Statsforvalteren i Vestfold og Telemark viser til Kommunal- og distriktsdepartementets høring av forslag til ny forskrift til arveloven med høringsfrist 01.09.2022. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har et landsdekkende ansvar på regionalt nivå innenfor gravplassfeltet, og skal også blant annet bistå Barne- og familiedepartementet i arbeidet med regelverksutvikling for gravplassektoren, ref. hovedinstruksen for statsforvalteren pkt. 5.3.1.9. Barne- og familiedepartementet har orientert oss om denne høringen. Nedenfor redegjør vi for relevante regler fra gravplassloven og gir fortløpende høringsinnspill.
Høringen omfatter forhold som har med grav og tilhørende problemstillinger å gjøre. Gravplassloven § 9 har bestemmelser om hvem som kan være ansvarlig for gravferd. Ingen kan med hjemmel i gravplassloven pålegges et slikt ansvar. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for tilvist grav, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen. Det er en person og ikke enhet med organisasjonsnummer som kan være ansvarlig for grav. Den ansvarlige har blant annet plikt til å holde graven i hevd.
Alle kommunens innbyggere har lovfestet rett til fri grav. Det innebærer blant annet at tilvist grav ikke kan belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstiden er etter gravplassloven som utgangspunkt 20 år når vedtektene lokalt ikke fastsetter en lengre fredningstid. Selv om fredningstiden vil være lengre lokalt, kan det tenkes at 20 år er et hensiktsmessig tidsperspektiv for hvor lenge grav etter avdøde uten arvinger skal holdes i hevd, og følgelig hvor mye penger som skal settes av.
I kommuner med navnete minnelunder vil det kunne bli tilvist grav i minnelund. I slike tilfeller ser vi gjerne at penger for stell av grav tas inn som en del av avgift for bruk av navnet minnelund. Stell av grav i slike tilfeller foreståes da av eller er i regi av gravplassmyndigheten lokalt. Det er hensiktsmessig om slike stellutgifter kan innfortolkes i arveloven § 77 sitt uttrykk " midler til fremtidige utgifter til stell av graven ". Ved tilvisning av grav i navnet minnelund vil det være en ansvarlig for graven, ref. over, men vedkommende vil ikke ha ansvar for å følge opp noe gravminne. Da er det gravplassmyndigheten som har ansvaret for et minnesmerke.
Der avdøde ikke hadde arvinger, kan det tenkes at ingen sørger for gravferden. I et slikt tilfelle skal kommunen besørge gravferden etter gravplassloven § 9 femte ledd. For mer om hva tingretten i enkelte tilfeller har fullmakt til å disponere over av arvelaters eiendeler, se gravplassloven § 9 femte ledd. Selv om kommunen sørger for gravferden, er det ikke åpnet opp for at kommunen eller gravplassmyndigheten kan være ansvarlig for grav. Det kan imidlertid tenkes at det i fremtiden vil komme endring i regelverket ifb. § 9 femte ledd slik at kommunen og/eller gravplassmyndigheten vil kunne ha dette ansvaret.
I utkast til forskrift § 1 siste ledd siste setning følger det at departementet " kan utpeke en ansvarlig for graven og bestiller av gravstellet ". Som vi har sett over, legger ikke gravplassloven opp til at noen skal kunne pålegges å være ansvarlig for tilvist grav. Når det gjelder festede graver, se gravplassloven kapittel 3, legges det heller ikke som utgangspunkt opp til at noen skal kunne pålegges å være fester, som også skal være en person, av grav. Imidlertid der fester dør, skal dødsboet gi melding om hvem som skal være fester. Vi er imidlertid ikke kjent med at noen mot sin vilje er blitt pålagt å være fester. Etter vårt syn bør ikke noen mot sin vilje pålegges å være fester eller ansvarlig for grav. Å ha et slikt ansvar kan innebære en del forpliktelser. I ovennevnte passus fra utkast til forskrift § 1 siste ledd siste setning kan det derfor eksempelvis vurderes å legge inn noen ord om rett til å være ansvarlig, eksempelvis slik at ordlyden blir " kan utpeke en som har rett til å være …". Dessuten bør en også vurdere en ordlyd som tar høyde for at avdøde kan gravlegges i en festet grav, og da vil graven har en fester.
Over er det gitt noen perspektiver og innspill fra et gravplassrettslig ståsted. Dersom det ønskes nærmere innspill til forskriftstekst og tekst til ev. rundskriv el., ta kontakt.
Høringen omfatter forhold som har med grav og tilhørende problemstillinger å gjøre. Gravplassloven § 9 har bestemmelser om hvem som kan være ansvarlig for gravferd. Ingen kan med hjemmel i gravplassloven pålegges et slikt ansvar. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for tilvist grav, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen. Det er en person og ikke enhet med organisasjonsnummer som kan være ansvarlig for grav. Den ansvarlige har blant annet plikt til å holde graven i hevd.
Alle kommunens innbyggere har lovfestet rett til fri grav. Det innebærer blant annet at tilvist grav ikke kan belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstiden er etter gravplassloven som utgangspunkt 20 år når vedtektene lokalt ikke fastsetter en lengre fredningstid. Selv om fredningstiden vil være lengre lokalt, kan det tenkes at 20 år er et hensiktsmessig tidsperspektiv for hvor lenge grav etter avdøde uten arvinger skal holdes i hevd, og følgelig hvor mye penger som skal settes av.
I kommuner med navnete minnelunder vil det kunne bli tilvist grav i minnelund. I slike tilfeller ser vi gjerne at penger for stell av grav tas inn som en del av avgift for bruk av navnet minnelund. Stell av grav i slike tilfeller foreståes da av eller er i regi av gravplassmyndigheten lokalt. Det er hensiktsmessig om slike stellutgifter kan innfortolkes i arveloven § 77 sitt uttrykk " midler til fremtidige utgifter til stell av graven ". Ved tilvisning av grav i navnet minnelund vil det være en ansvarlig for graven, ref. over, men vedkommende vil ikke ha ansvar for å følge opp noe gravminne. Da er det gravplassmyndigheten som har ansvaret for et minnesmerke.
Der avdøde ikke hadde arvinger, kan det tenkes at ingen sørger for gravferden. I et slikt tilfelle skal kommunen besørge gravferden etter gravplassloven § 9 femte ledd. For mer om hva tingretten i enkelte tilfeller har fullmakt til å disponere over av arvelaters eiendeler, se gravplassloven § 9 femte ledd. Selv om kommunen sørger for gravferden, er det ikke åpnet opp for at kommunen eller gravplassmyndigheten kan være ansvarlig for grav. Det kan imidlertid tenkes at det i fremtiden vil komme endring i regelverket ifb. § 9 femte ledd slik at kommunen og/eller gravplassmyndigheten vil kunne ha dette ansvaret.
I utkast til forskrift § 1 siste ledd siste setning følger det at departementet " kan utpeke en ansvarlig for graven og bestiller av gravstellet ". Som vi har sett over, legger ikke gravplassloven opp til at noen skal kunne pålegges å være ansvarlig for tilvist grav. Når det gjelder festede graver, se gravplassloven kapittel 3, legges det heller ikke som utgangspunkt opp til at noen skal kunne pålegges å være fester, som også skal være en person, av grav. Imidlertid der fester dør, skal dødsboet gi melding om hvem som skal være fester. Vi er imidlertid ikke kjent med at noen mot sin vilje er blitt pålagt å være fester. Etter vårt syn bør ikke noen mot sin vilje pålegges å være fester eller ansvarlig for grav. Å ha et slikt ansvar kan innebære en del forpliktelser. I ovennevnte passus fra utkast til forskrift § 1 siste ledd siste setning kan det derfor eksempelvis vurderes å legge inn noen ord om rett til å være ansvarlig, eksempelvis slik at ordlyden blir " kan utpeke en som har rett til å være …". Dessuten bør en også vurdere en ordlyd som tar høyde for at avdøde kan gravlegges i en festet grav, og da vil graven har en fester.
Over er det gitt noen perspektiver og innspill fra et gravplassrettslig ståsted. Dersom det ønskes nærmere innspill til forskriftstekst og tekst til ev. rundskriv el., ta kontakt.