Dato: 19.08.2022 Høring - NOU 2022: 3 På trygg grunn Her følger innspill fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark til NOU 2022:3 På trygg grunn. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark registrerer i likhet med utvalget et behov for å forbedre veiledningen og styrke kompetansen i kommunene om hvordan naturfare skal ivaretas i plan. Vårt hovedinntrykk er at NOU’en skisserer relevante og konkrete tiltak for å styrke forebyggingen av slike skredulykker i hele landet. Ettersom vi ga et grundig høringsinnspill til Gjerdrum-utvalget (datert 06.07.2021), og ser at flere av våre merknader der er ivaretatt i NOU’en og delrapport av 29. september 2021, kommenteres kun enkelte deler i dette høringssvaret. Hovedandelen av vårt høringssvar vil omhandle Statsforvalterens rolle, kravene til ROS og oppfølging av avdekt risiko i det videre planarbeidet. Slik vi leser kap 5.4.1, er det meste av Statsforvalterens ansvar knyttet til arealplanlegging rettet mot ROS-analyser. Selv om Statsforvalteren har fokus på innholdet i ROS-analysene, har vi også en egen innsigelsesmulighet der planer som har områder med risiko og sårbarhet, ikke følges opp tilstrekkelig i planforslaget gjennom planleggingsvirkemidler (arealformål, hensynssoner og bestemmelser til reguleringsplanen). I praksis er det oftest Statsforvalteren som fremmer innsigelse for manglende eller mangelfulle ROS-analyser, og NVE for mangler knyttet til naturfare og vassdrag. Vi synes det likevel bør bemerkes at Statsforvalteren har en selvstendig interesse og innsigelsesmyndighet utover forhold knyttet til ROS-analyser. Ellers er det vår erfaring er at selv om ROS-analysen tilfredsstiller forskriftskravene, kan det i stedet glippe når det gjelder å hensynta avdekt informasjon om risiko (f.eks. kartlagte faresoner). Med andre ord ligger ikke utfordringen kun i utførelsen av ROS, men også oppfølgingen av risikoen gjennom arealformål, hensynssoner og planbestemmelser. I den forbindelse bør det presiseres under kap. 5.4.1, ved avsnitt Statsforvalterens ansvar knyttet til arealplanlegging sin siste setning at det ikke utelukkende gjelder når planforslaget ikke følger opp samfunnsikkerhetshensyn som er påpekt i overordnede planer, men at det også gjelder manglende oppfølging av tidligere kartlagt (databaser) eller avdekt risiko. Utvalget mener at Statsforvalteren i økende grad bør benyttes for kunnskapsformidling, fordi Statsforvalteren kjenner kommunenes behov og tilgjengelige statlige fagressurser, den interne «kulturen» og relevante dialogpunkter. Vi er enige i at Statsforvalteren er i en god posisjon for relevant kunnskapsformidling gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, samfunnssikkerhet og beredskap, landbruk og miljø, og kan være pådriver for at kommunene formidler slik informasjon til publikum. I den forbindelse støtter vi utvalgets påpeking av at det vil utløse et ressursbehov dersom Statsforvalteren skal ta en utvidet pådriverrolle overfor kommunene til å ta i bruk NVEs rettledning og drive aktivt informasjonsarbeid til innbyggerne. Vi er svært bevisst rollen som pådriver for at kommunene søker rådgivning om naturfare slik utredningen anbefaler. Samtidig vil vi understreke at det er en utfordring å skulle oppfordre kommunene til å søke rådgiving hos statlige faginstanser når disse tydelig har kommunisert begrensede ressurser til å gi slik rådgiving, spesielt på reguleringsplannivå. Andre tilrådinger som Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ønsker å kommentere: · Per i dag er det kun krav om ROS-analyser for kommuneplanens arealdel der det legges opp til ny utbygging. Vi støtter i den forbindelse utvalgets anbefaling om at det skal gjennomføres ROS uavhengig av ny utbygging, slik at kommunen som planmyndighet må vurdere risiko og sårbarhet også ved fortetting og terrengbearbeiding m.m., eller der det foreligger andre endringer i risiko og sårbarhet. · Når det gjelder dispensasjonssøknader, minner Statsforvalteren i Vestfold og Telemark våre kommuner om kravet til ROS i det utvalget av dispensasjonssøknader vi får til forhåndsuttale. Vi stiller oss bak behovet for at det generelt bør informeres og veiledes tydeligere om at kommunen bør stille krav om at det utarbeides ROS-analyse i dispensasjonssaker der det i reguleringsplan ville ha vært krav om ROS-analyse. · Utvalget legger med rette opp til at et betydelig utredningsansvar påhviler kommunen. Vår erfaring er at flertallet av kommunene i Vestfold og Telemark per i dag ikke besitter internt den geotekniske kompetanse til selv å foreta utredninger som kan påvise naturfare, noe som da vil kreve særlig økonomiske ressurser av kommunen/tiltakshaver. I den forbindelse er vi kjent med at det tilbake i 2012 ble tatt et spennende initiativ på Vestlandet om et geoteknisk kommunesamarbeid. Per 2020 var Kvam kommune vertskommune for et samarbeid om en felles kommunegeolog for fem andre kommuner. Vi synes en erfaringsinnhøsting om denne ordningen hadde vært interessant, ettersom overføringsverdien til andre kommuner er stor. · SFVT er moderat positive til en forskrift som fastsetter krav til ROS-analyser etter plan- og bygningsloven med sikte på bedre og mer enhetlige analyser. Det være vanskelig å utforme en forskrift er presis nok og som kan dekke de varierende utredningsbehovene. Det er vår erfaring at de aller fleste kommunene (etter SFVTs innspill til planprogram/varsel) tar i bruk DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» (2017). Ved at veilederen legges til grunn, inkl. sjekkliste, opplever vi at ROS-analysene utformes noenlunde likt i tråd med anbefalingene i veilederen. Målsetningen å legge til rette for obligatorisk bruk av digitalt verktøy for alle typer ROS-analyser er ambisiøst. Vi er generelt positive til kartbasert veiledning, så lenge det ikke går på bekostning av at det gjøres individuelle skriftlige vurderinger/sammenstillinger. DigiROS, som DSB er i gang med å utvikle, kan på sikt bli et godt verktøy for dette, forutsatt at all tilgjengelig kartdata gjøres tilgjengelig innenfor en brukervennlig og intuitiv ramme. · Vi støtter forslaget om etableringen av et enhetlig, kartbasert system for registering og håndtering av bekymringsmeldinger. En videreutvikling av NVEs verktøy (varsom og regobs) fremstår som en kjent, tilgjengelig og formålstjenlig løsning. Med vennlig hilsen Ingvild Aarthun Fylkesberedskapssjef, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark Energidepartementet Til høringen Til toppen
