Aurskog-Høland kommunens høringsinnspill til Norsk Offentlig Utredning (NOU) 2022:3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko:
Store deler av Aurskog-Høland kommune ligger under marin grense og det er forekomster av kvikkleire i kommunen. Kommunen har opplevd leirskred og har etter kartlegginger som følge av reguleringsprosesser fått definert faresoner som er meldt inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Kommunens erfaringer er at det er utfordrende å klarlegge rolle- og ansvarsforhold mellom grunneier, kommunen og staten ved skredhendelser (heretter referert som «hendelser»), eller i fareområder per august 2022. Aurskog-Høland kommune stiller seg derfor positiv til at det er foreslått presiseringer, men er i midlertidig tvil om den foreslåtte ordningen er tilstrekkelig.
Grunneier skal etter forslaget i naturskadesikringsloven § 1 pålegges en varslingsplikt dersom vedkommende mener at det er fare for naturskade. Da geologisk kompetanse ikke kan medregnes hos den vanlige grunneier, mener Aurskog-Høland kommune at det må utredes bedre hva konsekvensene vil være hvis en ikke sender inn varsel. Dersom grunneier varsler kommunen om fare for naturskade for å unngå eventuelle konsekvenser blir ansvaret overført til kommunen. Ettersom kommunen blir ansvarlig i et slikt tilfelle, mener Aurskog-Høland kommune det er uklart hvordan kommunen skal følge opp varsling og dokumentasjon i tilstrekkelig grad for å bli fritatt for ansvar dersom en hendelse skulle oppstå. Avklaring av slike spørsmål mener Aurskog-Høland kommune vil bidra til å tydeliggjøre rolle- og ansvarsforhold mellom grunneier, kommunen og staten.
Aurskog-Høland kommune er enig i at tydeliggjøring av gjennomføringsansvaret for sikringstiltak foreslås å legges til staten ved NVE. Kommunen vil påpeke at det er viktig at det settes av nok ressurser til denne typen tiltak slik at det lar gjennomføre i praksis
Kommunen kan etter forslaget pålegge sikringstiltak. Grunneiere som har nytte av sikringstiltaket, kan i så tilfelle pålegges deltakingsplikt- og vedlikeholdsansvar. Hvis deltakerne ikke blir enige, må kommunen ved skjønn, eller jordskifteretten, fordele ansvar og kostnad.
Med hensyn til § 8 som utdyper rammeverket for refusjon for kostnader ved sikringstiltak, vil resultatet bli at bygningens verdi skal brukes som beregningsgrunnlag. En slik verdiberegning vil skape store ulikheter for ulike eiere. Tap av en halv plen for en boligeiendom vil skape stor verdiforringelse, men for en jordbrukseiendom vil verdiforringelsen ved tap av et halvt daa være av mindre betydning. Tap av et halvt mål og en låve er selvsagt uheldig, men vil være av mindre økonomisk konsekvens sett som en helhet. Den foreslåtte kostnadsfordeling ved sikringstiltak gjenspeiler derfor ikke verdiforringelsen. Derfor, ønsker Aurskog-Høland kommune at loven mer presist må angi et grunnlag for verdiberegning og kostnadsfordeling ved sikringstiltak for ulike eiendomstyper.
Fra et rettslig perspektiv støttes løsningen der kommunens rolle gjelder informasjonsplikt, men ellers er indirekte og at det er staten eller eier som har et gjennomføringsansvar når det oppdages kvikkleire. Kommunen som grunneier skiller seg ikke fra andre eiere og må akseptere det ansvar som følger av dette.
Med erfaring fra Gjerdrum-skredet vil Aurskog-Høland kommune påpeke at opprydningsansvar for såkalt «herreløst avfall» ikke er avklart. Grunneierne som fikk leirmassene inn på sine eiendommer, vil få erstatning for tap av dyrket mark hvis den ikke lar seg tilbakestille til produksjon, men grunnen forblir forurenset: Det er opp til 10 meter med leirmasser som inneholder alt fra biler, bygnings-deler og andre diverse objekter. Ansvarsfordelingen mellom grunneier og det offentlige er i forslaget uklart, men om ansvaret tilfaller sistnevnte ville dette ikke være urimelig. Aurskog-Høland kommune mener dette ansvaret burde innordnes under naturskadeordningene og ikke kommunen.
Store deler av Aurskog-Høland kommune ligger under marin grense og det er forekomster av kvikkleire i kommunen. Kommunen har opplevd leirskred og har etter kartlegginger som følge av reguleringsprosesser fått definert faresoner som er meldt inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Kommunens erfaringer er at det er utfordrende å klarlegge rolle- og ansvarsforhold mellom grunneier, kommunen og staten ved skredhendelser (heretter referert som «hendelser»), eller i fareområder per august 2022. Aurskog-Høland kommune stiller seg derfor positiv til at det er foreslått presiseringer, men er i midlertidig tvil om den foreslåtte ordningen er tilstrekkelig.
Grunneier skal etter forslaget i naturskadesikringsloven § 1 pålegges en varslingsplikt dersom vedkommende mener at det er fare for naturskade. Da geologisk kompetanse ikke kan medregnes hos den vanlige grunneier, mener Aurskog-Høland kommune at det må utredes bedre hva konsekvensene vil være hvis en ikke sender inn varsel. Dersom grunneier varsler kommunen om fare for naturskade for å unngå eventuelle konsekvenser blir ansvaret overført til kommunen. Ettersom kommunen blir ansvarlig i et slikt tilfelle, mener Aurskog-Høland kommune det er uklart hvordan kommunen skal følge opp varsling og dokumentasjon i tilstrekkelig grad for å bli fritatt for ansvar dersom en hendelse skulle oppstå. Avklaring av slike spørsmål mener Aurskog-Høland kommune vil bidra til å tydeliggjøre rolle- og ansvarsforhold mellom grunneier, kommunen og staten.
Aurskog-Høland kommune er enig i at tydeliggjøring av gjennomføringsansvaret for sikringstiltak foreslås å legges til staten ved NVE. Kommunen vil påpeke at det er viktig at det settes av nok ressurser til denne typen tiltak slik at det lar gjennomføre i praksis
Kommunen kan etter forslaget pålegge sikringstiltak. Grunneiere som har nytte av sikringstiltaket, kan i så tilfelle pålegges deltakingsplikt- og vedlikeholdsansvar. Hvis deltakerne ikke blir enige, må kommunen ved skjønn, eller jordskifteretten, fordele ansvar og kostnad.
Med hensyn til § 8 som utdyper rammeverket for refusjon for kostnader ved sikringstiltak, vil resultatet bli at bygningens verdi skal brukes som beregningsgrunnlag. En slik verdiberegning vil skape store ulikheter for ulike eiere. Tap av en halv plen for en boligeiendom vil skape stor verdiforringelse, men for en jordbrukseiendom vil verdiforringelsen ved tap av et halvt daa være av mindre betydning. Tap av et halvt mål og en låve er selvsagt uheldig, men vil være av mindre økonomisk konsekvens sett som en helhet. Den foreslåtte kostnadsfordeling ved sikringstiltak gjenspeiler derfor ikke verdiforringelsen. Derfor, ønsker Aurskog-Høland kommune at loven mer presist må angi et grunnlag for verdiberegning og kostnadsfordeling ved sikringstiltak for ulike eiendomstyper.
Fra et rettslig perspektiv støttes løsningen der kommunens rolle gjelder informasjonsplikt, men ellers er indirekte og at det er staten eller eier som har et gjennomføringsansvar når det oppdages kvikkleire. Kommunen som grunneier skiller seg ikke fra andre eiere og må akseptere det ansvar som følger av dette.
Med erfaring fra Gjerdrum-skredet vil Aurskog-Høland kommune påpeke at opprydningsansvar for såkalt «herreløst avfall» ikke er avklart. Grunneierne som fikk leirmassene inn på sine eiendommer, vil få erstatning for tap av dyrket mark hvis den ikke lar seg tilbakestille til produksjon, men grunnen forblir forurenset: Det er opp til 10 meter med leirmasser som inneholder alt fra biler, bygnings-deler og andre diverse objekter. Ansvarsfordelingen mellom grunneier og det offentlige er i forslaget uklart, men om ansvaret tilfaller sistnevnte ville dette ikke være urimelig. Aurskog-Høland kommune mener dette ansvaret burde innordnes under naturskadeordningene og ikke kommunen.