Fredrikstad kommune viser til høringsskriv fra Olje- og energidepartementet datert 6. april 2022.Departementet ber om høringsinstansenes syn på Gjerdrumutvalgets vurderinger og tilrådninger som fremkommer i NOU 2022:3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko, med frist for høringsuttalelse 19. august 2022.
Store deler av kommunens område ligger under marin grense og har mulighet for marinleire. Mange av Fredrikstad kommunens innbyggere bor på gammel havbunn. Det meste av bygningsmasse og infrastruktur i kommunen er også på områder med marine avsetninger. De foreslåtte tiltak som fremkommer i utvalgets vurderinger er viktige for oss og Fredrikstad kommune støtter anbefalingene i utredningen. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å komme med følgende betraktninger og innspill.
Kobling mellom kommunens temaplaner og areal- og reguleringsplaner
Gjerdrumutvalget mener at kommunenes planer etter plan- og bygningsloven og vann- og avløpsplaner i større grad bør kobles sammen (NOU 2022:3 kapittel 8, side 136). Dette gir Fredrikstad kommune sin fulle tilslutning til, men vi finner ikke foreslåtte tiltak som vil føre til en større sammenkobling. Fredrikstad kommune foreslår derfor at det, under lov- og forskriftsforslag, også foreslås endringer som gjør at samordningskrav presiseres tydelig i plan- og bygningsloven. I tillegg må samordningskrav i sektor- og særlover bli skjerpet.
Styrkning av NVE og styrking av regionalt overblikk
Fredrikstad kommune mener at Gjerdrumutvalget fanger opp flere utfordringer som kommunene har, i forhold til den risikoen som følger av mulige kvikkleireforekomster i grunnen. Vi støtter at NVE bør styrkes og at NVE bør lage forslag til nasjonale rutiner, som legger til rette for registrering og oppfølging av bekymringsmeldinger fra publikum i form av digitale, kartbaserte verktøy som kommunene skal benytte. Fredrikstad kommune støtter også at NVE må styrkes for å kunne veilede kommunene mer. NVE bør også utarbeide informasjonspakker til kommunene som har kvikkleireforekomst, for at kommunene kan benytte dette i sin formidling og informasjon til publikum.
Kommunene med kvikkleireforekomst er ikke like, verken i størrelse, befolkningstetthet eller hvordan kommunenes administrasjon er satt sammen. Fredrikstad kommune ønsker at NVE styrkes ut over det som er foreslått av Gjerdrumutvalget. Kvikkleireforekomst forholder seg ikke til kommunegrenser. For å ivareta regionalt overblikk ber vi om at det vurderes å dedikere ressurser til NVE, slik at navngitte personer får overordnet ansvar for ulike regioner. På den måten kan kommunene få sine navngitte kontaktpersoner i NVE, som kan bistå kommunene i alt som kan være med på å eliminere risiko for kvikkleireskred der det bor eller oppholder seg mennesker. Fredrikstad kommune mener at det er behov for å dedikere ressurser til kommuner med forekomster av kvikkleire. Tilgang på kvalifisert og god faglig støtte, som også ser ut over egen kommunegrense og støtter med faglig trygghet, vil kunne bidra til at kommunene i større grad kan ta ansvar for å eliminere risiko for kvikkleireskred der det bor mennesker.
Oppfølging av kvikkleirerisiko gjennom planprosesser og utbygging
Fredrikstad kommune støtter utvalgets forslag om flere tiltak som kan forbedre hvordan kunnskap om kvikkleirerisiko følges opp i planprosesser og utbygginger, også gjennom å styrke NVE som rådgivende organ for kommunene. Reglene for arealplanlegging og byggesaksbehandling med tilhørende ansvarsfordeling omtales i utredningen. I den forbindelse bør det tydeliggjøres at uavhengig kontroll i NVEs veileder ikke er det samme som uavhengig kontroll i SAK.
Endringer i byggesaksforskriften vil medføre økt arbeidsbyrde med økonomiske konsekvenser for kommunene
Gjerdrumutvalget mener det er uheldig at det ikke er mer kjent at det er søknadsplikt for alle terrenginngrep i områder med kvikkleire. Utvalget mener at dette må tydeliggjøres gjennom endringer i byggesaksforskriften. Å innføre skjerpelser i regelverket som vil bli gjeldende for alle tiltak i alle aktsomhetsområder for mulig marine avsetninger, vil generere mer saksbehandling i kommuner som har store områder med mulighet for marin leireavsetninger. Fredrikstad kommune er av den oppfatning at foreslåtte lovendringer i Gjerdrumutvalgets utredning vil medføre mer arbeid og økte kostnader for kommunene. Fredrikstad kommune ber om at disse økte kostnadene må dekkes av staten.
Dokumentasjon på sikker byggegrunn
Dokumentasjon på sikker byggegrunn skal innhentes før tillatelse til tiltak kan gis fra kommunene. Dette er ofte kompliserte rapporter som krever geologisk og/eller geoteknisk fagkompetanse som de fleste kommunene ikke har. Det er en utfordring at kommunene mangler kompetanse for å kunne evaluere innlevert dokumentasjonen. Fredrikstad kommune savner klare kompetansekrav, som må dokumenteres med hjemmel i regelverk for personer som er ansvarlig for å utarbeide dokumentasjon på sikker byggegrunn. En slik skjerping gir ingen garanti for faglig innhold i innsendt dokumentasjon, men det sikrer at innhentet dokumentasjonen er utarbeidet av personer med relevant formell kompetanse.
Gjerdrumutvalget foreslår bedre samordning av ROS-analyser, og krav til innhold og prosess for ROS-analyser etter plan- og bygningsloven. Fredrikstad kommune mener at en egen forskrift om innhold og prosess for ROS-analyser etter PBL kan føre til rigide prosesser som blir omfattende og lite beslutningsrelevant. Tilsvarende mener Fredrikstad kommune at det er et dårlig forslag å innføre krav om ROS-analyse for hele kommuneplanens arealdel- også for områder som ikke skal utbygges.
Dersom det likevel blir slik at man skal gjennomføre ROS-analyse for hele kommunen slik at terrengendringer eller endringer i forutsetningene for naturfare skal fanges opp av nye ROS-analyser, er det flere forhold det bør tas hensyn til. ROS-analysen bør gjennomføres med jevne mellomrom. Videre bør ROS-analysen knyttes til en rullering av arealplanen som er fastsatt i tid, slik at man får en jevnlig oppdatering av forhold og sårbarhet. Fredrikstad kommune mener at krav om rullering av arealplan bør vurderes presisert i plan- og bygningsloven.
Lovfestet innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger
Forslag om å innføre lovfestet innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger vil gi oppdatert informasjon. Fredrikstad kommune mener at det bør vurderes om det også bør stilles krav til at kartlagte faresoner må meldes inn til NVE av tiltakshaver, slik at kartlagte og kontrollerte fareområder sikres lagt inn i NVEs kartløsning. I dag kan disse ikke kreves lagt inn, og det medfører at det finnes kartlagte faresoner som ikke er offentlig tilgjengelig og kjent.
Landbrukstiltak og skogforvaltning
Fredrikstad kommune støtter forslagene til endring i forskrift som fremkommer i kapittel fire under landbrukstiltak og skogforvaltning. Det fremkommer at det bør etableres systematisk overvåkning av erosjon i bekkeløp, ved elveløp og i strandsoner. En tydelig plassering av ansvar vil bidra til å sikre at hensynene blir ivaretatt. Fredrikstad kommune mener dette må presiseres i forskriften om nydyrking og i forurensningsforskriften.
Store deler av kommunens område ligger under marin grense og har mulighet for marinleire. Mange av Fredrikstad kommunens innbyggere bor på gammel havbunn. Det meste av bygningsmasse og infrastruktur i kommunen er også på områder med marine avsetninger. De foreslåtte tiltak som fremkommer i utvalgets vurderinger er viktige for oss og Fredrikstad kommune støtter anbefalingene i utredningen. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å komme med følgende betraktninger og innspill.
Kobling mellom kommunens temaplaner og areal- og reguleringsplaner
Gjerdrumutvalget mener at kommunenes planer etter plan- og bygningsloven og vann- og avløpsplaner i større grad bør kobles sammen (NOU 2022:3 kapittel 8, side 136). Dette gir Fredrikstad kommune sin fulle tilslutning til, men vi finner ikke foreslåtte tiltak som vil føre til en større sammenkobling. Fredrikstad kommune foreslår derfor at det, under lov- og forskriftsforslag, også foreslås endringer som gjør at samordningskrav presiseres tydelig i plan- og bygningsloven. I tillegg må samordningskrav i sektor- og særlover bli skjerpet.
Styrkning av NVE og styrking av regionalt overblikk
Fredrikstad kommune mener at Gjerdrumutvalget fanger opp flere utfordringer som kommunene har, i forhold til den risikoen som følger av mulige kvikkleireforekomster i grunnen. Vi støtter at NVE bør styrkes og at NVE bør lage forslag til nasjonale rutiner, som legger til rette for registrering og oppfølging av bekymringsmeldinger fra publikum i form av digitale, kartbaserte verktøy som kommunene skal benytte. Fredrikstad kommune støtter også at NVE må styrkes for å kunne veilede kommunene mer. NVE bør også utarbeide informasjonspakker til kommunene som har kvikkleireforekomst, for at kommunene kan benytte dette i sin formidling og informasjon til publikum.
Kommunene med kvikkleireforekomst er ikke like, verken i størrelse, befolkningstetthet eller hvordan kommunenes administrasjon er satt sammen. Fredrikstad kommune ønsker at NVE styrkes ut over det som er foreslått av Gjerdrumutvalget. Kvikkleireforekomst forholder seg ikke til kommunegrenser. For å ivareta regionalt overblikk ber vi om at det vurderes å dedikere ressurser til NVE, slik at navngitte personer får overordnet ansvar for ulike regioner. På den måten kan kommunene få sine navngitte kontaktpersoner i NVE, som kan bistå kommunene i alt som kan være med på å eliminere risiko for kvikkleireskred der det bor eller oppholder seg mennesker. Fredrikstad kommune mener at det er behov for å dedikere ressurser til kommuner med forekomster av kvikkleire. Tilgang på kvalifisert og god faglig støtte, som også ser ut over egen kommunegrense og støtter med faglig trygghet, vil kunne bidra til at kommunene i større grad kan ta ansvar for å eliminere risiko for kvikkleireskred der det bor mennesker.
Oppfølging av kvikkleirerisiko gjennom planprosesser og utbygging
Fredrikstad kommune støtter utvalgets forslag om flere tiltak som kan forbedre hvordan kunnskap om kvikkleirerisiko følges opp i planprosesser og utbygginger, også gjennom å styrke NVE som rådgivende organ for kommunene. Reglene for arealplanlegging og byggesaksbehandling med tilhørende ansvarsfordeling omtales i utredningen. I den forbindelse bør det tydeliggjøres at uavhengig kontroll i NVEs veileder ikke er det samme som uavhengig kontroll i SAK.
Endringer i byggesaksforskriften vil medføre økt arbeidsbyrde med økonomiske konsekvenser for kommunene
Gjerdrumutvalget mener det er uheldig at det ikke er mer kjent at det er søknadsplikt for alle terrenginngrep i områder med kvikkleire. Utvalget mener at dette må tydeliggjøres gjennom endringer i byggesaksforskriften. Å innføre skjerpelser i regelverket som vil bli gjeldende for alle tiltak i alle aktsomhetsområder for mulig marine avsetninger, vil generere mer saksbehandling i kommuner som har store områder med mulighet for marin leireavsetninger. Fredrikstad kommune er av den oppfatning at foreslåtte lovendringer i Gjerdrumutvalgets utredning vil medføre mer arbeid og økte kostnader for kommunene. Fredrikstad kommune ber om at disse økte kostnadene må dekkes av staten.
Dokumentasjon på sikker byggegrunn
Dokumentasjon på sikker byggegrunn skal innhentes før tillatelse til tiltak kan gis fra kommunene. Dette er ofte kompliserte rapporter som krever geologisk og/eller geoteknisk fagkompetanse som de fleste kommunene ikke har. Det er en utfordring at kommunene mangler kompetanse for å kunne evaluere innlevert dokumentasjonen. Fredrikstad kommune savner klare kompetansekrav, som må dokumenteres med hjemmel i regelverk for personer som er ansvarlig for å utarbeide dokumentasjon på sikker byggegrunn. En slik skjerping gir ingen garanti for faglig innhold i innsendt dokumentasjon, men det sikrer at innhentet dokumentasjonen er utarbeidet av personer med relevant formell kompetanse.
Gjerdrumutvalget foreslår bedre samordning av ROS-analyser, og krav til innhold og prosess for ROS-analyser etter plan- og bygningsloven. Fredrikstad kommune mener at en egen forskrift om innhold og prosess for ROS-analyser etter PBL kan føre til rigide prosesser som blir omfattende og lite beslutningsrelevant. Tilsvarende mener Fredrikstad kommune at det er et dårlig forslag å innføre krav om ROS-analyse for hele kommuneplanens arealdel- også for områder som ikke skal utbygges.
Dersom det likevel blir slik at man skal gjennomføre ROS-analyse for hele kommunen slik at terrengendringer eller endringer i forutsetningene for naturfare skal fanges opp av nye ROS-analyser, er det flere forhold det bør tas hensyn til. ROS-analysen bør gjennomføres med jevne mellomrom. Videre bør ROS-analysen knyttes til en rullering av arealplanen som er fastsatt i tid, slik at man får en jevnlig oppdatering av forhold og sårbarhet. Fredrikstad kommune mener at krav om rullering av arealplan bør vurderes presisert i plan- og bygningsloven.
Lovfestet innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger
Forslag om å innføre lovfestet innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger vil gi oppdatert informasjon. Fredrikstad kommune mener at det bør vurderes om det også bør stilles krav til at kartlagte faresoner må meldes inn til NVE av tiltakshaver, slik at kartlagte og kontrollerte fareområder sikres lagt inn i NVEs kartløsning. I dag kan disse ikke kreves lagt inn, og det medfører at det finnes kartlagte faresoner som ikke er offentlig tilgjengelig og kjent.
Landbrukstiltak og skogforvaltning
Fredrikstad kommune støtter forslagene til endring i forskrift som fremkommer i kapittel fire under landbrukstiltak og skogforvaltning. Det fremkommer at det bør etableres systematisk overvåkning av erosjon i bekkeløp, ved elveløp og i strandsoner. En tydelig plassering av ansvar vil bidra til å sikre at hensynene blir ivaretatt. Fredrikstad kommune mener dette må presiseres i forskriften om nydyrking og i forurensningsforskriften.