· I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov?
Paragraf 8 pkt f: Viktig med både fokusering på forebygging av rifter og god kompetanse på suturering.
Paragraf 11 pkt b: Oppgaver som f.eks. prevensjonsveiledning, innsetting av spiral, celleprøver osv. bør ivaretas av helsesykepleier. Jordmor bør i størr grad fokusere på oppgaver direkte knyttet til siste del av svangerskap og fødsel.
· I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Noen stiller spørsmål om følgende er tjenlig for pasientens behov?: «Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning.»
Det savnes mer praktisk kompetanse i retningslinjen.
Veldig stort fokus på vitenskapsteori sammenlignet med praksis/teori – rent jordmor faglige observasjoner osv.
· Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene kan erstattes med simulering- og ferdighetstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette er i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Fagmiljøet synes absolutt ikke at man skal gå ned på krav om antall forløsninger, men heller vurdere å redusere kravene på antall tilsyn av barselkvinner og nyfødte, samt antall svangerskapskonsultasjoner.
Fagmiljøet er også uenig i at 3 uker med praksisstudier skal erstattes med simulering. Simulering er veldig viktig, men burde ikke erstatte praksis, heller komme i tillegg.
· I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Man kunne utvidet studiet med 6 mnd praksistrening (turnusjordmor) etter en toårig teoretisk utdanning med praksis ved relevant arbeidsgiver.
Fagmiljøet er usikre på nødvendigheten av master i studiet, og stiller spørsmål ved om det er blitt en for lang akademisk utdannelse. Det bør vurderes om helseforetakene skal gi økonomisk støtte/utdanningsstilling også for masterdelen. (Jfr. andre videreutdanninger som anestesi, intensiv, operasjon osv.) I så fall bør det være mulig å avslutte etter 90 studiepoeng.
Det stilles spørsmål ved om opptakskrav basert på karakterer spiller for stor rolle ved inntak på studiet. Personlig egnethet er av større betydning enn om man er en flink teoretiker. Bør det være en større siling av kandidater til studiet for å finne hvilke personer som egner seg i yrket? Personlighetstester? Mer vekt på tidligere praksis og turnusarbeid? (Jfr. opptak til politiskolen)
Lange pauser mellom praksisperioder er negativt, men noe praksisstedene er kjent med fra enkelte utdanningsinstitusjoner. For lange opphold mellom praksisperioder gjør at man til en viss grad må «begynne på nytt» ved hver ny praksisperiode.
Fagmiljøene ønsker på sikt en oppgaveglidning i primærhelsetjenesten mellom jordmødre og helsesykepleiere. Jordmødre er en knapp ressurs og bør primært være ansatt i spesialisthelsetjenesten for å dekke fremtidens behov for kompetanse. Fagmiljøene er usikre på om innføring av NIPT og tidlig ultralyd vil minske behovet for oppfølging i svangerskapet, eller om det først og fremst vil øke ressursbehovet.
Paragraf 8 pkt f: Viktig med både fokusering på forebygging av rifter og god kompetanse på suturering.
Paragraf 11 pkt b: Oppgaver som f.eks. prevensjonsveiledning, innsetting av spiral, celleprøver osv. bør ivaretas av helsesykepleier. Jordmor bør i størr grad fokusere på oppgaver direkte knyttet til siste del av svangerskap og fødsel.
· I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Noen stiller spørsmål om følgende er tjenlig for pasientens behov?: «Jordmorutdanningen skal kvalifisere for arbeid innen klinisk virksomhet, forskning, utdanning, ledelse og forvaltning.»
Det savnes mer praktisk kompetanse i retningslinjen.
Veldig stort fokus på vitenskapsteori sammenlignet med praksis/teori – rent jordmor faglige observasjoner osv.
· Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene kan erstattes med simulering- og ferdighetstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette er i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Fagmiljøet synes absolutt ikke at man skal gå ned på krav om antall forløsninger, men heller vurdere å redusere kravene på antall tilsyn av barselkvinner og nyfødte, samt antall svangerskapskonsultasjoner.
Fagmiljøet er også uenig i at 3 uker med praksisstudier skal erstattes med simulering. Simulering er veldig viktig, men burde ikke erstatte praksis, heller komme i tillegg.
· I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Man kunne utvidet studiet med 6 mnd praksistrening (turnusjordmor) etter en toårig teoretisk utdanning med praksis ved relevant arbeidsgiver.
Fagmiljøet er usikre på nødvendigheten av master i studiet, og stiller spørsmål ved om det er blitt en for lang akademisk utdannelse. Det bør vurderes om helseforetakene skal gi økonomisk støtte/utdanningsstilling også for masterdelen. (Jfr. andre videreutdanninger som anestesi, intensiv, operasjon osv.) I så fall bør det være mulig å avslutte etter 90 studiepoeng.
Det stilles spørsmål ved om opptakskrav basert på karakterer spiller for stor rolle ved inntak på studiet. Personlig egnethet er av større betydning enn om man er en flink teoretiker. Bør det være en større siling av kandidater til studiet for å finne hvilke personer som egner seg i yrket? Personlighetstester? Mer vekt på tidligere praksis og turnusarbeid? (Jfr. opptak til politiskolen)
Lange pauser mellom praksisperioder er negativt, men noe praksisstedene er kjent med fra enkelte utdanningsinstitusjoner. For lange opphold mellom praksisperioder gjør at man til en viss grad må «begynne på nytt» ved hver ny praksisperiode.
Fagmiljøene ønsker på sikt en oppgaveglidning i primærhelsetjenesten mellom jordmødre og helsesykepleiere. Jordmødre er en knapp ressurs og bør primært være ansatt i spesialisthelsetjenesten for å dekke fremtidens behov for kompetanse. Fagmiljøene er usikre på om innføring av NIPT og tidlig ultralyd vil minske behovet for oppfølging i svangerskapet, eller om det først og fremst vil øke ressursbehovet.