Kry/Digital Medical Supply Norway støtter forslaget om å tillate sykemelding etter e-konsultasjoner, og er også enig i at det bør være rammer som begrenser mulighetene til å sykemelde etter en e-konsultasjon. Vi ønsker med dette å dele våre erfaringer som helprivat tilbyder av digitale legekonsultasjoner, og kommentere på forslaget om ny lov som tillater sykemelding i forbindelse med elektroniske konsultasjoner hos lege.
Vår erfaring er at det er en kvalitativ stor forskjell mellom videokonsultasjoner med pasienten, og e-konsultasjoner som kun inneholder tekst/bilder. Vi mener derfor at en viktig forutsetning for sykemelding at det har vært en dialog med pasienten per video eller telefon. For fastleger som kjenner sine pasienter og som skal forlenge sykemeldinger i et lengre sykeforløp kan det være gode grunner for at video eller telefon ikke er nødvendig, men dette mener vi i såfall bør begrunnes grundig. Vi mener derfor at en viktig forutsetning for at det skal kunne skrives sykemelding etter e-konsultasjon er at det som hovedregel har vært en dialog mellom lege og pasient på video eller telefon.
Gjennom pandemien har leger i våre helsetjenester fått mye erfaring med forespørsler om sykemelding i videomøter. Disse erfaringene har gitt mange gode faglige diskusjoner om bruk av sykemelding for ulike tilstander, og om varighet av sykemelding for akutte tilstander der legen ikke kjenner pasienten fra tidligere. Vi har erfart at det er svært hensiktsmessig om pasientene kan få korte sykemeldinger for tilstander som ikke krever en fysisk legeundersøkelse samme dag. Pasienten kan få medisinske råd og behandling for tilstanden sin i videomøtet, og få tid til å bli frisk uten at de trenger å bruke av sin fastleges tid for å få dokumentert fraværet. Dette medvirker til en avlastning av fysiske legetjenester, særlig legevakt og fastlege, da de ikke trenger å tilse pasienter for tilstander som ikke krever det av medisinske forsvarlighetsårsaker.
I høringsutkastet er det beskrevet at man ønsker å begrense sykemeldingsretten etter e-konsultasjon til enkelte diagnoser. Dette mener vi ikke vil gi ønsket effekt, da vår erfaring er at det er mange flere tilstander enn infeksjoner og smittsomme tilstander der det er av stor samfunnsnytte å kunne skrive en kort sykemelding uten et fysisk møte. Migrene er en et eksempel på en tilstand som oftest krever korte sykemeldinger, men et fysisk oppmøte er ofte umulig for pasienten og helt unødvendig fra medisinsk ståsted. Derimot tror vi at det er viktig og avgjørende å ha medisinske retningslinjer for hvordan man kan jobbe trygt digitalt, og for bruk av sykemelding i denne sammenhengen. Blant annet mener vi at det ikke er klokt å kunne sykemelde digitalt for tilstander som bør undersøkes fysisk - f eks ved mistanke om pyelonefritt, da dette kan forsinke diagnostikk og behandling fordi pasienten utsetter å oppsøke lege for en tilstand som kan raskt utvikle seg til sepsis.
Når det gjelder standpunktet om at legen må ha kjennskap til pasienten fra tidligere, mener vi at det ikke er bærekraftig med tanke på hvordan kommunene har organisert helsetjenestene sine. I lys av pågående fastlegekrisen vil det begrense bruken av digital sykmelding i en betydelig grad, siden en økende andel av befolkningen ikke har en lege som kjenner dem over tid. Bruk av vikarer i fastlegepraksiser vil gjøre dette problematisk, og det vil begrense bruk av digitale løsninger i legevakt.
Vi mener det er klokt å innføre retningslinjer og begrensninger i hvor lang periode man kan sykemelde uten å ha undersøkt pasienten fysisk, og det kan også være fornuftig med et krav om kjennskap til pasienten dersom man skal forlenge en pågående sykemelding. Vi har god erfaring med å kunne sykemelde pasientene 3-5 dager avhengig av tilstand og utfordringsbilde, men deretter be pasienten oppsøke en lege fysisk dersom tilstanden ikke bedrer seg. Under pandemien har vi sykemeldt i hele karantene- og isolasjonstiden, men nå som vi er tilbake til en normal hverdag mener vi det er hensiktsmessig med 3 - 5 dager når vi ikke kjenner pasienten og ikke har mulighet til å følge opp vedkommende. Vi mener det samme vil gjelde for legevakter i kommunene, der digitale møter med pasientene sannsynligvis vil bli mer og mer vanlig.
Selv om politiske føringer er i retning av at helsevesenet i mindre grad skal være privat, er det viktig å lage lovverk som gjør at pasienter kan få den hjelpen de trenger uansett hvor de søker helsehjelp. I lys av fastlegekrisen er det et økende antall henvendelser til private helseaktører som Kry, for tilstander som tidligere ville blitt tatt i mot av en fastlege. Dersom man innfører begrensninger i sykemeldingsmulighetene for offentlige og private helsetjenester som ikke har et fastlegeansvar for pasienten, er vi bekymret for at belastningen på fastlegene blir enda tyngre. Pasientene vil sannsynligvis fortsette å ta kontakt med lett tilgjengelige digitale helsetjenester, men kun få delvis hjelp der. Det vil resultere i at de kontakter fastlege i tillegg kun for å få sykemelding - selv om det medisinske er avklart i en annen tjeneste.
Vår erfaring er at det er en kvalitativ stor forskjell mellom videokonsultasjoner med pasienten, og e-konsultasjoner som kun inneholder tekst/bilder. Vi mener derfor at en viktig forutsetning for sykemelding at det har vært en dialog med pasienten per video eller telefon. For fastleger som kjenner sine pasienter og som skal forlenge sykemeldinger i et lengre sykeforløp kan det være gode grunner for at video eller telefon ikke er nødvendig, men dette mener vi i såfall bør begrunnes grundig. Vi mener derfor at en viktig forutsetning for at det skal kunne skrives sykemelding etter e-konsultasjon er at det som hovedregel har vært en dialog mellom lege og pasient på video eller telefon.
Gjennom pandemien har leger i våre helsetjenester fått mye erfaring med forespørsler om sykemelding i videomøter. Disse erfaringene har gitt mange gode faglige diskusjoner om bruk av sykemelding for ulike tilstander, og om varighet av sykemelding for akutte tilstander der legen ikke kjenner pasienten fra tidligere. Vi har erfart at det er svært hensiktsmessig om pasientene kan få korte sykemeldinger for tilstander som ikke krever en fysisk legeundersøkelse samme dag. Pasienten kan få medisinske råd og behandling for tilstanden sin i videomøtet, og få tid til å bli frisk uten at de trenger å bruke av sin fastleges tid for å få dokumentert fraværet. Dette medvirker til en avlastning av fysiske legetjenester, særlig legevakt og fastlege, da de ikke trenger å tilse pasienter for tilstander som ikke krever det av medisinske forsvarlighetsårsaker.
I høringsutkastet er det beskrevet at man ønsker å begrense sykemeldingsretten etter e-konsultasjon til enkelte diagnoser. Dette mener vi ikke vil gi ønsket effekt, da vår erfaring er at det er mange flere tilstander enn infeksjoner og smittsomme tilstander der det er av stor samfunnsnytte å kunne skrive en kort sykemelding uten et fysisk møte. Migrene er en et eksempel på en tilstand som oftest krever korte sykemeldinger, men et fysisk oppmøte er ofte umulig for pasienten og helt unødvendig fra medisinsk ståsted. Derimot tror vi at det er viktig og avgjørende å ha medisinske retningslinjer for hvordan man kan jobbe trygt digitalt, og for bruk av sykemelding i denne sammenhengen. Blant annet mener vi at det ikke er klokt å kunne sykemelde digitalt for tilstander som bør undersøkes fysisk - f eks ved mistanke om pyelonefritt, da dette kan forsinke diagnostikk og behandling fordi pasienten utsetter å oppsøke lege for en tilstand som kan raskt utvikle seg til sepsis.
Når det gjelder standpunktet om at legen må ha kjennskap til pasienten fra tidligere, mener vi at det ikke er bærekraftig med tanke på hvordan kommunene har organisert helsetjenestene sine. I lys av pågående fastlegekrisen vil det begrense bruken av digital sykmelding i en betydelig grad, siden en økende andel av befolkningen ikke har en lege som kjenner dem over tid. Bruk av vikarer i fastlegepraksiser vil gjøre dette problematisk, og det vil begrense bruk av digitale løsninger i legevakt.
Vi mener det er klokt å innføre retningslinjer og begrensninger i hvor lang periode man kan sykemelde uten å ha undersøkt pasienten fysisk, og det kan også være fornuftig med et krav om kjennskap til pasienten dersom man skal forlenge en pågående sykemelding. Vi har god erfaring med å kunne sykemelde pasientene 3-5 dager avhengig av tilstand og utfordringsbilde, men deretter be pasienten oppsøke en lege fysisk dersom tilstanden ikke bedrer seg. Under pandemien har vi sykemeldt i hele karantene- og isolasjonstiden, men nå som vi er tilbake til en normal hverdag mener vi det er hensiktsmessig med 3 - 5 dager når vi ikke kjenner pasienten og ikke har mulighet til å følge opp vedkommende. Vi mener det samme vil gjelde for legevakter i kommunene, der digitale møter med pasientene sannsynligvis vil bli mer og mer vanlig.
Selv om politiske føringer er i retning av at helsevesenet i mindre grad skal være privat, er det viktig å lage lovverk som gjør at pasienter kan få den hjelpen de trenger uansett hvor de søker helsehjelp. I lys av fastlegekrisen er det et økende antall henvendelser til private helseaktører som Kry, for tilstander som tidligere ville blitt tatt i mot av en fastlege. Dersom man innfører begrensninger i sykemeldingsmulighetene for offentlige og private helsetjenester som ikke har et fastlegeansvar for pasienten, er vi bekymret for at belastningen på fastlegene blir enda tyngre. Pasientene vil sannsynligvis fortsette å ta kontakt med lett tilgjengelige digitale helsetjenester, men kun få delvis hjelp der. Det vil resultere i at de kontakter fastlege i tillegg kun for å få sykemelding - selv om det medisinske er avklart i en annen tjeneste.