Innledningsvis vil jeg bemerke følgende:
- De tre direktivene som er sendt på høring er ikke godkjente i Norge. Det virker derfor underlig å sende på høring endring av ikke-implementerte EU-direktiver.
- Det er utrolig at saksdokumentene ikke foreligger på norsk. Som bør være er minstekrav i en så viktig sak for Norge.
- At man prøver seg med kort høringsfrist midt på sommeren er påfallende og bygger ned en allerede frynsete tillitt til politikere og forvaltningen. Å tro at man kan "lure gjennom" viktige, komplekse og ikke minst konfliktfylte saker som dette, er skremmende viser en arroganse og total mangel på ydmykhet.
- Det fremkommer kun i den engelske delen at endringsforslaget gjelder vindkraft. Dette er ikke nevnt i den norske teksten, selv om forslagene i høy grad påvirker vindkraftbransjen. Dette er påfallende og bygger ned tillitten til regjeringen, våre folkevalgteog til hele vårt demokratiske system.
- Forenklet hastebehandling av vindkraftkonsesjoner er i strid med det Stortingets vedtak om at lokale myndigheter skal få større inflytelse i fremtidige konsesjonssaker.
Så noen mer overordnete bemerkninger til energipolitikken:
At EU trenger en justering av sin energipolitik er åpenbar. Resultatet av en naiv og urealistisk satsning på at ikke-regulerbare energikilder (vind- og solkraft) skal erstatte regulerbare energikilder som kull og kjernekraft, ser man nå tydelig.
Dette har ikke redusert CO2 utslippene, det har rasert stor naturarealer og strømnettet blir utsabilt med så stort innslag av ikke-regulerbar energikilder. At man da foreslår mer av det samme, er helt utrolig.
Verden står overfor to store utfordringer, klima og naturmangfold. Begge deler er viktig for å løse problemen. Å ta vare på naturen blir i liten grad prioritert, og overskygges fullstendig av klimadebatten. Som FN påpeker henger klima og natur sammen. Naturen påvirker klima og klima påvirker naturen!
Gjør man et ærlig CO2-regnskap for vindkraft til lands og til havs, der alle materiaer, naturødeleggelser og utslipp tas med, vil regnskapet ganske sikkert være negativt. I tillegg er ikke-regulerbar kraft å anse som en "sekunda vare", altså en vare med vesentlige mangler.
Fremtidens energi må være regulerbar og ikke minst kortreist. Fri flyt av kraft medfører store tap. Bare på de to nye kablene til Tyskland og England tilsvare tapet ca. 3 Altakraftverk. Tapet på overføringene inkludert omforming fra vekselstrø til likestrøm i hver ende er ca. 7-8%.
Som stadig flere erkjenner er neste generasjon kjernekraft (generasjon 4) den teknologien som totalt sett passer best med klodens to nevnte utfordringer.
Det har et lite fotavtrykk på naturen og gir ingen CO2-utslipp i drift, og har lang levetid ansalgsvis 60-80 år (vindkraft ca. 15-20 pr). At våre politikkere ikke ser de muligheter som ligger i denne teknologien for Norge, vitner om at de ikke henger med det som foregår på dette feltet og ikke ser mulighetene Norge har.
- De tre direktivene som er sendt på høring er ikke godkjente i Norge. Det virker derfor underlig å sende på høring endring av ikke-implementerte EU-direktiver.
- Det er utrolig at saksdokumentene ikke foreligger på norsk. Som bør være er minstekrav i en så viktig sak for Norge.
- At man prøver seg med kort høringsfrist midt på sommeren er påfallende og bygger ned en allerede frynsete tillitt til politikere og forvaltningen. Å tro at man kan "lure gjennom" viktige, komplekse og ikke minst konfliktfylte saker som dette, er skremmende viser en arroganse og total mangel på ydmykhet.
- Det fremkommer kun i den engelske delen at endringsforslaget gjelder vindkraft. Dette er ikke nevnt i den norske teksten, selv om forslagene i høy grad påvirker vindkraftbransjen. Dette er påfallende og bygger ned tillitten til regjeringen, våre folkevalgteog til hele vårt demokratiske system.
- Forenklet hastebehandling av vindkraftkonsesjoner er i strid med det Stortingets vedtak om at lokale myndigheter skal få større inflytelse i fremtidige konsesjonssaker.
Så noen mer overordnete bemerkninger til energipolitikken:
At EU trenger en justering av sin energipolitik er åpenbar. Resultatet av en naiv og urealistisk satsning på at ikke-regulerbare energikilder (vind- og solkraft) skal erstatte regulerbare energikilder som kull og kjernekraft, ser man nå tydelig.
Dette har ikke redusert CO2 utslippene, det har rasert stor naturarealer og strømnettet blir utsabilt med så stort innslag av ikke-regulerbar energikilder. At man da foreslår mer av det samme, er helt utrolig.
Verden står overfor to store utfordringer, klima og naturmangfold. Begge deler er viktig for å løse problemen. Å ta vare på naturen blir i liten grad prioritert, og overskygges fullstendig av klimadebatten. Som FN påpeker henger klima og natur sammen. Naturen påvirker klima og klima påvirker naturen!
Gjør man et ærlig CO2-regnskap for vindkraft til lands og til havs, der alle materiaer, naturødeleggelser og utslipp tas med, vil regnskapet ganske sikkert være negativt. I tillegg er ikke-regulerbar kraft å anse som en "sekunda vare", altså en vare med vesentlige mangler.
Fremtidens energi må være regulerbar og ikke minst kortreist. Fri flyt av kraft medfører store tap. Bare på de to nye kablene til Tyskland og England tilsvare tapet ca. 3 Altakraftverk. Tapet på overføringene inkludert omforming fra vekselstrø til likestrøm i hver ende er ca. 7-8%.
Som stadig flere erkjenner er neste generasjon kjernekraft (generasjon 4) den teknologien som totalt sett passer best med klodens to nevnte utfordringer.
Det har et lite fotavtrykk på naturen og gir ingen CO2-utslipp i drift, og har lang levetid ansalgsvis 60-80 år (vindkraft ca. 15-20 pr). At våre politikkere ikke ser de muligheter som ligger i denne teknologien for Norge, vitner om at de ikke henger med det som foregår på dette feltet og ikke ser mulighetene Norge har.