Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning
Kunnskapsdepartementet har sendt utkast til forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning på høring. Retningslinjen inneholder læringsutbyttebeskrivelser som gir kandidatene nødvendig kompetanse til å utøve yrkesrollen og oppfylle krav i relevante lover, forskrifter og nasjonale faglige retningslinjer. Utdanningen skal tilbys som 120 studiepoengs masterutdanning.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener:
Forslaget er stort sett utfyllende og bra, men vi stiller oss kritisk til noen punkter som vi ikke mener samsvarer med formålet med utdanningen.
Formålet beskrives slik:
“Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning. Utdanningen skal kvalifisere kandidater for utøvelse av jordmorfag i spesialist- og primærhelsetjenesten, samt i privat sektor. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen det jordmorfaglige ansvarsområdet, og kunne samarbeide med andre fagpersoner og aktuelle aktører med et felles mål om å yte helsehjelp av høy kvalitet på alle nivå i helsetjenesten. Hovedmålgruppen er gravide og fødende kvinner, barselkvinner, ufødte/nyfødte barn og kvinnens partner. I tillegg skal utdanningen gi kompetanse innen seksuelt- og reproduktiv helse. Utdanningen skal til enhver tid fylle gjeldende nasjonale og internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket.”
Vi vil først bemerke at hovedmålgruppen bør være gravide, fødende kvinner og barselkvinner. Nyfødte barn og kvinnens partner står også nevnt under hovedmålgruppen, men vi mener at det er å gripe om for mye.
Under kapittel 4 §11 står det:
§ 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
a) kan bruke relevante metoder for å veilede, informere og undervise om seksualitet og seksuell helse med åpenhet og respekt
b) kan bruke relevante metoder for prevensjonsveiledning, rekvisisjon og administrering av alle typer prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler
c) kan bruke relevante metoder for gynekologisk undersøkelse, herunder gjennomføre livmorhalsprøve.
NFA mener at siste del av punkt c) ikke bør være med. Livmorhalsprøve er en screeningprøve kvinner skal ta fra de er 25 til de er 69 år gamle. Man leter her etter HPV virus og evt celleforandringer. Dette er altså en kreftforebyggende prøve.
Vi mener det er mer hensiktsmessig at jordmorutdanningen konsentreres rundt formålet og at man ikke bringer inn kreftforebyggende tiltak som skal gjøres hvert 5. år (tidligere hvert 3. år). Dette vil stjele ressurser fra svangerskapsoppfølging/ føde og barselomsorg. Vi vet at det allerede i dag er mangel på jordmødre i spesialisthelsetjensten og ved å legge flere oppgaver på jordmødrene i kommunehelsetjenesten, vil dette bidra til å forverre jordmordmangel i sykehus. Dette er nødvendig bruk av ressurser da det allerede et system for å følge opp livsmorhalsprøver i primærhelsetjenesten.
Fastleger og gynekologer har den nødvendige infrastruktur og kompetanse som skal til for å gjennomføre disse prøvene. Vi følger kvinnene over tid, og det vil være unaturlig at f.eks en kvinne på over 60 år skal gå til jordmor for en slik undersøkelse. Vi har også kompetansen til å følge videre opp ved patologiske prøvesvar. Det virker tungvint at jordmødre skal måtte drive med dette i stedet for sine andre kjerneoppgaver.
Vi foreslår derfor at “herunder gjennomføre livmorhalsprøve” fjernes fra punkt c).
I retningslinjene er det også inkludert læringsmål om avansert/inngående kompetanse innenfor faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet og inngående kunnskap/kompetanse når det gjelder forskning og formidling. Disse læringsmålene er ikke nevnt i EU-direktivet man ellers forholder seg til. Administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er heller ikke satt som krav til praktisk/klinisk utdanning i EU-direktivet.
NFA mener altså at det i retningslinjene er litt for høye krav over et for omfattende område. Man kunne med fordel konsentrere seg mer om kjerneoppgavene, slik at de kommende jordmødre blir best mulig på disse tingene, og ikke andre oppgaver som kan dekkes av andre yrkesgrupper.
Marte Kvittum Tangen Christina Stangeland Fredheim
Kunnskapsdepartementet har sendt utkast til forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning på høring. Retningslinjen inneholder læringsutbyttebeskrivelser som gir kandidatene nødvendig kompetanse til å utøve yrkesrollen og oppfylle krav i relevante lover, forskrifter og nasjonale faglige retningslinjer. Utdanningen skal tilbys som 120 studiepoengs masterutdanning.
Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener:
Forslaget er stort sett utfyllende og bra, men vi stiller oss kritisk til noen punkter som vi ikke mener samsvarer med formålet med utdanningen.
Formålet beskrives slik:
“Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning. Utdanningen skal kvalifisere kandidater for utøvelse av jordmorfag i spesialist- og primærhelsetjenesten, samt i privat sektor. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig og på eget ansvar innen det jordmorfaglige ansvarsområdet, og kunne samarbeide med andre fagpersoner og aktuelle aktører med et felles mål om å yte helsehjelp av høy kvalitet på alle nivå i helsetjenesten. Hovedmålgruppen er gravide og fødende kvinner, barselkvinner, ufødte/nyfødte barn og kvinnens partner. I tillegg skal utdanningen gi kompetanse innen seksuelt- og reproduktiv helse. Utdanningen skal til enhver tid fylle gjeldende nasjonale og internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket.”
Vi vil først bemerke at hovedmålgruppen bør være gravide, fødende kvinner og barselkvinner. Nyfødte barn og kvinnens partner står også nevnt under hovedmålgruppen, men vi mener at det er å gripe om for mye.
Under kapittel 4 §11 står det:
§ 11. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – ferdigheter
a) kan bruke relevante metoder for å veilede, informere og undervise om seksualitet og seksuell helse med åpenhet og respekt
b) kan bruke relevante metoder for prevensjonsveiledning, rekvisisjon og administrering av alle typer prevensjonsmidler, herunder langtidsvirkende prevensjonsmidler
c) kan bruke relevante metoder for gynekologisk undersøkelse, herunder gjennomføre livmorhalsprøve.
NFA mener at siste del av punkt c) ikke bør være med. Livmorhalsprøve er en screeningprøve kvinner skal ta fra de er 25 til de er 69 år gamle. Man leter her etter HPV virus og evt celleforandringer. Dette er altså en kreftforebyggende prøve.
Vi mener det er mer hensiktsmessig at jordmorutdanningen konsentreres rundt formålet og at man ikke bringer inn kreftforebyggende tiltak som skal gjøres hvert 5. år (tidligere hvert 3. år). Dette vil stjele ressurser fra svangerskapsoppfølging/ føde og barselomsorg. Vi vet at det allerede i dag er mangel på jordmødre i spesialisthelsetjensten og ved å legge flere oppgaver på jordmødrene i kommunehelsetjenesten, vil dette bidra til å forverre jordmordmangel i sykehus. Dette er nødvendig bruk av ressurser da det allerede et system for å følge opp livsmorhalsprøver i primærhelsetjenesten.
Fastleger og gynekologer har den nødvendige infrastruktur og kompetanse som skal til for å gjennomføre disse prøvene. Vi følger kvinnene over tid, og det vil være unaturlig at f.eks en kvinne på over 60 år skal gå til jordmor for en slik undersøkelse. Vi har også kompetansen til å følge videre opp ved patologiske prøvesvar. Det virker tungvint at jordmødre skal måtte drive med dette i stedet for sine andre kjerneoppgaver.
Vi foreslår derfor at “herunder gjennomføre livmorhalsprøve” fjernes fra punkt c).
I retningslinjene er det også inkludert læringsmål om avansert/inngående kompetanse innenfor faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet og inngående kunnskap/kompetanse når det gjelder forskning og formidling. Disse læringsmålene er ikke nevnt i EU-direktivet man ellers forholder seg til. Administrering av langtidsvirkende prevensjon, gynekologisk undersøkelse og celleprøvetaking er heller ikke satt som krav til praktisk/klinisk utdanning i EU-direktivet.
NFA mener altså at det i retningslinjene er litt for høye krav over et for omfattende område. Man kunne med fordel konsentrere seg mer om kjerneoppgavene, slik at de kommende jordmødre blir best mulig på disse tingene, og ikke andre oppgaver som kan dekkes av andre yrkesgrupper.
Marte Kvittum Tangen Christina Stangeland Fredheim