Dato: 10.08.2022 Svar på høringsutkast til ny retningslinje for jordmorutdanningen Innledningsvis vil vi fremheve at det er særdeles positivt at veiledning og veilederkompetanse omtales eksplisitt flere steder i retningslinjen. Det gir håp om at studiepoenggivende veilederkompetanse på sikt kan bli inngå i utdanningen I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestens nåværende og fremtidige kompetansebehov? Retningslinjen er svært godt gjennomarbeidet. Vi har allikevel noen innspill. Vi mener det er viktig med fokus på jordmors helsepedagogiske ferdigheter i veiledning av pasienten. Forventningen til at pasienten skal være aktivt deltagende i egen situasjon er voksende, og fordrer at pasienten er godt informert. Pasientens helsekompetanse skal styrkes. Her mener vi at jordmors pedagogiske ferdigheter spiller en stor rolle. Ett annet punkt vi ønsker å løfte frem, er fokus på forbedring og ha en evne til å reflektere rundt arbeidet man gjør. Morgendagens jordmødre vil måtte være aktive i forbedringsarbeid, og det vil trolig lede til nye/andre måter å arbeide på. Her kan nevnes oppgaveglidning og villighet til å jobbe på andre måter enn de tradisjonelle. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientens og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Her igjen er retningslinjen svært godt dekkende. Vi mener likevel det er et behov for et større fokus på psykisk helse hos gravide og partner enn nevnt i kapittel 3, § f. Vår opplevelse er at forekomsten av psykisk uhelse øker i befolkningen. Dette må utdanningen gjenspeile. I tillegg mener vi et økt fokus på rus og medikamentmisbruk hos gravide bør inn, herunder kunnskap om tegn på misbruk og om hvor man kan henvende seg for veiledning/støtte/hjelp (hjelpeinstanser). Teknologi og digitalisering: Vi ser en økning i gravide og barselkvinner med partner som tar i bruk teknologi. Dette kan være i regi av svangerskapsoppfølging eller på eget initiativ. Ulike sider av teknologi og økt kunnskap om bruk bør belyses i utdanningen. Det samme gjelder nye arbeidsformer som inkluderer bruk ny teknologi. Man trenger kunnskap og belysning av ulike sider av innføring av slike arbeidsredskaper. I tillegg ønsker vi at det tas med undervisning om: Reproduktive helse, mer spesifikk IVF og repro, gjerne praksis Svangerskapsavbrudd, nemd og dødfødsler Observasjon svangerskap, som inneliggende pasienter med svært alvorlig patologi. Dertil behandling av både mor og foster. Alvorlig hjertesyke, gravide på respirator osv. Kunnskap om nasjonale retningslinjer og behandling av pasienter som induseres. Patologi, metoder og forløp. Mye forskning kan formidles allerede under studiet. Foster med alvorlig patologi, prosess og forståelse. Gjerne hospitering på fostermedisinsk avdeling. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonenes rett til autonomi og lokal tilpasning? Retningslinjen er detaljert, men vi tenker det vil være rom for lokal tilpasning og autonomi. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Virker ivaretatt Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Se våre innspill tidligere, ellers har vi ingen kommentarer her. Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene erstattes av simulering og ferdighetstreningstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Vi mener man bør være forsiktige med å redusere kravet til antall fødsler med så mange som 10 stykker, dvs 20%, uten å samtidig presentere konkrete forslag til hva som kan erstatte disse 10. I dag kan studentene få godkjent fødsel hvis de er deltakende i vakuumforløsning ved å være «hands on» sammen med legen. Blir dette en del av de 40, vil jordmorstudentene risikere å få enda færre «egne» forløsninger. De 10 fødslene som er foreslått redusert, bør erstattes med dokumenterte protrahert forløp der studenten har vært tilstede og veiledet underveis, bidratt i vurdering av tiltak osv. men som ender i operative inngrep/sectio. Dersom man beslutter å redusere kravet til antall fødsler og erstatte fødsler med fødselsforløp, bør det være helt klare beskrivelser av hva som «erstatter» en forløsning slik at den blir tellende på antallet. Oppsummert : Vi mener at kravet om 50 fødsler bør opprettholdes. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? I stor grad. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
