Høringssvar – Forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon og forslag til ny tilsynsforskrift
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region nord viser til Barne- og familiedepartementets brev av 8. april med to separate høringsnotater med forslag til forskrifter til ny barnevernslov på høring. I det følgende vil vi presentere våre merknader til innholdet i de to høringsnotatene hver for seg.
1. Forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon («oppfølgingsforskiften»)
Til punkt 1.1 Hovedinnholdet i høringsnotatet
Region nord støtter forslaget om forskriftsfesting av innholdet i barnevernstjenestens plikt til regelmessig oppfølging, besøk og kontakt med barnet. Erfaringsvis brukes det en del tid på å avklare ulike ansvarsforhold i saker, hvordan dette skal følges opp og hva som ligger i ansvaret. Forslaget i høringsnotatet vil innebære en klargjøring av ansvarsforholdene, og legge føringer for hvordan dette skal følges opp. Forskriften vil kunne sikre kontinuitet i oppfølgingen som igjen kan bidra til mer kvalitet i plasseringen. Krav til tett oppfølging av barnet, krav til samarbeid mellom barnevernstjeneste og tiltak og en gjensidig plikt til nødvendig informasjonsutveksling kan bidra til bedre fremdrift for barnet og forutsigbarhet, samt hindre unødvendig langvarige plasseringer. Videre ser vi det som positivt at forslaget til forskrift skal gjelde for alle barn som bor på barnevernsinstitusjon, både etter tvangsvedtak fra nemnda og som et frivillig tiltak.
Innspill eller merknader til høringsnotatets punkter og forskriftens forslag til bestemmelser vil bli gitt nedenfor.
Til punkt 3.3 Plikt til regelmessig oppfølging og kontakt – forskriften § 3
Det vurderes som positivt med en presisering av barnevernstjenestens plikt til å opprettholde en relasjon, gjennom at oppfølgingen skal være løpende og forutsetter regelmessig kontakt.
Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på spørsmålet om forskriftsfesting av et gitt antall minimumsbesøk. Erfaringsmessig og naturlig nok vil behovet for og ønsket om kontakt og besøk variere fra sak til sak. Vi vurderer at det vil være en risiko for at kommunal barnevernstjeneste vurderer ulikt når det kommer til hva som ligger i løpende kontakt og regelmessig oppfølging. Risikoen vil gjøre seg gjeldende selv om hyppighet og omfang av kontakt og besøk skal bero på en konkret helhetsvurdering med utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov, hvor også barnets eget ønske skal tillegges vekt i vurderingen. På denne bakgrunnen bør det settes et minimumskrav til både kontakt og besøk. Vi foreslår at det skal være minimum månedlig kontakt med barn som er plassert på barnevernsinstitusjon, og minimum 6 oppfølgingsbesøk i året. Institusjon er ikke tenkt som et langvarig tiltak, som fosterhjemsplassering. Det bør derfor ikke være adgang til å redusere antall oppfølgingsbesøk i tilfeller hvor institusjonsoppholdet vurderes å «gå bra», slik som det er for fosterhjemsplasseringer.
Ellers vurderes det som positivt at barns medvirkning og involvering kommer tydelig frem i bestemmelsen.
Til punkt 3.4 Barnets kontaktperson – forskriften § 4
Vi støtter forslaget om at hvert enkelt barn skal ha en kontaktperson i den kommunale barnevernstjenesten under institusjonsoppholdet som aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, samt ha kunnskap om barnets sak til enhver tid. Vi ser at det i høringsnotatet er tatt med at det bør oppnevnes en midlertidig kontaktperson dersom barnets kontaktperson blir utilgjengelig for en periode. Institusjonenes erfaring er at kommunikasjon med kontaktperson stopper opp når det oppstår fravær, det oppnevnes ingen midlertidig kontaktperson. Det bør derfor komme tydeligere frem at kommunal barnevernstjeneste må sikre at det snarest mulig oppnevnes en midlertidig kontaktperson som kan fylle dette ansvaret dersom barnets kontaktperson blir utilgjengelig en periode.
Det er ellers positivt at det fremheves i notatet at ved bytte av kontaktperson er det særlig viktig at ny kontaktperson prioriterer å besøke barnet så raskt som mulig.
Til punkt 3.5 Samarbeid og informasjonsutveksling om barnet – forskriften § 5
Vi støtter forslaget knyttet til samarbeid og informasjonsutveksling om barnet. Tett samarbeid, god dialog og informasjonsutveksling mellom kommune og institusjon kan sikre at det gjøres gode vurderinger knyttet til barnets beste, samt vurderinger rundt nødvendigheten av å endre tiltaket eller iverksette ytterligere tiltak.
Til punkt 3.6 Plan for oppfølging av barn på institusjon – forskriften § 6
Institusjoner i regionen erfarer at barn som er plassert på barnevernsinstitusjoner har lite eierforhold til sine planer for tiltaket. Dette skyldes ofte at barnevernstjenesten utformer forslag til plan og sender forslaget til barnet og institusjonen for innspill. Denne måten å utforme planer på gir lav dynamikk og dialog rundt innholdet i planene, og legger heller ikke godt nok til rette for at barnet skal få et eierskap til planen. Det bør komme frem at kommunal barnevernstjeneste må arbeide aktivt for å utarbeide plan i samarbeid med ungdom/foresatte og institusjon, eksempelvis gjennom fysiske møter i forkant av omsorgsplasseringer og ved plasseringstidspunkt for akuttplasseringer. For øvrig vil vi bemerke at fristen (innen fire uker) for når planen bør foreligge vil være lite hensiktsmessig for akuttplasseringer, da disse plasseringene i utgangspunktet ikke skal ha en varighet utover seks uker.
Til punkt 3.7 Oppstart og avslutning av institusjonsoppholdet – forskriften § 7
Vi støtter i all hovedsak forslaget til innholdet i forskriften § 7. Når det gjelder forslaget om at barnevernstjenesten, fortrinnsvis barnets kontaktperson, skal følge barnet ved innflytting på institusjon vurderer vi at dette er noe som bør gjelde også når barnet skal flytte ut av institusjonen.
Til punkt 3.8 Barnevernstjenestens oppfølging av barnet ved akuttvedtak – forskriften § 8
Departementet vurderer at det i forbindelse med akuttvedtak med stor sannsynlighet vil være et særlig behov for hyppig kontakt og besøk på institusjonen. Institusjoner i regionen erfarer at kommunal barnevernstjeneste ikke er godt nok kjent med forventningene som ligger til grunn ved akuttplasseringer. Det bør derfor komme tydeligere frem at akuttforløpet krever mye tettere samarbeid og informasjonsutveksling, herunder med ukentlige møtepunkter. Dette for å sikre at akuttoppholdet blir minst mulig belastende for barnet. Videre bør det komme tydeligere frem at kommunal barnevernstjeneste ved akuttvedtak må arbeide raskt med det som må på plass for å sikre forutsigbarhet og stabilitet, slik at akuttplassering blir av kortest mulig varighet. Kravet om at kommunal barnevernstjeneste må utarbeide plan også for akuttopphold vil kunne bidra til forutsigbarhet for barnet, sikre progresjon i saken og at barnet ikke oppholder seg lengre på akutt enn det som er formålstjenlig for et akuttopphold. Forutsetningen er at planen for akuttoppholdet foreligger så tidlig som mulig etter plasseringstidspunkt.
2. Forslag til ny tilsynsforskrift
Til punkt 1 Bakgrunn og hovedinnhold
Region nord støtter forslaget til ny tilsynsforskrift med språklige, strukturelle og begrepsmessige endringer. Videre støtter vi foreslåtte innholdsmessige endringer og presiseringer.
Til punkt 9 Klagebehandling
Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvordan statsforvalterens behandling av enkeltvedtak og andre henvendelser knyttet til opphold i barnevernsinstitusjon bør reguleres. Vi støtter departementet i at forhold som gjelder det samme som hovedregel ikke skal reguleres både i loven og i forskrift til loven, eller i flere forskrifter til loven.
Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om behandlingen av klager er tilstrekkelig regulert i den nye bestemmelsen i § 10-14 i barnevernsloven, eller om det er behov for ytterligere regulering i forskrift. Bestemmelsen i § 10-14 regulerer klager på enkeltvedtak og klager eller andre henvendelser knyttet til barns rettigheter under institusjonsoppholdet. Det kommer frem av bestemmelsen at klager skal behandles etter forvaltningsloven. Bestemmelsen inneholder ikke noe om hvordan Statsforvalter skal behandle eller følge opp «andre muntlige og skriftlige henvendelser fra barnet og foreldrene om andre forhold som gjelder oppholdet på institusjon». Det kan tenkes mange andre forhold som det ikke må fattes enkeltvedtak for, som berører rettighetene til barna, og som bør følges opp ved tilsyn. Vi støtter derfor departementets forslag til § 7 i tilsynsforskriften, som blant annet sier at Statsforvalter skal vurdere om klagen eller henvendelsen skal følges opp ved tilsyn.
Dersom det er behov for presiseringer i forskrift, ønsker departementet også innspill om dette bør reguleres i tilsynsforskriften eller om det hører hjemme i rettighetsforskriften. I den nye barnevernsloven er bestemmelsene i dagens rettighetsforskrift i hovedsak inntatt i lovteksten. Vi vurderer at siden presiseringen gjelder Statsforvalterens behandling av klager og andre henvendelser er det naturlig at denne bestemmelsen inntas i tilsynsforskriften.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region nord viser til Barne- og familiedepartementets brev av 8. april med to separate høringsnotater med forslag til forskrifter til ny barnevernslov på høring. I det følgende vil vi presentere våre merknader til innholdet i de to høringsnotatene hver for seg.
1. Forslag til ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon («oppfølgingsforskiften»)
Til punkt 1.1 Hovedinnholdet i høringsnotatet
Region nord støtter forslaget om forskriftsfesting av innholdet i barnevernstjenestens plikt til regelmessig oppfølging, besøk og kontakt med barnet. Erfaringsvis brukes det en del tid på å avklare ulike ansvarsforhold i saker, hvordan dette skal følges opp og hva som ligger i ansvaret. Forslaget i høringsnotatet vil innebære en klargjøring av ansvarsforholdene, og legge føringer for hvordan dette skal følges opp. Forskriften vil kunne sikre kontinuitet i oppfølgingen som igjen kan bidra til mer kvalitet i plasseringen. Krav til tett oppfølging av barnet, krav til samarbeid mellom barnevernstjeneste og tiltak og en gjensidig plikt til nødvendig informasjonsutveksling kan bidra til bedre fremdrift for barnet og forutsigbarhet, samt hindre unødvendig langvarige plasseringer. Videre ser vi det som positivt at forslaget til forskrift skal gjelde for alle barn som bor på barnevernsinstitusjon, både etter tvangsvedtak fra nemnda og som et frivillig tiltak.
Innspill eller merknader til høringsnotatets punkter og forskriftens forslag til bestemmelser vil bli gitt nedenfor.
Til punkt 3.3 Plikt til regelmessig oppfølging og kontakt – forskriften § 3
Det vurderes som positivt med en presisering av barnevernstjenestens plikt til å opprettholde en relasjon, gjennom at oppfølgingen skal være løpende og forutsetter regelmessig kontakt.
Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på spørsmålet om forskriftsfesting av et gitt antall minimumsbesøk. Erfaringsmessig og naturlig nok vil behovet for og ønsket om kontakt og besøk variere fra sak til sak. Vi vurderer at det vil være en risiko for at kommunal barnevernstjeneste vurderer ulikt når det kommer til hva som ligger i løpende kontakt og regelmessig oppfølging. Risikoen vil gjøre seg gjeldende selv om hyppighet og omfang av kontakt og besøk skal bero på en konkret helhetsvurdering med utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov, hvor også barnets eget ønske skal tillegges vekt i vurderingen. På denne bakgrunnen bør det settes et minimumskrav til både kontakt og besøk. Vi foreslår at det skal være minimum månedlig kontakt med barn som er plassert på barnevernsinstitusjon, og minimum 6 oppfølgingsbesøk i året. Institusjon er ikke tenkt som et langvarig tiltak, som fosterhjemsplassering. Det bør derfor ikke være adgang til å redusere antall oppfølgingsbesøk i tilfeller hvor institusjonsoppholdet vurderes å «gå bra», slik som det er for fosterhjemsplasseringer.
Ellers vurderes det som positivt at barns medvirkning og involvering kommer tydelig frem i bestemmelsen.
Til punkt 3.4 Barnets kontaktperson – forskriften § 4
Vi støtter forslaget om at hvert enkelt barn skal ha en kontaktperson i den kommunale barnevernstjenesten under institusjonsoppholdet som aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, samt ha kunnskap om barnets sak til enhver tid. Vi ser at det i høringsnotatet er tatt med at det bør oppnevnes en midlertidig kontaktperson dersom barnets kontaktperson blir utilgjengelig for en periode. Institusjonenes erfaring er at kommunikasjon med kontaktperson stopper opp når det oppstår fravær, det oppnevnes ingen midlertidig kontaktperson. Det bør derfor komme tydeligere frem at kommunal barnevernstjeneste må sikre at det snarest mulig oppnevnes en midlertidig kontaktperson som kan fylle dette ansvaret dersom barnets kontaktperson blir utilgjengelig en periode.
Det er ellers positivt at det fremheves i notatet at ved bytte av kontaktperson er det særlig viktig at ny kontaktperson prioriterer å besøke barnet så raskt som mulig.
Til punkt 3.5 Samarbeid og informasjonsutveksling om barnet – forskriften § 5
Vi støtter forslaget knyttet til samarbeid og informasjonsutveksling om barnet. Tett samarbeid, god dialog og informasjonsutveksling mellom kommune og institusjon kan sikre at det gjøres gode vurderinger knyttet til barnets beste, samt vurderinger rundt nødvendigheten av å endre tiltaket eller iverksette ytterligere tiltak.
Til punkt 3.6 Plan for oppfølging av barn på institusjon – forskriften § 6
Institusjoner i regionen erfarer at barn som er plassert på barnevernsinstitusjoner har lite eierforhold til sine planer for tiltaket. Dette skyldes ofte at barnevernstjenesten utformer forslag til plan og sender forslaget til barnet og institusjonen for innspill. Denne måten å utforme planer på gir lav dynamikk og dialog rundt innholdet i planene, og legger heller ikke godt nok til rette for at barnet skal få et eierskap til planen. Det bør komme frem at kommunal barnevernstjeneste må arbeide aktivt for å utarbeide plan i samarbeid med ungdom/foresatte og institusjon, eksempelvis gjennom fysiske møter i forkant av omsorgsplasseringer og ved plasseringstidspunkt for akuttplasseringer. For øvrig vil vi bemerke at fristen (innen fire uker) for når planen bør foreligge vil være lite hensiktsmessig for akuttplasseringer, da disse plasseringene i utgangspunktet ikke skal ha en varighet utover seks uker.
Til punkt 3.7 Oppstart og avslutning av institusjonsoppholdet – forskriften § 7
Vi støtter i all hovedsak forslaget til innholdet i forskriften § 7. Når det gjelder forslaget om at barnevernstjenesten, fortrinnsvis barnets kontaktperson, skal følge barnet ved innflytting på institusjon vurderer vi at dette er noe som bør gjelde også når barnet skal flytte ut av institusjonen.
Til punkt 3.8 Barnevernstjenestens oppfølging av barnet ved akuttvedtak – forskriften § 8
Departementet vurderer at det i forbindelse med akuttvedtak med stor sannsynlighet vil være et særlig behov for hyppig kontakt og besøk på institusjonen. Institusjoner i regionen erfarer at kommunal barnevernstjeneste ikke er godt nok kjent med forventningene som ligger til grunn ved akuttplasseringer. Det bør derfor komme tydeligere frem at akuttforløpet krever mye tettere samarbeid og informasjonsutveksling, herunder med ukentlige møtepunkter. Dette for å sikre at akuttoppholdet blir minst mulig belastende for barnet. Videre bør det komme tydeligere frem at kommunal barnevernstjeneste ved akuttvedtak må arbeide raskt med det som må på plass for å sikre forutsigbarhet og stabilitet, slik at akuttplassering blir av kortest mulig varighet. Kravet om at kommunal barnevernstjeneste må utarbeide plan også for akuttopphold vil kunne bidra til forutsigbarhet for barnet, sikre progresjon i saken og at barnet ikke oppholder seg lengre på akutt enn det som er formålstjenlig for et akuttopphold. Forutsetningen er at planen for akuttoppholdet foreligger så tidlig som mulig etter plasseringstidspunkt.
2. Forslag til ny tilsynsforskrift
Til punkt 1 Bakgrunn og hovedinnhold
Region nord støtter forslaget til ny tilsynsforskrift med språklige, strukturelle og begrepsmessige endringer. Videre støtter vi foreslåtte innholdsmessige endringer og presiseringer.
Til punkt 9 Klagebehandling
Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvordan statsforvalterens behandling av enkeltvedtak og andre henvendelser knyttet til opphold i barnevernsinstitusjon bør reguleres. Vi støtter departementet i at forhold som gjelder det samme som hovedregel ikke skal reguleres både i loven og i forskrift til loven, eller i flere forskrifter til loven.
Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om behandlingen av klager er tilstrekkelig regulert i den nye bestemmelsen i § 10-14 i barnevernsloven, eller om det er behov for ytterligere regulering i forskrift. Bestemmelsen i § 10-14 regulerer klager på enkeltvedtak og klager eller andre henvendelser knyttet til barns rettigheter under institusjonsoppholdet. Det kommer frem av bestemmelsen at klager skal behandles etter forvaltningsloven. Bestemmelsen inneholder ikke noe om hvordan Statsforvalter skal behandle eller følge opp «andre muntlige og skriftlige henvendelser fra barnet og foreldrene om andre forhold som gjelder oppholdet på institusjon». Det kan tenkes mange andre forhold som det ikke må fattes enkeltvedtak for, som berører rettighetene til barna, og som bør følges opp ved tilsyn. Vi støtter derfor departementets forslag til § 7 i tilsynsforskriften, som blant annet sier at Statsforvalter skal vurdere om klagen eller henvendelsen skal følges opp ved tilsyn.
Dersom det er behov for presiseringer i forskrift, ønsker departementet også innspill om dette bør reguleres i tilsynsforskriften eller om det hører hjemme i rettighetsforskriften. I den nye barnevernsloven er bestemmelsene i dagens rettighetsforskrift i hovedsak inntatt i lovteksten. Vi vurderer at siden presiseringen gjelder Statsforvalterens behandling av klager og andre henvendelser er det naturlig at denne bestemmelsen inntas i tilsynsforskriften.