Innledende kommentar
LHL støtter helhjertet dagens enerettsmodell, og mener den er best egnet til å ivareta ansvarlig spill og til å generer midler til frivilligheten. LHL er glad for at forskriften følger opp den nye pengespilloven på en måte som gir mer ansvarlighet, blant annet gjennom økt bruk av registrert spill og tapsgrenser.
I et historisk blikk er det utvilsomt at inntektene fra lotteri og pengespill har hatt stor betydning for utviklingen av frivillig virksomhet i Norge de siste 70 årene. Samtidig som inntektene har vært til stor nytte og glede i oppbygging og utvikling av mye frivillig virksomhet i Norge gjennom flere tiår, er det også en kjensgjerning at lotteri og pengespill har skapt og skaper store problem for mange enkeltpersoner og deres nærstående. LHL vil på denne bakgrunn gi honnør for det forslag til forskrift som nå er sendt på høring og de forordninger og beskrankninger innføres for å forebygge og forhindre negative konsekvenser av denne inntektskilden.
Som inntekt har lotteri og pengespill vært særlig viktig fordi det har vært og er frie midler, som har muliggjort videreutvikling og nyskapende aktivitet. Samtidig har disse inntektene muliggjort en egenfinansiering, som har gitt frivilligheten en avgjørende uavhengighet. Siden årtusenskiftet har det blitt gjennomført nødvendige innstramminger i norsk pengespillpoltikk, som har økt vernet om sårbare spillere. Allikevel er det grunn til å påpeke at denne innstrammingen har redusert frivillighetens uavhengige inntekter gjennom lotteri og pengespill, samtidig som enerettsaktørene har fått styrket sin posisjon. Dette har vært særlig merkbart for frivillige organisasjoner innen helse, omsorg, forskning og kultur. LHL har i vårt høringssvar forslag til tiltak som ytterligere kan bidra til økt ansvarlighet, samtidig som det gir rom for noe modernisering for frivillige og ideelle aktører.
LHL mener tiden nå er inne for å innføre en helhetlig og samlet oversikt over det norske pengespill- og lotterimarked. Så lenge de private pengespillene og lotteriene ikke er underkastet et felles kontrollregime, sammen med enerettsaktørene, vil disse representere en usikkerhetsfaktor i håndteringen av ansvarlighet. Vurderingen av disse spillenes trygghet og hver enkelt spillers spilladferd, på tvers av ulike pengespill, vil dermed basere seg mer på synsing enn faktiske data. LHL vil derfor fremsette et konkret forslag til hvordan denne utfordringen kan angripes.
Vi kan forstå den usikkerhet som har preget mange av uttalelsene om fornyelse og modernisering av de ideelle lotteriene. Det har blitt ytret bekymringer om at digital distribusjon av lodd øker tilgjengeligheten, og dermed kan øke risikoprofilen til spillene. Samtidig er det en kjensgjerning at, tiltros for at skrapelodd isolert sett har lav risikoprofil, har man i dagens pengespillmarked ikke noen helhetlig oversikt over spillernes profiler som muliggjør at spillere med høy risikoprofil kan spille hos mange ulike aktører uten at man ser det totale risikobildet.
LHL mener at en tillatelse til digital distribusjon av lodd, sammenholdt med et krav om registrert spill og tilpassede tapsgrenser mellom spill av samme risikoprofil, vil øke ansvarligheten i det norske pengespillmarkedet. For oss som formålsmottakere av lotterivirksomhet hadde det også gitt økt trygghet for at mottaket av midlene skjer på en ansvarlig måte.
Norsk Tipping har de siste årene styrket sitt ansvarlighetsrammeverk betydelig, særlig har innføringen av det risikovurderende instrumentet Playscan sikret betydelig bedre oversikt over risikoene forbundet med den enkeltes spilling. LHL mener det hadde vært en stor fordel om ikke bare Norsk Tipping, men også de øvrige enerettsaktørene, bingoene og landslotteriene ble underlagt krav om Playscan gjennom et felles system.
Ved å underkaste samtlige pengespill og lotterier Playscan, vil følgende kunne sikres:
- Registrering av spilleren
- Aldersgrensekontroll (dersom påkrevet for det aktuelle lotteri)
- Samlet spilleaktivitet
- Kontinuerlig oversikt over samlet tap for den enkelte spiller
- Mulighet til å kunne veilede og eventuelt utestenge en spiller fra ett eller flere pengespill eller lotteri.
På samme måte som myndighetene hadde behov for et gjeldsregister for å kunne vurdere og bistå den enkelte norske borger til en ansvarlig gjeldsbelastning, vil et «Norsk ansvarlighetsregister for pengespill» ha stor verdi for samfunnet og vår evne til å redusere problemspilling. På denne måten vil myndighetene endelig kunne få en samlet oversikt over enkeltpersoners totale aktivitet og omsetning på ulike pengespill og lotterier.
Dersom de ideelle pengespillene og lotteriene blir underlagt krav om et felles register med Playscan, bør det vurderes om dette skal skje gjennom avtaler med Norsk Tipping eller at ansvaret for systemet legges til Lotteritilsynet.
Etter at den nye Pengespilloven trådte i kraft 01.03.d.å. er det av stor betydning at den forskrift som nærmere skal regulere denne lovteksten bidrar til mest mulig tydelighet og klarhet. Forskriften som nå er på høring inneholder etter LHLs vurdering noen uklarheter og selvmotsigelser som bør avklares og tydeliggjøres før forskriften får virkning.
I Pengespilloven §22 heter det blant annet i beskrivelsen av «smålotterier»: Slike pengespill (smålotteri) kan ikke gjennomføres på digitale plattformer. I den foreliggende forskrift finnes ikke disse smålotteriene nærmere beskrevet eller regulert.
I forskrift til Lotteriloven av 1995 lød det i §5,4.ledd: Tillatelse kan ikke gis til lotterier med interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett. Med interaktive trekninger menes lotterier der trekning skjer på det tidspunkt spilleren selv velger, og på dennes bestilling. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at forhånds- eller etterhåndstrukne lotterier distribueres via elektroniske kommunikasjonsnett . Vi anser det uklart hva man i Pengespilloven legger i begrepet «digitale plattformer», og ber om at dette avklares i forskriften. I Lotteriforskriften av 1995 ble dette delvis gjort gjennom den ovenfor anførte paragraf i 4.ledd, 2.setning.
Dersom man i loven primært har tenkt at «digitale plattformer» betyr en interaksjon i trekningen, mellom loddkjøper og lotteriet, er det av stor betydning at dette fremkommer. LHL ønsker ikke at det åpnes for en slik elektronisk interaksjon mellom loddkjøper og lotteriet. Vi håper at man i forskriften kan presisere at det ved lotteri kun er forhåndstrukne og etterhåndstrukne lodd som kan distribueres vie elektroniske distribusjonsnett. På denne måten elimineres enhver form for interaksjon som vi vet bidrar til å trigge mange spillere på en negativ måte, samtidig som loddene kan distribueres gjennom en digital plattform.
I et historisk blikk er det utvilsomt at inntektene fra lotteri og pengespill har hatt stor betydning for utviklingen av frivillig virksomhet i Norge de siste 70 årene. Samtidig som inntektene har vært til stor nytte og glede i oppbygging og utvikling av mye frivillig virksomhet i Norge gjennom flere tiår, er det også en kjensgjerning at lotteri og pengespill har skapt og skaper store problem for mange enkeltpersoner og deres nærstående. LHL vil på denne bakgrunn gi honnør for det forslag til forskrift som nå er sendt på høring og de forordninger og beskrankninger innføres for å forebygge og forhindre negative konsekvenser av denne inntektskilden.
Som inntekt har lotteri og pengespill vært særlig viktig fordi det har vært og er frie midler, som har muliggjort videreutvikling og nyskapende aktivitet. Samtidig har disse inntektene muliggjort en egenfinansiering, som har gitt frivilligheten en avgjørende uavhengighet. Siden årtusenskiftet har det blitt gjennomført nødvendige innstramminger i norsk pengespillpoltikk, som har økt vernet om sårbare spillere. Allikevel er det grunn til å påpeke at denne innstrammingen har redusert frivillighetens uavhengige inntekter gjennom lotteri og pengespill, samtidig som enerettsaktørene har fått styrket sin posisjon. Dette har vært særlig merkbart for frivillige organisasjoner innen helse, omsorg, forskning og kultur. LHL har i vårt høringssvar forslag til tiltak som ytterligere kan bidra til økt ansvarlighet, samtidig som det gir rom for noe modernisering for frivillige og ideelle aktører.
LHL mener tiden nå er inne for å innføre en helhetlig og samlet oversikt over det norske pengespill- og lotterimarked. Så lenge de private pengespillene og lotteriene ikke er underkastet et felles kontrollregime, sammen med enerettsaktørene, vil disse representere en usikkerhetsfaktor i håndteringen av ansvarlighet. Vurderingen av disse spillenes trygghet og hver enkelt spillers spilladferd, på tvers av ulike pengespill, vil dermed basere seg mer på synsing enn faktiske data. LHL vil derfor fremsette et konkret forslag til hvordan denne utfordringen kan angripes.
Vi kan forstå den usikkerhet som har preget mange av uttalelsene om fornyelse og modernisering av de ideelle lotteriene. Det har blitt ytret bekymringer om at digital distribusjon av lodd øker tilgjengeligheten, og dermed kan øke risikoprofilen til spillene. Samtidig er det en kjensgjerning at, tiltros for at skrapelodd isolert sett har lav risikoprofil, har man i dagens pengespillmarked ikke noen helhetlig oversikt over spillernes profiler som muliggjør at spillere med høy risikoprofil kan spille hos mange ulike aktører uten at man ser det totale risikobildet.
LHL mener at en tillatelse til digital distribusjon av lodd, sammenholdt med et krav om registrert spill og tilpassede tapsgrenser mellom spill av samme risikoprofil, vil øke ansvarligheten i det norske pengespillmarkedet. For oss som formålsmottakere av lotterivirksomhet hadde det også gitt økt trygghet for at mottaket av midlene skjer på en ansvarlig måte.
Norsk Tipping har de siste årene styrket sitt ansvarlighetsrammeverk betydelig, særlig har innføringen av det risikovurderende instrumentet Playscan sikret betydelig bedre oversikt over risikoene forbundet med den enkeltes spilling. LHL mener det hadde vært en stor fordel om ikke bare Norsk Tipping, men også de øvrige enerettsaktørene, bingoene og landslotteriene ble underlagt krav om Playscan gjennom et felles system.
Ved å underkaste samtlige pengespill og lotterier Playscan, vil følgende kunne sikres:
- Registrering av spilleren
- Aldersgrensekontroll (dersom påkrevet for det aktuelle lotteri)
- Samlet spilleaktivitet
- Kontinuerlig oversikt over samlet tap for den enkelte spiller
- Mulighet til å kunne veilede og eventuelt utestenge en spiller fra ett eller flere pengespill eller lotteri.
På samme måte som myndighetene hadde behov for et gjeldsregister for å kunne vurdere og bistå den enkelte norske borger til en ansvarlig gjeldsbelastning, vil et «Norsk ansvarlighetsregister for pengespill» ha stor verdi for samfunnet og vår evne til å redusere problemspilling. På denne måten vil myndighetene endelig kunne få en samlet oversikt over enkeltpersoners totale aktivitet og omsetning på ulike pengespill og lotterier.
Dersom de ideelle pengespillene og lotteriene blir underlagt krav om et felles register med Playscan, bør det vurderes om dette skal skje gjennom avtaler med Norsk Tipping eller at ansvaret for systemet legges til Lotteritilsynet.
Etter at den nye Pengespilloven trådte i kraft 01.03.d.å. er det av stor betydning at den forskrift som nærmere skal regulere denne lovteksten bidrar til mest mulig tydelighet og klarhet. Forskriften som nå er på høring inneholder etter LHLs vurdering noen uklarheter og selvmotsigelser som bør avklares og tydeliggjøres før forskriften får virkning.
I Pengespilloven §22 heter det blant annet i beskrivelsen av «smålotterier»: Slike pengespill (smålotteri) kan ikke gjennomføres på digitale plattformer. I den foreliggende forskrift finnes ikke disse smålotteriene nærmere beskrevet eller regulert.
I forskrift til Lotteriloven av 1995 lød det i §5,4.ledd: Tillatelse kan ikke gis til lotterier med interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett. Med interaktive trekninger menes lotterier der trekning skjer på det tidspunkt spilleren selv velger, og på dennes bestilling. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at forhånds- eller etterhåndstrukne lotterier distribueres via elektroniske kommunikasjonsnett . Vi anser det uklart hva man i Pengespilloven legger i begrepet «digitale plattformer», og ber om at dette avklares i forskriften. I Lotteriforskriften av 1995 ble dette delvis gjort gjennom den ovenfor anførte paragraf i 4.ledd, 2.setning.
Dersom man i loven primært har tenkt at «digitale plattformer» betyr en interaksjon i trekningen, mellom loddkjøper og lotteriet, er det av stor betydning at dette fremkommer. LHL ønsker ikke at det åpnes for en slik elektronisk interaksjon mellom loddkjøper og lotteriet. Vi håper at man i forskriften kan presisere at det ved lotteri kun er forhåndstrukne og etterhåndstrukne lodd som kan distribueres vie elektroniske distribusjonsnett. På denne måten elimineres enhver form for interaksjon som vi vet bidrar til å trigge mange spillere på en negativ måte, samtidig som loddene kan distribueres gjennom en digital plattform.
Med vennlig hilsen
Frode Jahren, generalsekretær LHL
Med vennlig hilsen
Frode Jahren,
generalsekretær
LHL
Frode Jahren,
generalsekretær
LHL