Myndighetenes håndtering av pandemien reiser en rekke spørsmål.
1. Norge hadde en beredskapsplan for håndtering av pandemier. Denne var kjent og øvd på av helsepersonell. Erna Solberg m.flere hevdet at koronaviruset `var noe annet`, satte planen til side og valgte å følge en koordinert regi sammen med de øvrige vestlige land. Dette til tross for at det ganske tidlig i pandemien ble klart at dødeligheten av viruset tilsvarte vanlig influensa.Ref. Ioannidis mfl. Selvom epidemine skulle ha vært mer alvorlig ville det klokeste være å følge retningslinjer og planer utarbeidet i "fredstid" for å sikre mest mulig ro, forutsigbarhet og kyndighet i en krevende tid.
Hvorfor ble opprinnelig plan forkastet?
2. I stedet for å beskytte de sårbare - som tidlig viste seg å være de gamle og mennesker med underliggende sykdommer ble hele befolkningen satt i lockdown - med store skader for økonomi, arbeidsliv, unge og gamle. Ingen har tidligere anbefalt dette og utallige studier og uttalelser fra forskere påpeker at lockdown har hatt ubetydelig effekt på smittetrykk og utbredelse. I stedet ble gamle ble frastjålet kontakt, noen døde i ensomhet. Mentale lidelser har eksplodert blant unge som direkte følge av isolasjonen. Ref. The Great Barrington Declaration.
3. Hele hysteriet ble holdt i livet av en uvettig bruk av en PCR test som ikke skiller mellom levende og døde virus og som aldri skal brukes til diagnostisering alene. Man forlot altså medisinsk praksis og kunnskap og øste ut milliarder på sporing, testing og isolasjon av friske mennesker - uten dokumentert effekt. Ref. Kary Mullis.
Hvordan kunne dette skje?
4. Hvis nå viruset ble oppfattet som så farlig, hvorfor var man ikke mer nysgjerrige på å finne og prøve ut velprøvde medisiner som kunne lindre forløpet og kanskje forhindre alvorlig utgang? Disse medisinene finnes og brukt i store deler av verden med godt resultat. Ref Peter McCullough, Pierre Kory og Tess Lawrie. Peter Dvergsdal og utallige andre. Det synes som myndighetene hadde interesse av å mistenkeliggjøre disse. Hadde de blitt kjent tidligere kunne man ikke tatt i bruk hastegodkjente sprøyter.
5. Hvorfor ikke større fokus på forebygging og helseoppbyggende tiltak? D-vitamin, sink, sunt kosthold, anti stress og trening som er godt dokumentert. Bare å fokusere på at mennesker selv kan gjøre noe for egen helse er mentalhygiene. I stedet nøret myndighetene opp under frykt - godt hjulpet av en servil speidertropp av en presse. Slik la de grunnlaget for å få så mange som mulig til å godta den eneste godkjente veien ut - eksperiementelle injeksjoner.
6. Munnbind - hvordan fant disse veien inn til allmennheten? De hindrer ikke virus spredning - de er like effektive som å samle sand i en handlevogn. De bidrar til mer frykt og mistenksomhet. De er inhumane - vi hindres i å lese hverandre, se smil og må være et mareritt for hørselshemmede. Ved vedvarende bruk hindrer de oksygenopptak og avgir mikroplast - i tillegg til å samle bakterier og sopp. Mangfoldige tonn flyter nå i havene i disse tider med fokus på miljø.
7.Hvor ble det av informert samtykke - et essensielt grunnprinsipp innen medisin. Befolkningen hadde krav på all dokumentasjon på fordeler og potensielle farer ved en helt ny medisin, bygget på en helt ny plattform som aldri før har vært benyttet på mennesker. Hvem fikk det? I stedet ble mantraet trygg og effektiv gjentatt over hele verden. Dette har vist seg å være blank løgn.
8. Når eventuelle bivirkninger og langtidseffekter var ukjente - hvor var systemet for å fange opp disse? I stedet har både leger og annet helsepersonell vært uforberedt og ofte mistrodd mennesker som er rammet. Behandlingen av bivirkningsmeldingene er katastrofalt forsinket og antallet alvorlige bivirkninger bagatelliseres.
9. Man visste ganske tidlig at sprøytene verken hindrer smitte eller sykdom. Likevel ble det lagt et utilbørlig, uetisk press på mennesker for å få opp vaksinasjonsgraden, godt hjulpet av statsministrenes (både Solberg og Støre har gjort seg skyldige - og mange andre politikere)snakk om samfunnsplikt - trass i såkalt fritt vaksinevalg her i landet. I praksis var/er det lite respekt for menneskers kroppslige autonomi.
10. Karantenehotell - må sies å representere et absolutt bunn nivå. Utvelgelsen syntes helt tilfeldig, rettet mot å straffe, skremme og kontrollere heller enn en rasjonell handling for å hindre smitte og sykdom.
Konklusjon: Regjerningens håndtering av pandemien synes preget av behov for å utøve kontroll, myndighet og makt. Den kjennetegnes av bruk av ineffektive og direkte nedbrytende og inhumane effekter; Munnbind, testing, lockdown og karantene, i stedet for å ta vare på de sårbare og fokus på god behandlig av de syke. Skremsel - godt hjulpet av pressen, i stedet ro og optimisme. Kommandoer i stedet for forskning og opplysning. I stedet for å fokusere på samhold og respekt for enkeltmenneskers valg bidro regjeringen til splitting og polarisering gjennom å fokusere på de uvaksinererte som syndebukker - helt uten rot i virkeligheten.
1. Norge hadde en beredskapsplan for håndtering av pandemier. Denne var kjent og øvd på av helsepersonell. Erna Solberg m.flere hevdet at koronaviruset `var noe annet`, satte planen til side og valgte å følge en koordinert regi sammen med de øvrige vestlige land. Dette til tross for at det ganske tidlig i pandemien ble klart at dødeligheten av viruset tilsvarte vanlig influensa.Ref. Ioannidis mfl. Selvom epidemine skulle ha vært mer alvorlig ville det klokeste være å følge retningslinjer og planer utarbeidet i "fredstid" for å sikre mest mulig ro, forutsigbarhet og kyndighet i en krevende tid.
Hvorfor ble opprinnelig plan forkastet?
2. I stedet for å beskytte de sårbare - som tidlig viste seg å være de gamle og mennesker med underliggende sykdommer ble hele befolkningen satt i lockdown - med store skader for økonomi, arbeidsliv, unge og gamle. Ingen har tidligere anbefalt dette og utallige studier og uttalelser fra forskere påpeker at lockdown har hatt ubetydelig effekt på smittetrykk og utbredelse. I stedet ble gamle ble frastjålet kontakt, noen døde i ensomhet. Mentale lidelser har eksplodert blant unge som direkte følge av isolasjonen. Ref. The Great Barrington Declaration.
3. Hele hysteriet ble holdt i livet av en uvettig bruk av en PCR test som ikke skiller mellom levende og døde virus og som aldri skal brukes til diagnostisering alene. Man forlot altså medisinsk praksis og kunnskap og øste ut milliarder på sporing, testing og isolasjon av friske mennesker - uten dokumentert effekt. Ref. Kary Mullis.
Hvordan kunne dette skje?
4. Hvis nå viruset ble oppfattet som så farlig, hvorfor var man ikke mer nysgjerrige på å finne og prøve ut velprøvde medisiner som kunne lindre forløpet og kanskje forhindre alvorlig utgang? Disse medisinene finnes og brukt i store deler av verden med godt resultat. Ref Peter McCullough, Pierre Kory og Tess Lawrie. Peter Dvergsdal og utallige andre. Det synes som myndighetene hadde interesse av å mistenkeliggjøre disse. Hadde de blitt kjent tidligere kunne man ikke tatt i bruk hastegodkjente sprøyter.
5. Hvorfor ikke større fokus på forebygging og helseoppbyggende tiltak? D-vitamin, sink, sunt kosthold, anti stress og trening som er godt dokumentert. Bare å fokusere på at mennesker selv kan gjøre noe for egen helse er mentalhygiene. I stedet nøret myndighetene opp under frykt - godt hjulpet av en servil speidertropp av en presse. Slik la de grunnlaget for å få så mange som mulig til å godta den eneste godkjente veien ut - eksperiementelle injeksjoner.
6. Munnbind - hvordan fant disse veien inn til allmennheten? De hindrer ikke virus spredning - de er like effektive som å samle sand i en handlevogn. De bidrar til mer frykt og mistenksomhet. De er inhumane - vi hindres i å lese hverandre, se smil og må være et mareritt for hørselshemmede. Ved vedvarende bruk hindrer de oksygenopptak og avgir mikroplast - i tillegg til å samle bakterier og sopp. Mangfoldige tonn flyter nå i havene i disse tider med fokus på miljø.
7.Hvor ble det av informert samtykke - et essensielt grunnprinsipp innen medisin. Befolkningen hadde krav på all dokumentasjon på fordeler og potensielle farer ved en helt ny medisin, bygget på en helt ny plattform som aldri før har vært benyttet på mennesker. Hvem fikk det? I stedet ble mantraet trygg og effektiv gjentatt over hele verden. Dette har vist seg å være blank løgn.
8. Når eventuelle bivirkninger og langtidseffekter var ukjente - hvor var systemet for å fange opp disse? I stedet har både leger og annet helsepersonell vært uforberedt og ofte mistrodd mennesker som er rammet. Behandlingen av bivirkningsmeldingene er katastrofalt forsinket og antallet alvorlige bivirkninger bagatelliseres.
9. Man visste ganske tidlig at sprøytene verken hindrer smitte eller sykdom. Likevel ble det lagt et utilbørlig, uetisk press på mennesker for å få opp vaksinasjonsgraden, godt hjulpet av statsministrenes (både Solberg og Støre har gjort seg skyldige - og mange andre politikere)snakk om samfunnsplikt - trass i såkalt fritt vaksinevalg her i landet. I praksis var/er det lite respekt for menneskers kroppslige autonomi.
10. Karantenehotell - må sies å representere et absolutt bunn nivå. Utvelgelsen syntes helt tilfeldig, rettet mot å straffe, skremme og kontrollere heller enn en rasjonell handling for å hindre smitte og sykdom.
Konklusjon: Regjerningens håndtering av pandemien synes preget av behov for å utøve kontroll, myndighet og makt. Den kjennetegnes av bruk av ineffektive og direkte nedbrytende og inhumane effekter; Munnbind, testing, lockdown og karantene, i stedet for å ta vare på de sårbare og fokus på god behandlig av de syke. Skremsel - godt hjulpet av pressen, i stedet ro og optimisme. Kommandoer i stedet for forskning og opplysning. I stedet for å fokusere på samhold og respekt for enkeltmenneskers valg bidro regjeringen til splitting og polarisering gjennom å fokusere på de uvaksinererte som syndebukker - helt uten rot i virkeligheten.