Høringssvar – Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring til unge mellom 16 og 19 år
Jeg ønsker å gi min tilbakemelding på forslaget om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for ungdom mellom 16 og 19 år, samt endringer i mentortiltaket og ungdomsgarantien.
Det er positivt at det legges til rette for bedre integrasjon i arbeidsmarkedet for unge som står utenfor skole og arbeid. Samtidig er det viktig å understreke at slike tiltak må være målrettede, ansvarlig brukte og knyttet til reelle behov i arbeidslivet. Det offentlige skal støtte dem som trenger det, men uten å skape avhengighet eller byråkrati som svekker individets initiativ og frihet.
I stedet for å utvide statlige ordninger uten klare krav til resultater og progresjon, bør fokus være på å gjøre det enklere for private aktører og virksomheter å bidra i opplæring og praksis. Dette kan styrkes ved å gi større frihet til arbeidsgivere og redusere reguleringer som hemmer fleksible løsninger. Den mest effektive opplæringen skjer gjennom praktisk erfaring i arbeid – ikke gjennom tunge byråkratiske systemer.
Unge mennesker har ulik bakgrunn og behov. Tiltakene bør derfor være fleksible og i størst mulig grad frivillige. Obligatoriske program uten individuell vurdering kan virke mot sin hensikt og føre til lavere motivasjon. Systemet må belønne innsats, mestring og personlig ansvar – ikke passivitet.
Videre er det avgjørende at offentlige ressurser prioriterer dem som virkelig trenger det, og at tiltak ikke blir en erstatning for ordinær utdanning, men et supplement for å føre unge videre mot reell selvforsørgelse. Det bør også vurderes hvorvidt midlene som foreslås benyttet til utvidelse av ungdomsgarantien, faktisk gir bedre effekt enn allerede eksisterende verktøy.
Jeg støtter derfor initiativ som bygger på tett samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommuner og NAV – men mener at styringen må være mest mulig desentralisert og basert på lokal kunnskap, ikke sentral detaljstyring.
Avslutningsvis bør det være full åpenhet om resultater og kostnader ved disse tiltakene, slik at samfunnet kan vurdere nytten i forhold til ressursbruken. Dette handler om respekt for skattebetalernes penger og unge menneskers fremtid.
Det er positivt at det legges til rette for bedre integrasjon i arbeidsmarkedet for unge som står utenfor skole og arbeid. Samtidig er det viktig å understreke at slike tiltak må være målrettede, ansvarlig brukte og knyttet til reelle behov i arbeidslivet. Det offentlige skal støtte dem som trenger det, men uten å skape avhengighet eller byråkrati som svekker individets initiativ og frihet.
I stedet for å utvide statlige ordninger uten klare krav til resultater og progresjon, bør fokus være på å gjøre det enklere for private aktører og virksomheter å bidra i opplæring og praksis. Dette kan styrkes ved å gi større frihet til arbeidsgivere og redusere reguleringer som hemmer fleksible løsninger. Den mest effektive opplæringen skjer gjennom praktisk erfaring i arbeid – ikke gjennom tunge byråkratiske systemer.
Unge mennesker har ulik bakgrunn og behov. Tiltakene bør derfor være fleksible og i størst mulig grad frivillige. Obligatoriske program uten individuell vurdering kan virke mot sin hensikt og føre til lavere motivasjon. Systemet må belønne innsats, mestring og personlig ansvar – ikke passivitet.
Videre er det avgjørende at offentlige ressurser prioriterer dem som virkelig trenger det, og at tiltak ikke blir en erstatning for ordinær utdanning, men et supplement for å føre unge videre mot reell selvforsørgelse. Det bør også vurderes hvorvidt midlene som foreslås benyttet til utvidelse av ungdomsgarantien, faktisk gir bedre effekt enn allerede eksisterende verktøy.
Jeg støtter derfor initiativ som bygger på tett samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommuner og NAV – men mener at styringen må være mest mulig desentralisert og basert på lokal kunnskap, ikke sentral detaljstyring.
Avslutningsvis bør det være full åpenhet om resultater og kostnader ved disse tiltakene, slik at samfunnet kan vurdere nytten i forhold til ressursbruken. Dette handler om respekt for skattebetalernes penger og unge menneskers fremtid.