Høringssvar - Forslag til forskrift om finansavtaler (finansavtaleforskriften)
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev 20. mai 2022, der forslag til forskrift om finansavtaler (finansavtaleforskriften) er sendt på høring.
Statens sivilrettsforvaltnings (SRF) høringssvar knytter seg til punkt 6 i høringsnotatet om Kontoavtale og betalingstjeneste for mindreårige under barnevernets omsorg.
I høringsnotatet foreslår departementet i finansavtaleforskriften § 4-2 å gi barnevernstjenesten kompetanse til å inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for en mindreårig som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for etter barnevernloven dersom dette er i den mindreåriges interesse. SRF støtter forslaget og mener det vil være mer praktisk og ressursbesparende enn å oppnevne en verge i slike tilfeller. Vi forstår forslaget slik at det ikke er ment å gjelde tilfeller der den mindreårige har fått oppnevnt verge etter vergemålsloven § 16 eller representant etter utlendingsloven § 98 b.
Forslaget innebærer at barnevernstjenesten gis avtalekompetanse «ved siden av» den kompetansen vergen eller vergene har etter vergemålsloven. Vi forstår forslaget slik at vergene (foreldrene) fremdeles har kompetanse til å inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for en mindreårig som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.
Departementet foreslår «en bestemmelse i tredje ledd om at frem til den mindreårige fyller 18 år (og dermed blir myndig), kan avtalen bare sies opp av den kommunale barnevernstjenesten, av verge som er oppnevnt for den mindreårige hvis dette omfattes av vergens mandat, og av statsforvalteren».
SRF forstår forslaget i tredje ledd slik at vergene (foreldrene) ikke kan avslutte avtalen. I vergemålsloven § 12 tredje ledd fremgår det at dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet. SRF mener departementet bør klargjøre om forslaget innebærer et unntak fra vergenes (foreldrenes) rett til å frata den mindreårige rådigheten over midler etter § 12 tredje ledd når midlene står på en konto som er opprettet av barnevernet eller noen barnevernet har gitt fullmakt etter bestemmelsen.
Videre mener SRF at departementet bør vurdere om det er hensiktsmessig at statsforvalteren skal kunne si opp avtalen. Vi viser til Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) punkt 7.3.4 der det fremgår at
"Departementet er enig med utvalget i at loven bør gjennomføre den linjen at det er vergen som i alle tilfeller er den som disponerer på vegne av den som er under vergemål, men at enkelte typer disposisjoner krever vergemålsmyndighetens (fylkesmannens) samtykke. På denne bakgrunn går departementet ikke inn for å videreføre bestemmelser som legger privatrettslig kompetanse til vergemålsmyndigheten, slik som for eksempel vergemålsloven § 51 gjør i dag. I praksis vil dette innebære at det alltid er vergen som opptrer utad, for eksempel som selger, pantsetter eller giver på vegne av den som er under vergemål. Etter departementets syn vil dette gjøre reglene mer oversiktlige og enklere å bruke både for vergene og tredjepersoner som vergene vil måtte forholde seg til."
SRFs erfaring er videre at det kan oppstå praktiske og prinsipielle utfordringer når statsforvalteren skal disponere over konti som privatpersoner eier. Blant annet gjelder dette kommunikasjon med bankenes IKT-systemer og hvilke krav som stilles til statsforvalterens (saksbehandlers) identifisering og autorisering overfor banker/andre selskaper.
Line Schei Mogenstad avdelingsdirektør
Kristine Seeberg seniorrådgiver
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev 20. mai 2022, der forslag til forskrift om finansavtaler (finansavtaleforskriften) er sendt på høring.
Statens sivilrettsforvaltnings (SRF) høringssvar knytter seg til punkt 6 i høringsnotatet om Kontoavtale og betalingstjeneste for mindreårige under barnevernets omsorg.
I høringsnotatet foreslår departementet i finansavtaleforskriften § 4-2 å gi barnevernstjenesten kompetanse til å inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for en mindreårig som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for etter barnevernloven dersom dette er i den mindreåriges interesse. SRF støtter forslaget og mener det vil være mer praktisk og ressursbesparende enn å oppnevne en verge i slike tilfeller. Vi forstår forslaget slik at det ikke er ment å gjelde tilfeller der den mindreårige har fått oppnevnt verge etter vergemålsloven § 16 eller representant etter utlendingsloven § 98 b.
Forslaget innebærer at barnevernstjenesten gis avtalekompetanse «ved siden av» den kompetansen vergen eller vergene har etter vergemålsloven. Vi forstår forslaget slik at vergene (foreldrene) fremdeles har kompetanse til å inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for en mindreårig som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for.
Departementet foreslår «en bestemmelse i tredje ledd om at frem til den mindreårige fyller 18 år (og dermed blir myndig), kan avtalen bare sies opp av den kommunale barnevernstjenesten, av verge som er oppnevnt for den mindreårige hvis dette omfattes av vergens mandat, og av statsforvalteren».
SRF forstår forslaget i tredje ledd slik at vergene (foreldrene) ikke kan avslutte avtalen. I vergemålsloven § 12 tredje ledd fremgår det at dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet. SRF mener departementet bør klargjøre om forslaget innebærer et unntak fra vergenes (foreldrenes) rett til å frata den mindreårige rådigheten over midler etter § 12 tredje ledd når midlene står på en konto som er opprettet av barnevernet eller noen barnevernet har gitt fullmakt etter bestemmelsen.
Videre mener SRF at departementet bør vurdere om det er hensiktsmessig at statsforvalteren skal kunne si opp avtalen. Vi viser til Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) punkt 7.3.4 der det fremgår at
"Departementet er enig med utvalget i at loven bør gjennomføre den linjen at det er vergen som i alle tilfeller er den som disponerer på vegne av den som er under vergemål, men at enkelte typer disposisjoner krever vergemålsmyndighetens (fylkesmannens) samtykke. På denne bakgrunn går departementet ikke inn for å videreføre bestemmelser som legger privatrettslig kompetanse til vergemålsmyndigheten, slik som for eksempel vergemålsloven § 51 gjør i dag. I praksis vil dette innebære at det alltid er vergen som opptrer utad, for eksempel som selger, pantsetter eller giver på vegne av den som er under vergemål. Etter departementets syn vil dette gjøre reglene mer oversiktlige og enklere å bruke både for vergene og tredjepersoner som vergene vil måtte forholde seg til."
SRFs erfaring er videre at det kan oppstå praktiske og prinsipielle utfordringer når statsforvalteren skal disponere over konti som privatpersoner eier. Blant annet gjelder dette kommunikasjon med bankenes IKT-systemer og hvilke krav som stilles til statsforvalterens (saksbehandlers) identifisering og autorisering overfor banker/andre selskaper.
Line Schei Mogenstad avdelingsdirektør
Kristine Seeberg seniorrådgiver