenario der man forventer at en del av passasjerene vil kunne reddes, og antall omkomne i et slikt scenario kan også være høyere. Basert på disse antagelsene, gjennomsnittlig antall passasjerer om bord, gjennomsnittlig alder på skipene og anslag på nybyggkostnader for cruiseskip i ulike størrelser har vi anslått forventede konsekvenser som følge av en drivende grunnstøtingsulykke i disse områdene. Tabellen under viser forventet antall omkomne, personskader og reparasjonskostnader gitt at man har en hendelse med slike konsekvenser.
Viking mener forutsetningene for analysen som gir så dramatiske utslag for store skip er mangelfullt begrunnet og tegner en ekstremsituasjon som det er særdeles lav sannsynlighet for at skal inntreffe med større, sjødyktige cruiseskip.
Vi vil forøvring legge til at våre fartøy er sertifisert for seilas verden over.
Utvalget foreslår at tilgangen på datoer og informasjon skal forbedres ved å styrke Kartverkets kapasitet til kartlegging og sjøkartproduksjon, bedre kartlegging og bruk av informasjon om bunnforhold, Meteorologisk institutt må utarbeide iskart hver dag i uken og at norske myndigheter må sørge for at offisiell informasjon til cruisenæringen vises på en enkelt nettside eller nedlastingstjeneste.
Viking støtter denne anbefalingen.
Under Viking Sky-hendelsen kom det frem at begrensninger i kommunikasjonsdekningen innebar at Hovedredningssentralen ikke kunne kommunisere direkte med alle helikoptrene i aksjon. Dette gjorde det utfordrende å få oversikt over luftaktiviteten og lede koordineringen av helikoptrene.
Utvalget foreslår at norske myndigheter aktivt utnytter mulighetene satellittbasert bredbåndsutbygging i nordområdene gir for å levere nye forsvarlige tjenester innen maritim sikkerhet, beredskap og redning. Utvalget mener Kystverket bør vurdere om det er mulig å bruke AIS-basestasjonene under etableringen på Svalbard som plattform for en VHF-beredskapstjeneste for øygruppen. Videre mener utvalget regjeringen bør sørge for nødvendig luftfartsdekning for hele landet.
Viking stiller seg bak disse forslagene.
Det foreslås kompetansekrav for mannskap, for eksempel krav om at alle dekks- og maskinoffiserer på passasjerskip som opererer på Svalbard må ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs basert på polarkoden. Utvalget foreslår at cruisenæringen i samarbeid med norske myndigheter bør utvikle krav som sikrer at skipsfører og vakthavende på passasjerskip med mer enn 100 passasjerer, som seiler i vintersesongen langs fastlandskysten, skal ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs basert på polarkoden.
Utvalget mener også norske myndigheter bør sørge for at selskaper som opererer i områder med begrenset redningskapasitet tilbys kurs og opplæring i ledende redningsoperasjoner til sjøs, såkalte koordinatorkurs on-scene.
Viking stiller seg i utgangspunktet bak disse forslagene, men mener det må taes med at polarkoden ble utviklet for sikre tryggere seilas i farvann med is Det er ikke is langs norskekysten.
Utvalget foreslår at Norge arbeider gjennom IMO for å få et mer formålstjenlig krav til øvelser, slik at samarbeidsplan for søk og redning blir øvd hyppig nok også i norsk redningsansvarsområde. Utvalget foreslår videre at Norge skal arbeide for å oppnå mer hensiktsmessig krav til øvelser, slik at samarbeidsplanen for søk og redning praktiseres ofte nok også i Norsk redningsansvarsområde, og jobbe for at det internasjonale registeret for samarbeidsplan for søk og redning oppdateres og er nedlastbart for redningssentre.
Viking støtter disse forslagene.
Utvalget anbefaler at Norge skal jobbe gjennom IMO for å innføre krav om
Viking støtter disse forslagene, besitter redundant fremdriftsmaskineri, og praktiserer allerede sikker operasjonsmodus i kystnære farvann.
Viking synes belønning av rederier som bruker skip med dokumenterbar redundans i fremdriftsmaskineriet, slik utvalget foreslår, er en god idé.
Viking støtter at cruisenæringen og aktuelle myndigheter gjennomfører flere øvelser med nødslep av cruisefartøy, og at ulike løsninger for nødslep bør utredes nærmere, inklusiv landbaserte depoter, og nasjonale krav.
Videre foreslår utvalget at:
Viking støtter disse initiativene. Viking er allerede i front når det gjelder å ta i bruk ny og sikrere teknologi for livbåter og redningsutstyr fordi vi setter mannskap og passasjerers sikkerhet svært høyt.
Utvalget foreslår krav om umiddelbar rapportering av alle endringer som kan påvirke cruiseskipets automatiske posisjonsrapportering eller operative evne. Det foreslås at norske myndigheter bør prioritere arbeidet med å automatisere flere av prosessene knyttet til overvåking og rapportering av cruisetrafikken, og at norske myndigheter styrker sjøtrafikksentraltjenesten gjennom utvidelser av tjenesteområder og etableringer av nye. Det foreslås også påbud om at alle fartøy som frakter passasjerer skal ha automatisk identifikasjonssystem (AIS) i funksjon om bord.
Viking støtter disse forslagene, og har AIS i funksjon om bord på våre skip.
Utvalget anbefaler at Kystverket videreutvikler Felles ressursregister slik at beredskapskapasiteter til cruiseskip fremkommer bedre enn i dag, samt sørger for at sleperessurser registreres i registeret.
Videre foreslås det at Kystverket utvikler funksjonaliteten i tjenesten Sporing og samhandling, slik at flere aktører i en beredskaps- søk- og redningshendelse kan gis tilgang. Justis- og beredskapsdepartementet bør utrede om den geografiske dekningen og den operative anvendelsen til redningsinnsats til sjøs (RITS) er god nok, samt sikre at Sivilforsvaret gis mulighet og ressurser til å yte bistand på Svalbard ved alvorlige sivile hendelser på øygruppen.
Viking støtter disse tiltakene.
Utvalget mener norske myndigheter bør utrede felles plattformer for digital kommunikasjon også ved hendelser til sjøs, og at hovedredningssentralens og Avinors arbeid med konsept for luftkoordinering intensiveres.
Utvalget mener også norske myndigheter i samarbeid med cruisenæringen bør utrede en teknologisk løsning for passasjerlister og lister over evakuerte, og at norske myndigheter bør vurdere strengere krav til medisinsk behandlingskapasitet om bord på store cruiseskip.
Viking stiller seg positiv til utarbeidelse av teknologisk løsning i samarbeid med norske myndigheter.
Viking mener i likhet med utvalget det er viktig at myndighetene sikrer effektiv drivstofforsyning til luftfartøy ved masseredningsoperasjoner knyttet til cruiseskiphendelser og at det er tilstrekkelige ressurser til å håndtere kommunikasjons- og informasjonsdelingen som kreves ved masseredningsoperasjoner.
Utover dette har Viking ikke ytterligere merknader.
Exe. Director – Port Operations and Government Relations
«Det er snart tre år siden nestenulykken med Viking Sky på Hustadvika. Hendelsen endte bra, men kunne ha blitt en katastrofe om skipet hadde gått på grunn. Dette var bakgrunnen for at Cruiseutvalget ble nedsatt.
Sannsynligheten for en alvorlig hendelse med cruiseskip i Norge er heldigvis ikke høy, men konsekvensene kan bli enorme når ulykken først er ute. Det er umulig å dimensjonere en beredskap som tar høyde for en verstefallshendelse med et cruiseskip.
Skjer det en alvorlig ulykke med et stort cruiseskip, vil vi få mange skadde og omkomne. Derfor må den samlede risikoen ved cruisetrafikk reduseres.»
Slik åpner forordet til utredningen, Viking Sky-hendelsen omtales gjennom rapporten, og nestenulykken ble en vekker fordi den avdekket svakheter i beredskapen.
Viking er glad for at hendelsen endte godt, og takknemlig for den innsatsen som ble gjort av frivillige, lokalsamfunn, offentlige distanser, mannskap og passasjerer.
Viking har sterkt fokus på sikkerhet og har trukket ytterligere lærdom av hendelsen. Utvalget foreslår 66 tiltak for å sikre tryggere cruise langs Fastlands-Norge og rundt Svalbard. På mange områder ligger også Vikings beredskap i forkant av tiltakene som foreslås.
Viking vil i det følgende komme med innspill på de områdene vi har synspunkter eller kunnskap som kan være relevant.
Utvalget mener norske myndigheter må ha en helhetlig nasjonal plan for cruise, og at norske myndigheter må samordne seg bedre. Utvalget anbefaler at myndighetene har en helhetlig tilnærming til cruisenæringen, der sikkerhet, beredskap og redning får en sentral plass.
Viking støtter dette.
Utvalget foreslår å innføre restriksjoner på trafikk i territorialfarvannet for skip over 150 meter under gitte værforhold som vindhastighet eller bølgehøyde, i gitte tidsperioder, innenfor mer presist avgrensede områder, eller en kombinasjon av disse. Viking merker seg også at utvalgets flertall foreslår passasjerrestriksjoner for skip som seiler til Svalbard på 500-750 personer.
Slike krav vil eksempelvis ramme Vikings skip, som har passasjerer og besetning på inntil 1500 personer og skip med lengder over 150 meter. Viking savner en god begrunnelse for forslagene, og vi kan ikke finne en begrunnelse verken hos utvalget eller i underliggende rapporter for hvorfor akkurat dette antallet personer er valgt. Utvalget innrømmer imidlertid at «[d]et er utfordrende å identifisere en absolutt antallsgrense for personer om bord i cruiseskip som ferdes i territorialfarvannet ved Svalbard, basert på rene sjøsikkerhets- og beredskapsmessige vurderinger.»
Så vidt vi kan forstå ser tallet ut til å basere seg på både en antatt sammenheng mellom skipslengde og passasjerantall, og en konkret ulykke der 768 personer ble tatt om bord hos skip som kom til unnsetning, samt hurtigruteskipenes kapasitet. Vurderingen er i Cruiseutvalget NOU 2022:1 omtalt under kapitlet Nærmere om Svalbard og andre arktiske deler av norsk redningsansvarsområde på side 80 i utredningen.
Forslaget er et flertallsforslag, hvor dette flertallet mener det bør settes en begrensning på antall personer om bord for cruiseskip som seiler i territorialfarvannet ved Svalbard i størrelsesorden 500–750, mens et mindretall i utvalget er imot å angi en slik grense.
Flertallet begrunner sitt standpunkt med de svært begrensede rednings- og helseressursene på Svalbard, og at en modell med å kombinere skipsstørrelse med vær- og isparametere ikke vil være tilstrekkelig. Flertallet mener det både vil være utfordrende å sette håndhevbare grenser for disse parameterne, samt at både vær- og isforhold kan endre seg raskt og uforutsigbart.
Mindretallet på sin side påpeker at «polarkodens målsetning er å kompensere for den økte risikoen i polare farvann, herunder Svalbard, sammenlignet med andre farvann. Dette betyr at skipene i utgangspunktet skal ha omtrent samme risikoprofil i begge områder. Mindretallet mener derfor det vil være mer forholdsmessig og treffsikkert å innrette tiltaket etter samme prinsipp som foreslås ved fastlandet. Det vil si at begrensningene baseres på skipsstørrelse eller personer om bord i kombinasjon med forhold som årstid, vind, bølger eller is.»
Viking vil påpeke at årstid og værforhold er relevant med hensyn til risiko, men et større skip vil kunne ha bedre evne til å takle uvær og høy sjø. Viking mener dessuten andre egenskaper ved skipet, som doble skrog, tekniske sikkerhetsinnstallasjoner og om hvovidt fartøyet er bygget og utrustet iht SOLAS’ krav om Safe Return to Port , også vil ha betydning for passasjerer og besetningens trygghet.
Vi mener videre at enkeltanløp av cruiseskip til Longyearbyen Havn i forbindelse med seilaser mellom Island og Norge ikke bør underlegges samme restriksjoner som Svalbard baserte cruise over lengre tid, eller til og med sesongmessing, i øygruppenViking finner også grunn til å kommentere analysen i Menons rapport som ligger til grunn for NOU 2022:2 i digitalt vedlegg, hvor det står følgende (s21):
«Cruiseskip over 150 meter har typisk mer enn 500 passasjerer om bord. I en situasjon hvor et cruiseskip under voldsomme vind- og bølgeforhold enten driver på land eller treffer et skjær, er det rimelig å anta at det ikke vil legge seg «pent» på grunnen, men at de kraftige kreftene fra havet vil føre til at det ligger og slår. I et tilfelle der et cruiseskip driver på grunn i et av begrensningsområdene under de nevnte værforholdene antas det derfor at skipet vil få store skader, og at det er høy sannsynlighet for at skipet vil miste stabilitet, kantre og synke. Følgelig antas det også at det vil forekomme et vesentlig antall dødsfall og personskader, samt at skipet vil være å regne som et totaltap, skulle en slik ulykke inntreffe. I analysen antas derfor følgende for et cruiseskip som driver på grunn under de nevnte værforholdene:
De ovennevnte antagelsene tar utgangspunkt i et konservativt scenario der man forventer at en del av passasjerene vil kunne reddes, og antall omkomne i et slikt scenario kan også være høyere. Basert på disse antagelsene, gjennomsnittlig antall passasjerer om bord, gjennomsnittlig alder på skipene og anslag på nybyggkostnader for cruiseskip i ulike størrelser har vi anslått forventede konsekvenser som følge av en drivende grunnstøtingsulykke i disse områdene. Tabellen under viser forventet antall omkomne, personskader og reparasjonskostnader gitt at man har en hendelse med slike konsekvenser.
Viking mener forutsetningene for analysen som gir så dramatiske utslag for store skip er mangelfullt begrunnet og tegner en ekstremsituasjon som det er særdeles lav sannsynlighet for at skal inntreffe med større, sjødyktige cruiseskip.
Vi vil forøvring legge til at våre fartøy er sertifisert for seilas verden over.
Utvalget foreslår at tilgangen på datoer og informasjon skal forbedres ved å styrke Kartverkets kapasitet til kartlegging og sjøkartproduksjon, bedre kartlegging og bruk av informasjon om bunnforhold, Meteorologisk institutt må utarbeide iskart hver dag i uken og at norske myndigheter må sørge for at offisiell informasjon til cruisenæringen vises på en enkelt nettside eller nedlastingstjeneste.
Viking støtter denne anbefalingen.
Under Viking Sky-hendelsen kom det frem at begrensninger i kommunikasjonsdekningen innebar at Hovedredningssentralen ikke kunne kommunisere direkte med alle helikoptrene i aksjon. Dette gjorde det utfordrende å få oversikt over luftaktiviteten og lede koordineringen av helikoptrene.
Utvalget foreslår at norske myndigheter aktivt utnytter mulighetene satellittbasert bredbåndsutbygging i nordområdene gir for å levere nye forsvarlige tjenester innen maritim sikkerhet, beredskap og redning. Utvalget mener Kystverket bør vurdere om det er mulig å bruke AIS-basestasjonene under etableringen på Svalbard som plattform for en VHF-beredskapstjeneste for øygruppen. Videre mener utvalget regjeringen bør sørge for nødvendig luftfartsdekning for hele landet.
Viking stiller seg bak disse forslagene.
Det foreslås kompetansekrav for mannskap, for eksempel krav om at alle dekks- og maskinoffiserer på passasjerskip som opererer på Svalbard må ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs basert på polarkoden. Utvalget foreslår at cruisenæringen i samarbeid med norske myndigheter bør utvikle krav som sikrer at skipsfører og vakthavende på passasjerskip med mer enn 100 passasjerer, som seiler i vintersesongen langs fastlandskysten, skal ha grunnleggende kompetanse og tilpassede kurs basert på polarkoden.
Utvalget mener også norske myndigheter bør sørge for at selskaper som opererer i områder med begrenset redningskapasitet tilbys kurs og opplæring i ledende redningsoperasjoner til sjøs, såkalte koordinatorkurs on-scene.
Viking stiller seg i utgangspunktet bak disse forslagene, men mener det må taes med at polarkoden ble utviklet for sikre tryggere seilas i farvann med is Det er ikke is langs norskekysten.
Utvalget foreslår at Norge arbeider gjennom IMO for å få et mer formålstjenlig krav til øvelser, slik at samarbeidsplan for søk og redning blir øvd hyppig nok også i norsk redningsansvarsområde. Utvalget foreslår videre at Norge skal arbeide for å oppnå mer hensiktsmessig krav til øvelser, slik at samarbeidsplanen for søk og redning praktiseres ofte nok også i Norsk redningsansvarsområde, og jobbe for at det internasjonale registeret for samarbeidsplan for søk og redning oppdateres og er nedlastbart for redningssentre.
Viking støtter disse forslagene.
Utvalget anbefaler at Norge skal jobbe gjennom IMO for å innføre krav om
Viking støtter disse forslagene, besitter redundant fremdriftsmaskineri, og praktiserer allerede sikker operasjonsmodus i kystnære farvann.
Viking synes belønning av rederier som bruker skip med dokumenterbar redundans i fremdriftsmaskineriet, slik utvalget foreslår, er en god idé.
Viking støtter at cruisenæringen og aktuelle myndigheter gjennomfører flere øvelser med nødslep av cruisefartøy, og at ulike løsninger for nødslep bør utredes nærmere, inklusiv landbaserte depoter, og nasjonale krav.
Videre foreslår utvalget at:
Viking støtter disse initiativene. Viking er allerede i front når det gjelder å ta i bruk ny og sikrere teknologi for livbåter og redningsutstyr fordi vi setter mannskap og passasjerers sikkerhet svært høyt.
Utvalget foreslår krav om umiddelbar rapportering av alle endringer som kan påvirke cruiseskipets automatiske posisjonsrapportering eller operative evne. Det foreslås at norske myndigheter bør prioritere arbeidet med å automatisere flere av prosessene knyttet til overvåking og rapportering av cruisetrafikken, og at norske myndigheter styrker sjøtrafikksentraltjenesten gjennom utvidelser av tjenesteområder og etableringer av nye. Det foreslås også påbud om at alle fartøy som frakter passasjerer skal ha automatisk identifikasjonssystem (AIS) i funksjon om bord.
Viking støtter disse forslagene, og har AIS i funksjon om bord på våre skip.
Utvalget anbefaler at Kystverket videreutvikler Felles ressursregister slik at beredskapskapasiteter til cruiseskip fremkommer bedre enn i dag, samt sørger for at sleperessurser registreres i registeret.
Videre foreslås det at Kystverket utvikler funksjonaliteten i tjenesten Sporing og samhandling, slik at flere aktører i en beredskaps- søk- og redningshendelse kan gis tilgang. Justis- og beredskapsdepartementet bør utrede om den geografiske dekningen og den operative anvendelsen til redningsinnsats til sjøs (RITS) er god nok, samt sikre at Sivilforsvaret gis mulighet og ressurser til å yte bistand på Svalbard ved alvorlige sivile hendelser på øygruppen.
Viking støtter disse tiltakene.
Utvalget mener norske myndigheter bør utrede felles plattformer for digital kommunikasjon også ved hendelser til sjøs, og at hovedredningssentralens og Avinors arbeid med konsept for luftkoordinering intensiveres.
Utvalget mener også norske myndigheter i samarbeid med cruisenæringen bør utrede en teknologisk løsning for passasjerlister og lister over evakuerte, og at norske myndigheter bør vurdere strengere krav til medisinsk behandlingskapasitet om bord på store cruiseskip.
Viking stiller seg positiv til utarbeidelse av teknologisk løsning i samarbeid med norske myndigheter.
Viking mener i likhet med utvalget det er viktig at myndighetene sikrer effektiv drivstofforsyning til luftfartøy ved masseredningsoperasjoner knyttet til cruiseskiphendelser og at det er tilstrekkelige ressurser til å håndtere kommunikasjons- og informasjonsdelingen som kreves ved masseredningsoperasjoner.
Utover dette har Viking ikke ytterligere merknader.
Exe. Director – Port Operations and Government Relations