Dato: 15.08.2022 Høringsinnspill fra Forsknings- og utdanningssenteret, Klinisk utdanningsavdeling: Generelt Utkastet vurderes til å være et godt arbeid. Det ivaretar og tydeliggjør fag- og ansvarsområdet innen jordmorutdanningen. Utkastet har godt språk, som varierer mellom det mer konkrete og det overordnede. I hvilken grad vurderes utkastet til retningslinjen å være i tråd med tjenestens nåværende og fremtidige kompetansebehov? Utkastet vurderes også til å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov. Likeverdige utdanningstilbud med lik sluttkompetanse bør sikres, uavhengig av utdanningsinstitusjon og geografisk tilknytning. I hvilken grad vurderes utkastet til retningslinjen å være i tråd med pasientens og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Utkastet vurderes til å være i tråd med pasientens og brukernes fremtidige behov for kompetanse. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonene rett til autonomi og lokal tilpassing? Detaljeringen vurderes som bra. Den synliggjør jordmorens fag- og ansvarsområder nå og for fremtiden. Detaljeringen oppleves som sentralt og har fornuftige rammer, slik at lokal autonomi sikres. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Med bakgrunn i at kompetanseområder og læringsutbytter ikke er beskrevet omfanget av, blir det litt utfordrende å vurdere om en nasjonal standardisering er ivaretatt. Ulik vekting av kompetanseområder og læringsutbytter kan medføre ulik sluttkompetanse hos kandidatene. Omfanget/vekting av kompetanseområdene bør synkroniseres i utdanninginstitusjonene. Dette for å standardisere tematikker og sluttkompetansen. Dette vil også sikre et mer nasjonalt likeverdig nivå, noe om er sentralt. Likeverdige utdanningstilbud med lik sluttkompetanse bør sikres, uavhengig av utdanningsinstitusjon og geografisk tilknytning. Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Formålet ivaretar og tydeliggjør den fagspesifikke sluttkompetansen som en jordmor skal ha. Viktig at det «jordmorfaglige» som profesjon fremkommer og står først i kompetanseområdene, noe som fremhever og tydeliggjør fag og profesjon i forskriften. God begrepsbruk for å tydeliggjøre et særegent fag. Viktig med kompetanseområder som; «grunnlagstenkning» og «ekspertise». Det savnes «etiske/etikk» i kompetanseområdene. Skulle det vært eksplisitte læringsutbytter på «barn og ungdom som føder barn»? § 14: Det savnes læringsutbytter på «samarbeid og samhandling». Savner «læringsutbytter» i overskriften. Det savnes «kunnskapsbasert praksis» i kap. 6. § 16: Det savnes «avvik» ....og uønskede hendelser. § 21: Det savnes «argumentasjon/argumentere». Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Det støttes at inntil tre uker av kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening i regi av utdanninginstitusjonen. Det anbefales å simulere på de læringsutbytter en kan risikere å møte lite av i kliniske praksisstudier. Usikkerhet om det er klokt å redusere krav om antall fødsler til 40. I hvilken grad er utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Utdanningen bør være gjennomførbar innenfor rammer på 120 poengs mastergradsutdanning. Høringsinnspill fra Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken, Kvinneklinikken: Om høring til forskriften Mener det bør i større grad settes inn en avklaring på følgende avsnitt: «Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør ha formell veiledningskompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal tilby opplæring i veiledning og praksistilbyderen har ansvar for at praksisveiledere kan delta på disse. Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.» I en samarbeidsavtale mellom instansene bør ansvarets plassering være helt presist. Det er en stadig større dreining av ansvar satt til praksisplass for å sikre studenten læring i praktisk jordmorkunnskap. En utdanningsinstitusjon bør ta det fulle ansvaret for at praksisplassen har den kompetansen DE mener kreves av en veiledningsjordmor for å dekke de utdanningskravene de ved utdanningsinstitusjonen har satt. Og med det dekke kostnaden av et slikt krav. Det kan ikke være riktig å pålegge en presset helsetjeneste et slikt «økonomisk» krav. Ei heller at en praksisveileder, med sin definerte kompetansekrav satt til sin jobb, skal bruke tid og kostnader til veilederutdanning uten kompensasjon. Som praksissted ønsker vi at våre fremtidige kollegaer skal møte gode og trygge læringsarenaer i praksis, men ansvaret for å legge til rette for det bør ligge til utdanningsinstitusjonen. 1. Hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov ? 2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes og brukernes nåværende og fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Ang punkt 1 og 2: Bør synkroniserer regelmessig mht oppdateringer i nasjonale veiledere (Veileder for svangerskapsomsorg, for fødselsomsorg, for barselomsorg. Til St. meldinger. Brukerrepresentanter. Kontakt med praksisfelt mv) 3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? Se kommentar ovenfor til «Forskriften» om ansvarliggjøring av utdanningsenheten mht at ..[praksisveileder skal ha relevant….og formell veiledningskompetanse] 4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Om alle skal ha, slik det også står, en lik og likeverdig utdanning er nasjonale standardarder nødvendig. 5. Er det sluttkompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Her kan man presiserer (i tillegg til alle læringsutbyttene som er beskrevet i tilknytning til utdanningen) hva/hvilken sluttkompetanse/forventet kompetanse settes formelt til en godkjent autoriasjon som jordmor. 6. Programgruppen har vurdert omfanget av praksisstudiene og har foreslått at praksisstudiene bør omfatte 40 uker, videre er det foreslått at tre av ukene kan erstattes med simulering- og ferdighetstrening. Forslaget innebærer ikke en endring fra dagens rammeplan. Videre har programgruppen foreslått at dagens krav om 50 fødsler skal reduseres til 40 fødsler, dette er i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. Er praksis hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? Simulering kan være en sentral kompetansesikring, det er ikke alt man kommer bort i den tiden man er i praksis. Dog kan det ikke erstatte noe – kun støtte læring. Endring fra 50 til 40 fødsler/år virker mer tilpasset mot en mulighet å utdanne flere/økt mengde studenter i praksis, enn et krav som faktisk favner en nødvendig «mengdekompetanse». Satte kompetansekrav/forventet læring i utdanningen samsvarer ikke med et krav på 40 fødsler. 7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen ? Med integrering av fag ( bla metode) og krav(oppgaver) lagt til master, har dette naturlig nok tatt av plass fra annen læring, utdanningstiden er lik. En kompensering/justering med meir ansvar overført til praksisfeltet, med færre fødsler og simulering som kompensasjon for tilgang til aktuelle/nok læresituasjoner i et presset praksisfelt, er en retning som bør utprøves i småskala og evalueres før endring av aktuelle utdanningskrav for å sire at en slik endring fungerer iht oppsatte læringskrav og læringsmål i utdanningsplanen. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
