Dato: 29.07.2022 Høringssvar til forslag til endringer i eigedomsskattelova om eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer Bakgrunn for saken: I rettskraftig dom fra Borgarting lagmannsrett - LB-2020-166690 – UTV-2021-1121, som er ansett for gjeldende rett også for ikke involverte parter i rettssaken, ble det lagt til grunn at skattedebitor for grunnen under kraftlinjene skulle være grunneier. Dette har NORSKOG ment har vært urimelig, all den tid det for de fleste av våre medlemmer og interessenter er slik at grunnen under kraftlinjene før kraftlinjenes inntog har vært definert som unntak i eigedomsskattelova § 5, bokstav h. «Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk(…)» og følgelig ikke skattlagt. Når da arealet etter kraftlinjebygging går fra verdirikt til verdiløst, mens skatten går fra null skatt til skatt, så har dette vært en ulogisk utvikling som gjør grunneier til taper. Dette anerkjente også lagmannsretten, men mente dommen ble avsagt i tråd med det tolkningsrommet loven oppstilte, og at endringer må komme i form av lovendring. Denne lovendringen er det nå som er ute på høring. NORSKOG har vært uenig i at lovendring var eneste veien å gå for å løse dette spørsmålet, men når dommen først er rettskraftig, er vi positiv til at det ønskes å rydde opp i dette forholdet gjennom en lovendring. NORSKOG er opptatt av at grunneiere som avstår grunn til samfunnets viktige infrastruktur, ikke skal ende opp som skattetapere. Forslaget: Forslaget går ut på å endre eigedomsskatteloven § 4 Forslaget innebærer at verdien av grunnen ikke skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget. I stedet foreslår departementet at nettselskapenes rettighet til å føre ledninger over grunnen inkluderes i verdsettelsen av nettanlegget. Eigedomsskatteloven § 4, første ledd, nytt siste punktum, foreslås endret til følgende ordlyd: «For kraftnett inngår ikkje grunnen under linene i anlegget. I staden vert verdien av netteigars framføringsrett for anlegget medrekna.» NORSKOG mener: Det er som nevnt positivt at man ser behovet for en lovendring som skjermer grunneier fra et åpenbart urimelig resultat. Det er imidlertid viktig at ordlyden ikke legger opp til nye problematiseringer. Å eiendomsskattelegge fremføringsrett slik departementet foreslår, er en ny måte å skattlegge på, som strider mot det etablerte grunnsystemet vi har for skattlegging av fast eiendom. Når fremføringsretten ikke er total, vil man bli sittende igjen med en restverdi av grunnen som grunneier fortsatt skal svare skatt for. Dette er problematisk fordi grunneier ikke får noe gevinst for verdiskaping som følge av kraftlinjer. Skatt for verdier man ikke har er klart urimelig. Ikke alle grunneiere har arealet som kan unntas fra eiendomsskatt etter loven, og dette vil fortsatt gi behov for nye etterskjønn. For nye avtaler inngått med de fremforhandlede standardavtalene, sier avtaleverket at grunneier skal holdes skadesløs for eventuelle skatter som følge av anlegget. Kommunene står selvsagt fritt til å ikke kreve inn eiendomsskatt, og det er grunn til å anta at restverdien ikke skaper nevneverdige skatteinntekter for kommunen, men å la problemstillingen være opp til hver enkelt kommune, gir ikke en god forutsigbarhet for grunneier. Dersom lovforslaget skal bli stående slik det nå er, må det minimum presiseres for tolkning av loven, at restarealet i grunnen under linene i anlegget vil sortere under ikke-skatt alternativet i eigedomsskatteloven § 5, bokstav h, for de eiendommene som før tiltaket sorterte under dette alternativet. Dette vil imidlertid ikke fjerne problemet for alle grunneiere, og vårt prinsipale ønske er at departementet finner en lovtekst som ikke påfører grunneier noen form for eiendomsskatt for disse arealene. Oppsummert er det viktigste for NORSKOG at grunneier blir holdt skattefri for grunnen under kraftlinjer. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
