Målselv kommune er en stor geografisk kommune (3322 km2) med 6613 innbyggere. Vi har større områder under marin grense og noen kvikkleireforekomster. Ca. 25 % (825,65 km2) av kommunens arealer er vernet av hensynet til naturmangfold, herunder Øvre Dividalen nasjonalpark og landskapsvernområde.
Målselv kommune støtter utvalgets fokus på kompetanseheving og digitale hjelpemidler. For en mindre kommune er det urealistisk å rekruttere og beholde geoteknisk kompetanse. Det er derfor nødvendig med et sterkt statlige nivå som kan bistå og veilede kommunen i forebyggende generelt arbeid og i konkrete enkeltsaker. En oppgradering av aktsomhets- og faresonekartene vil være et verdifullt bidrag til kommunalt arbeid, og aktivt brukt av blant annet plan, deling, byggesak, landbruk, veg, vann og avløp. Sammenstilling av alle grunnundersøkelser i en felles tilgjengelig database vil være et godt virkemiddel i forhold til kunnskapsbasert forvaltning.
Målselv kommune støtter utvalgets fokus på kompetanseheving og digitale hjelpemidler. For en mindre kommune er det urealistisk å rekruttere og beholde geoteknisk kompetanse. Det er derfor nødvendig med et sterkt statlige nivå som kan bistå og veilede kommunen i forebyggende generelt arbeid og i konkrete enkeltsaker. En oppgradering av aktsomhets- og faresonekartene vil være et verdifullt bidrag til kommunalt arbeid, og aktivt brukt av blant annet plan, deling, byggesak, landbruk, veg, vann og avløp. Sammenstilling av alle grunnundersøkelser i en felles tilgjengelig database vil være et godt virkemiddel i forhold til kunnskapsbasert forvaltning.
Grunneiernes ansvar
Grunneiere plikt til å varsle ved bekymring og kommunens plikt til å informere berørte grunneiere om resultat av undersøkelsen støttes.
Samfunnet kan ikke pålegge private grunneiere kostnadene ved sikringstiltak. Kommunen frykter at ved å pålegge grunneier større kostnader blir det en faktor som vurderes når varsler om potensielle leire skal leveres kommunen. Ved å bruke vedlikeholds- og utbyggingskostnader stipulert etter kost-nytte-tankegang og byggverks tekniske verdi skapes uforholdsmessig byråkrati i forhold til beregningsgrunnlaget. Grunneiere har ikke kompetanse og/eller økonomi til å bidra i henhold til lovforslaget. Resultatet kan i praksis bli tilnærmet byggestopp for bygdene som ligger under marin grense.
Samfunnet kan ikke pålegge private grunneiere kostnadene ved sikringstiltak. Kommunen frykter at ved å pålegge grunneier større kostnader blir det en faktor som vurderes når varsler om potensielle leire skal leveres kommunen. Ved å bruke vedlikeholds- og utbyggingskostnader stipulert etter kost-nytte-tankegang og byggverks tekniske verdi skapes uforholdsmessig byråkrati i forhold til beregningsgrunnlaget. Grunneiere har ikke kompetanse og/eller økonomi til å bidra i henhold til lovforslaget. Resultatet kan i praksis bli tilnærmet byggestopp for bygdene som ligger under marin grense.