Det vises til Landbruks- og matdepartementets høringsnotat om forslag til endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven (jordskiftelagdommeres deltakelse i lagmannsretten) datert 13. mai 2022.
Høyesterett avgir med dette høringsuttalelse begrenset til de foreslåtte endringene i domstolloven § 12 andre ledd og skjønnsprosessloven § 34, som utvider rammene for hvilke saker jordskiftelagdommere kan delta i.
Det følger allerede av domstolloven § 12 andre ledd at førstelagmannen kan beslutte at én av rettens tre dommere er en jordskiftelagdommer i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Høyesterett har i flere avgjørelser gitt uttrykk for at bestemmelsen må tolkes slik at bruken av jordskiftelagdommere er begrenset til saker der det reelle tvistetemaet knytter seg til eiendommen som sådan. Disse avgjørelsene gjelder forståelsen av dagens lovtekst.
Høyesterett har ikke innvendinger mot at det vurderes endringer som medfører at jordskiftelagdommerens kompetanse utvides. Vurderingene bør likevel ta utgangspunkt i jordskiftedommernes bakgrunn og erfaring. Det vil tale for slik utvidelse at sakstypen tilføres en merverdi ved bruk av jordskiftelagdommer. På den andre siden er bruk av jordskiftelagdommer ikke tilrådelig dersom lagmannsrettens faglige kompetanse i sakstypen derved svekkes.
Med dette som utgangspunkt ser Høyesterett betenkeligheter med en slik omfattende utvidelse av jordskiftelagdommernes kompetanse som lovforslaget legger opp til. Dette gjelder særlig dersom endringene ikke ses i sammenheng med oppfølgningen av Domstolkommisjonens forslag, som er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, hvor også jordskifterettens oppgaver og kompetanse er behandlet. Det pekes særlig på at kombinasjonen av press på saksavvikling hos lagmannsrettene, ledig kapasitet hos jordskiftelagdommerne og en vid hjemmel for bruk av jordskiftelagdommere samlet kan medføre risiko for en økning av bruken av jordskiftelagdommere i alminnelige sivile tvister med innslag av fast eiendom, også der dette ikke gir dommersammensetningen merverdi. Tilsvarende gjelder ved behandling av overskjønn fra tingrettene. Hensynet til bedre ressursutnyttelse i lagmannsrettene bør ivaretas på andre måter.
Samlet er forslagene til endringer i domstolloven § 12 andre ledd og skjønnsprosessloven § 34 etter Høyesteretts syn beheftet med slike betenkeligheter at Høyesterett ikke kan støtte dem. Nedenfor følger konkrete bemerkninger til de enkelte bestemmelsene.
Bemerkninger vedrørende domstolloven § 12 andre ledd
Ved fastleggingen av en jordskiftelagdommers kompetanse er det naturlig å ta utgangspunkt i hvilke oppgaver som ligger hos jordskifteretten. Det er ikke tvil om at saker – også fra tingretten – kan ligge slik an at en jordskiftelagdommers spisskompetanse gir en merverdi, for eksempel der tvisten primært knytter seg til forhold ved eiendommen som sådan. For de øvrige sakene derimot, vil tvistepunktet i saken kunne variere, og i mange tilfeller knytte seg til spørsmål der det forventes en bred juridisk kompetanse utover den formal- og realkompetansen en jordskiftelagdommer har. Lovforslaget favner svært vidt, hvor nærmest alle saker som har en tilknytning til fast eiendom omfattes av bestemmelsen, herunder saker etter avhendingsloven, uavhengig av hvor det reelle tvistetemaet ligger. Høyesterett mener dette vil utfordre kompetanse- og rettssikkerhetsaspekter knyttet til lagmannsrettens sammensetning.
Departementet forkaster det første alternativet, hvor lovens vilkår knyttes til anke der tingretten og jordskifteretten har parallell kompetanse, til tross for at det pekes på at et slikt lovforslag vil være treffsikkert når det gjelder spørsmålet om jordskiftelagdommerens deltakelse kan føre til en merverdi. Etter Høyesteretts syn fremstår et slikt forslag forutsigbart og enkelt å praktisere, i tillegg til at det henger naturlig sammen med den kompetansen en jordskiftedommer har. At alternativet i begrenset grad utvider jordskiftelagdommernes kompetanse, kan for eksempel kompenseres ved at det i tillegg åpnes for at jordskiftelagdommere også kan delta i saker fra tingretten der det reelle tvistetemaet primært gjelder rettsforholdet til en fast eiendom og/eller tilhørende rettigheter. Et slikt vilkår er i tråd med gjeldende rettspraksis og forutsetninger i forarbeidene, jf. Prop.101 L (2012-2013) s. 486. Høyesterett anser at et slikt forslag i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til klarhet og forutsigbarhet.
Bemerkninger vedrørende skjønnsprosessloven § 34
Det er ikke tvilsomt at jordskiftefaglig kompetanse er verdifullt i mange skjønn. Nettopp av den grunn er også en rekke skjønn eksklusivt lagt til jordskifteretten, og Høyesterett har ingen innsigelser mot at overskjønn i slike saker administreres av en jordskiftelagdommer. For andre skjønn taler derimot hensynet til rettssikkerheten for at det er behov for bredere juridisk kompetanse. At det kan oppstå kompliserte juridiske spørsmål også i skjønnssaker som er lagt til jordskifteretten, kan ikke begrunne en utvidelse av hvilke saker en jordskiftelagdommer kan lede.
Som eksempel på saker der bred juridisk kompetanse er av betydning, vises det til offentlige ekspropriasjoner hvor det er tvist om gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket, jf. skjønnsprosessloven § 48, og mange skjønn etter tomtefesteloven. Det er også vanskelig å se at en jordskiftelagdommer har tilstrekkelig erfaring og kompetanse til å lede skjønn etter aksjeloven og allmennaksjeloven. Høyesterett kan ikke se at departementet i tilstrekkelig grad har hensyntatt slike forhold ved utformingen av lovforslaget. Videre bemerker Høyesterett at utredningen knyttet til utvidet kompetanse relatert til reindrift, ikke i tilstrekkelig grad drøfter betydningen av inngående kunnskap om Grunnloven § 108 og internasjonale forpliktelser på området.
høyesterettsjustitiarius
Høyesterett avgir med dette høringsuttalelse begrenset til de foreslåtte endringene i domstolloven § 12 andre ledd og skjønnsprosessloven § 34, som utvider rammene for hvilke saker jordskiftelagdommere kan delta i.
Det følger allerede av domstolloven § 12 andre ledd at førstelagmannen kan beslutte at én av rettens tre dommere er en jordskiftelagdommer i «andre saker som gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom». Høyesterett har i flere avgjørelser gitt uttrykk for at bestemmelsen må tolkes slik at bruken av jordskiftelagdommere er begrenset til saker der det reelle tvistetemaet knytter seg til eiendommen som sådan. Disse avgjørelsene gjelder forståelsen av dagens lovtekst.
Høyesterett har ikke innvendinger mot at det vurderes endringer som medfører at jordskiftelagdommerens kompetanse utvides. Vurderingene bør likevel ta utgangspunkt i jordskiftedommernes bakgrunn og erfaring. Det vil tale for slik utvidelse at sakstypen tilføres en merverdi ved bruk av jordskiftelagdommer. På den andre siden er bruk av jordskiftelagdommer ikke tilrådelig dersom lagmannsrettens faglige kompetanse i sakstypen derved svekkes.
Med dette som utgangspunkt ser Høyesterett betenkeligheter med en slik omfattende utvidelse av jordskiftelagdommernes kompetanse som lovforslaget legger opp til. Dette gjelder særlig dersom endringene ikke ses i sammenheng med oppfølgningen av Domstolkommisjonens forslag, som er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, hvor også jordskifterettens oppgaver og kompetanse er behandlet. Det pekes særlig på at kombinasjonen av press på saksavvikling hos lagmannsrettene, ledig kapasitet hos jordskiftelagdommerne og en vid hjemmel for bruk av jordskiftelagdommere samlet kan medføre risiko for en økning av bruken av jordskiftelagdommere i alminnelige sivile tvister med innslag av fast eiendom, også der dette ikke gir dommersammensetningen merverdi. Tilsvarende gjelder ved behandling av overskjønn fra tingrettene. Hensynet til bedre ressursutnyttelse i lagmannsrettene bør ivaretas på andre måter.
Samlet er forslagene til endringer i domstolloven § 12 andre ledd og skjønnsprosessloven § 34 etter Høyesteretts syn beheftet med slike betenkeligheter at Høyesterett ikke kan støtte dem. Nedenfor følger konkrete bemerkninger til de enkelte bestemmelsene.
Bemerkninger vedrørende domstolloven § 12 andre ledd
Ved fastleggingen av en jordskiftelagdommers kompetanse er det naturlig å ta utgangspunkt i hvilke oppgaver som ligger hos jordskifteretten. Det er ikke tvil om at saker – også fra tingretten – kan ligge slik an at en jordskiftelagdommers spisskompetanse gir en merverdi, for eksempel der tvisten primært knytter seg til forhold ved eiendommen som sådan. For de øvrige sakene derimot, vil tvistepunktet i saken kunne variere, og i mange tilfeller knytte seg til spørsmål der det forventes en bred juridisk kompetanse utover den formal- og realkompetansen en jordskiftelagdommer har. Lovforslaget favner svært vidt, hvor nærmest alle saker som har en tilknytning til fast eiendom omfattes av bestemmelsen, herunder saker etter avhendingsloven, uavhengig av hvor det reelle tvistetemaet ligger. Høyesterett mener dette vil utfordre kompetanse- og rettssikkerhetsaspekter knyttet til lagmannsrettens sammensetning.
Departementet forkaster det første alternativet, hvor lovens vilkår knyttes til anke der tingretten og jordskifteretten har parallell kompetanse, til tross for at det pekes på at et slikt lovforslag vil være treffsikkert når det gjelder spørsmålet om jordskiftelagdommerens deltakelse kan føre til en merverdi. Etter Høyesteretts syn fremstår et slikt forslag forutsigbart og enkelt å praktisere, i tillegg til at det henger naturlig sammen med den kompetansen en jordskiftedommer har. At alternativet i begrenset grad utvider jordskiftelagdommernes kompetanse, kan for eksempel kompenseres ved at det i tillegg åpnes for at jordskiftelagdommere også kan delta i saker fra tingretten der det reelle tvistetemaet primært gjelder rettsforholdet til en fast eiendom og/eller tilhørende rettigheter. Et slikt vilkår er i tråd med gjeldende rettspraksis og forutsetninger i forarbeidene, jf. Prop.101 L (2012-2013) s. 486. Høyesterett anser at et slikt forslag i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til klarhet og forutsigbarhet.
Bemerkninger vedrørende skjønnsprosessloven § 34
Det er ikke tvilsomt at jordskiftefaglig kompetanse er verdifullt i mange skjønn. Nettopp av den grunn er også en rekke skjønn eksklusivt lagt til jordskifteretten, og Høyesterett har ingen innsigelser mot at overskjønn i slike saker administreres av en jordskiftelagdommer. For andre skjønn taler derimot hensynet til rettssikkerheten for at det er behov for bredere juridisk kompetanse. At det kan oppstå kompliserte juridiske spørsmål også i skjønnssaker som er lagt til jordskifteretten, kan ikke begrunne en utvidelse av hvilke saker en jordskiftelagdommer kan lede.
Som eksempel på saker der bred juridisk kompetanse er av betydning, vises det til offentlige ekspropriasjoner hvor det er tvist om gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket, jf. skjønnsprosessloven § 48, og mange skjønn etter tomtefesteloven. Det er også vanskelig å se at en jordskiftelagdommer har tilstrekkelig erfaring og kompetanse til å lede skjønn etter aksjeloven og allmennaksjeloven. Høyesterett kan ikke se at departementet i tilstrekkelig grad har hensyntatt slike forhold ved utformingen av lovforslaget. Videre bemerker Høyesterett at utredningen knyttet til utvidet kompetanse relatert til reindrift, ikke i tilstrekkelig grad drøfter betydningen av inngående kunnskap om Grunnloven § 108 og internasjonale forpliktelser på området.
høyesterettsjustitiarius