Årsaken til de høye kraftprisene er en sum av politiske beslutninger, som over tid har knyttet det norske strømmarkedet alt for tett opp mot det europeiske.
Her kan eksempelvis nevnes avtalene som er gjort inn mot ACER og EUs energiunion, hvor Norske myndigheter ser ut til å ha mistet både innflytelse og myndighet over vår egen kraftdisponering. I tillegg viser prisutviklingen etter desember 2020 at de siste 2 utenlandskablene/mellomlandsforbindelsene har gitt en prissmitte fra hhv England og Tyskland som ikke ser ut til å la seg reversere. Disse to kablene har økt eksport-kapasiteten med ca. 45%, og prissmitten fra enden av disse kablene er nok kommet for å bli - med mindre det tas grep for å ta tilbake kontrollen over den norske kraften.
Lave kraftpriser har vært et av de største konkurransefortrinn for bedrifter og industri i Norge. Med kraftpriser nær opp til, eller høyere enn de europeiske, har norsk næringsliv nå mistet det fortrinnet som har eksistert siden utbyggingen av norsk vannkraft startet.
Det overordnede målet bør være å komme tilbake til en situasjon hvor norsk kraft tilbys rimelig både til norsk næringsliv og til norske husholdninger.
Dersom det aller meste av kraften fortsatt skal omsettes via kraftbørsen Nord Pool, er det kanskje ingen selvfølge at man via skatteregler vil klare å tilby lavere priser for kraft som går til innenlands bruk. Skal fortrinnet reetableres, må kraften innenlands tilbys rimeligere enn den kraften som selges ut av landet.
Nå er det engang slik at de norske kraftprodusentene ikke er pålagt å selge all sin kraft via Nord Pool. I andre land er det tilfeller der kun halvparten av kraften omsettes via denne kraftbørsen. Dette er en mulighet vi i Norge bør undersøke nærmere.
Samtidig med unntak i grunnrenteskatten, bør det altså utredes hvilke muligheter det ligger i å omsette kraft for innenlands bruk i et eget marked (utenom Nord Pool). Eventuell overskuddskraft fra norske produsenter kan tilbys eksisterende spotmarked.
For at kraftprodusenene vil tilby fastprisavtaler på eksempelvis 55 øre pr./kWh må det, i tillegg til endringer i grunnrenteskatten, være et prisnivået i spotmarkedet som tilsier at langsiktige leveringsavtaler vil være regningssvarende.
Med de ekstreme spotprisene vi ser nå (500-800 øre pr./kWh), sammen med utsiktene til fortsatt ekstreme priser, er sannsynligheten liten for at kraftprodusentene kommer til å tilby lave fastpriskontrakter - selv ikke med et annet skatteregime.
Skal man finne en varig løsning på strømpris-problemet må rotårsaken finnes - og håndteres.
Her kan eksempelvis nevnes avtalene som er gjort inn mot ACER og EUs energiunion, hvor Norske myndigheter ser ut til å ha mistet både innflytelse og myndighet over vår egen kraftdisponering. I tillegg viser prisutviklingen etter desember 2020 at de siste 2 utenlandskablene/mellomlandsforbindelsene har gitt en prissmitte fra hhv England og Tyskland som ikke ser ut til å la seg reversere. Disse to kablene har økt eksport-kapasiteten med ca. 45%, og prissmitten fra enden av disse kablene er nok kommet for å bli - med mindre det tas grep for å ta tilbake kontrollen over den norske kraften.
Lave kraftpriser har vært et av de største konkurransefortrinn for bedrifter og industri i Norge. Med kraftpriser nær opp til, eller høyere enn de europeiske, har norsk næringsliv nå mistet det fortrinnet som har eksistert siden utbyggingen av norsk vannkraft startet.
Det overordnede målet bør være å komme tilbake til en situasjon hvor norsk kraft tilbys rimelig både til norsk næringsliv og til norske husholdninger.
Dersom det aller meste av kraften fortsatt skal omsettes via kraftbørsen Nord Pool, er det kanskje ingen selvfølge at man via skatteregler vil klare å tilby lavere priser for kraft som går til innenlands bruk. Skal fortrinnet reetableres, må kraften innenlands tilbys rimeligere enn den kraften som selges ut av landet.
Nå er det engang slik at de norske kraftprodusentene ikke er pålagt å selge all sin kraft via Nord Pool. I andre land er det tilfeller der kun halvparten av kraften omsettes via denne kraftbørsen. Dette er en mulighet vi i Norge bør undersøke nærmere.
Samtidig med unntak i grunnrenteskatten, bør det altså utredes hvilke muligheter det ligger i å omsette kraft for innenlands bruk i et eget marked (utenom Nord Pool). Eventuell overskuddskraft fra norske produsenter kan tilbys eksisterende spotmarked.
For at kraftprodusenene vil tilby fastprisavtaler på eksempelvis 55 øre pr./kWh må det, i tillegg til endringer i grunnrenteskatten, være et prisnivået i spotmarkedet som tilsier at langsiktige leveringsavtaler vil være regningssvarende.
Med de ekstreme spotprisene vi ser nå (500-800 øre pr./kWh), sammen med utsiktene til fortsatt ekstreme priser, er sannsynligheten liten for at kraftprodusentene kommer til å tilby lave fastpriskontrakter - selv ikke med et annet skatteregime.
Skal man finne en varig løsning på strømpris-problemet må rotårsaken finnes - og håndteres.