Høringssvar fra FHI: Forskrift om oppfølging av barn på institusjon
Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsnotat om ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon. Formålet med forskriften er at barnevernstjenesten skal ivareta sitt løpende og helhetlige ansvar for å følge opp barn som bor på institusjon, og at tjenesten følger opp barnet gjennom hele institusjonsoppholdet. Departementet redegjør for en rekke konkrete forslag som skal ivareta formålet. FHI stiller seg i all hovedsak bak forslagene, men vurderer at samarbeid med og oppfølging av andre tjenester som barnet har behov for, særlig helse og skole, i større grad burde vært løftet frem i forskriftsforslaget. Det er den siste tiden avdekket flere saker hvor barn i barnevernets omsorg ikke får nødvendig helsehjelp. Dette er forutsetninger for at barn får dekket sine primære behov og grunnleggende rettigheter. FHI anbefaler derfor at det presiseres enda tydeligere i forskriften hvordan disse aspektene skal følges opp i samarbeidet mellom barnevernstjenesten og institusjonen barnet bor på, og hvilket ansvar barnevernstjenesten har dersom det kommer frem at et barn som bor på institusjon ikke får dekket disse behovene.
Merknader knyttet til hvert konkrete forslag er redegjort for i teksten nedenfor. Konkrete forslag til endringer i forskriftsteksten er markert i kursiv.
Formål og virkeområde (jamfør høringsnotatets punkt 3.1 og 3.2)
FHI støtter formålet i forskriften. Det er redegjort godt for bakgrunnen for ny forskrift, og vi vurderer som departementet at ny forskrift vil kunne jevne ut praksisen ved ulike barnevernstjenester og sikre at alle barn får en helhetlig og langsiktig oppfølging, både under og etter institusjonsoppholdet. FHI savner imidlertid at det skal presiseres at oppfølging av barnets helse og skolegang blir viktige aspekter i samarbeidet mellom barnevernstjenesten og institusjonen. FHI foreslår derfor at siste setning i § 1 (formål) endres fra «Forskriften skal bidra til at barnevernstjenesten og institusjonen samarbeider tett for å ivareta hensynet til barnets beste under hele institusjonsoppholdet» til «Forskriften skal bidra til at barnevernstjenesten og institusjonen samarbeider tett for å ivareta hensynets til barnets beste under hele institusjonsoppholdet. Herunder påligger det barnevernet å sette seg tilstrekkelig inn i barnets skoletilbud og helsetilbud slik at de kan etterspørre nødvendig oppfølging eller følge opp med nødvendige tiltak dersom relevante tjenester ikke ansees å møte barnets behov i tilstrekkelig grad».
Plikt til regelmessig oppfølging og kontakt (jamfør høringsnotatets punkt 3.3)
FHI stiller seg bak forslaget om at barnevernstjenesten bør ha regelmessig kontakt både med barnet og barnevernsinstitusjonen hvor barnet bor. Bakgrunnen for forslaget er redegjort for på en god måte. Det er kun gjennom jevnlig kontakt at barnevernstjenesten vil få oversikt over barnets helsebehov, skolegang, samt barnets kontakt med sitt nettverk. Det er også kun på denne måten barnevernstjenesten, som ansvarlig aktør, kan være med og vurdere om barnas omsorgsbehov blir møtt, og om det er behov for endringer i barnets omsorgssituasjon. FHI støtter også at barnevernstjenesten skal følge opp barnet gjennom hele institusjonsperioden og ha oversikt over alle forhold som er relevante for barnets omsorgssituasjon og behandling. FHI mener denne oppfølgingen også bør omfatte jevnlig kontakt med barnets skole og med eventuelle helsetjenester barnet er i kontakt med, herunder barnets fastlege. Det er viktig at den samlede oversikten og koordineringen av disse tjenestene ikke svekkes ved at barnet plasseres på institusjon. En slik oversikt og koordinering vil være nødvendig for å sikre ivaretakelsen av barns grunnleggende behov – samt barns rett til nødvendig hjelp og omsorg, jf. formålsbestemmelsen i den nye barnevernsloven § 1-1.
Kontakt mellom barnevernstjenesten og barnet på institusjon: Når det gjelder den konkrete «kontakten» med barnet, spesifiserer departementet at dette gjelder både verbal og skriftlig kontakt, som telefon, SMS, videomøte, e-post o.l. FHI ønsker å bemerke at det i tillegg kunne vært spesifisert at slik kontakt kan være både fysisk (gjennom fysiske møter) og ikke-fysisk. Dette er ikke helt klart slik det står nå.
Det kommer også frem i departementets vurderinger at barnet må medvirke i valg av kommunikasjonsform og hyppighet på kontakten. FHI støtter at det er viktig at barnet er med og velger kontaktform. Samtidig er det viktig at formen som velges innebærer en reell og støttende informasjonsutveksling, slik at man ikke risikerer at kontakten for eksempel reduseres til enkel SMS to ganger i året med et kort spørsmål og svar om hvordan det går. FHI understreker at man i forskriftsteksten også bør fremheve at ikke bare regelmessighet, men også hyppighet, er å foretrekke i kontakten mellom barnevernstjenesten og barnet. Det ønskes også at det gis noen eksempler i forskriftsteksten på der barnets situasjon fordrer særlig tett kontakt. Derfor foreslår FHI å endre teksten i § 3 fra: «Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet og tett kontakt hvis barnets situasjon tilsier det» til: «Barnevernstjenesten må ha regelmessig og hyppig kontakt med barnet, og kontakten bør være særlig tett hvis barnets situasjon tilsier det, for eksempel ved akuttplasseringer, og der barnet har et omfattende behov for helsehjelp. Kontakten må innledningsvis være hyppig nok til at det er mulig for barnet å etablere et tillitsforhold til sin kontaktperson i barnevernstjenesten, slik at lavfrekvent kontakt ikke uttrykkes som et ønske fra barnet fordi hun/han ikke har hatt anledning til å etablere tillit til denne».
FHI foreslår også at hyppigheten på kontakten til en viss grad bør være regulert i forskriften. Når det står at barnet skal medvirke i hyppigheten på kontakten, kan det forstås som at barnet i prinsippet kan velge å ikke ha noen kontakt med barnevernstjenesten, noe som går på tvers av intensjonen i forslaget. FHI foreslår derfor en minimumsgrense for kontakt, for eksempel en gang i måneden. Vi foreslår derfor at setningen: «Barnet skal få medvirke i valg av kommunikasjonsform og hyppighet til barnevernstjenesten» endres til «Barnet skal få medvirke i valg av kommunikasjonsform og til en viss grad i kontakt-hyppighet til barnevernstjenesten. Det skal imidlertid være kontakt mellom barnet og barnevernstjenesten (fortrinnsvis barnets kontaktperson) minimum en gang i måneden.»
Besøk i institusjonen: Departementet har vurdert om antall oppfølgingsbesøk i institusjonen bør reguleres på samme måte som dette er regulert for oppfølgingsbesøk i fosterhjem. De foreslår likevel ikke et minimumskrav til besøk. FHI mener imidlertid det kan være viktig og hensiktsmessig å sette et minimumsantall, og stiller seg spørrende til setningen i høringsnotatet hvor det fremgår at det i enkelte tilfeller «vil være forsvarlig med to til fire besøk hvert år, mens en slik besøkshyppighet vil være langt fra forsvarlig i andre tilfeller (side 17, siste avsnitt). Det er uklart om departementet her mener dette er uforsvarlig fordi 2-4 besøk i noen tilfeller vil være alt for lite sett opp mot barnets situasjon/behov, eller om det i noen tilfeller vil være uforsvarlig med besøk i det hele tatt. FHI kan ikke se hvordan et minimumskrav til besøk vil være uforsvarlig for barnet. Vi tror tvert imot det vil sikre at barnets rettigheter og behov på institusjonen blir dekket. I noen tilfeller vil det selvsagt være behov for flere besøk på institusjonen, men dette kan tydeliggjøres i forskriftsteksten. En minimumsregulering er nettopp det, et minimum og ikke en generell anbefaling. Vi vurderer at uten en slik nedre grense vil det være større risiko for at flere barn på institusjon ikke får nødvendig besøk. Derfor foreslår FHI å endre teksten i § 3 fra: «Barnevernstjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar. Det må vurderes i hver enkelt sak hvor ofte barnevernstjenesten skal besøke barnet. Barnets meninger skal vektlegges i vurderingen» til «Barnevernstjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar. Barnets meninger skal vektlegges i vurderingen, men barnevernstjenesten skal besøke barnet minimum to ganger i året. Samtidig må det være frivillig for barnet om det skal delta på disse besøkene. Dersom barnet motsetter seg besøk, skal barnet kunne videreformidle sine budskap og få referat fra besøket via ansatte på institusjonen.»
Enesamtaler med barnet og krav til dokumentasjon: FHI stiller seg bak departementets forslag om at det innføres en plikt for barnevernstjenesten til å tilby en enesamtale i forbindelse med deres besøk på institusjonen. Vi støtter også at besøket skal forberedes godt og planlegges i god tid, og at barnet skal være hovedperson ved besøket. FHI savner imidlertid at det i større grad er presisert hva som skal være innholdet i enesamtalen. Vi mener det vil det være noen generelle aspekter som det er viktig å gå gjennom for alle barn. I høringsnotatet (side 18, 6. avsnitt) står det at «fokuset i samtalen må være å få frem barnets syn på oppholdet, og videre snakke med barnet om planer fremover og hva som skal skje etter oppholdet». Dette er viktige punkter, men FHI savner at også helsebehov og helseoppfølging (både hva angår psykisk og fysiske helse) og skoleoppfølging nevnes spesifikt som fokusområder i enesamtalene. Vi foreslår derfor at setningen i § 3 «Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved institusjonsoppholdet» endres til «Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved institusjonsoppholdet, samt om sin omsorgssituasjon og sitt omsorgsbehov, herunder oppfølging av barnets helsebehov og skolegang».
For øvrig stiller FHI seg bak forslaget om dokumentasjon. Dette er godt redegjort for i departementets høringsnotat, punkt 3.3.5.
Barnets kontaktperson (jamfør høringsnotatets punkt 3.4)
FHI støtter forslaget om at hvert enkelt barn på institusjon skal ha en kontaktperson i den lokale barnevernstjenesten, og at man skal tilstrebe en god og trygg relasjon mellom kontaktpersonen og barnet gjennom hele institusjonsoppholdet. Det står i høringsnotatet at det er naturlig at det er denne kontaktpersonen har en sentral del av oppfølgingen av barnet. Dette er det imidlertid ikke satt noe eksplisitt krav om i forskriften. Selv om FHI støtter at det ikke stilles noe eksplisitt krav om dette, vurderes det at departementet bør gå lenger i anbefalingen om at det er barnets kontaktperson i barnevernstjenesten som bør ha den regelmessige kontakten med barnet, og som også er personen som besøker barnet på institusjonen og som har enesamtaler med barnet. Det bør også nevnes eksplisitt i anbefalingen at denne personen bør være koordinator eller sørge for at det oppnevnes en koordinator i tilfeller der barnet har behov for sammensatte tjenester eller har en individuell plan.
FHI har ingen øvrige merknader til dette punktet. Det vurderes at forslaget er godt redegjort for.
Samarbeid og informasjonsutveksling om barnet (jamfør høringsnotatets punkt 3.5)
FHI støtter departementets forslag om en bestemmelse om samarbeid og informasjonsutveksling mellom institusjonen og barnevernstjenesten. Forslaget er godt redegjort for i høringsnotatet. Det er særlig positivt at forslaget forplikter både institusjonen og barnevernstjenesten i samarbeidet. FHI har ingen andre merknader til dette punktet.
Plan for oppfølging av barn på institusjon (jamfør høringsnotatets punkt 3.6)
FHI stiller seg bak departementets forslag om å utarbeide en plan for oppfølging av barnet på institusjonen. Vi vurderer, som departementet, at dette vil skape en større grad av forutsigbarhet og mening for barnet. Vi vurderer at det er positivt at barnevernstjenesten og institusjonen skal samarbeide om en slik plan, og at det skal tilstrebes at barnet får eierskap til planen og blir inkludert i utarbeidelsen av denne. FHI støtter også punktene som er satt opp under innholdet for planen. Under punktet «Oppfølging fra andre tjenester» savner FHI imidlertid at det spesifiseres at særlig skole og helsehjelp er sentrale oppfølgingspunkter for planen. FHI foreslår derfor at det nevnes eksplisitt i planen at barnets behov for utdanning og helsetjenester, og hvorvidt disse er dekket, skal beskrives.
FHI har ingen øvrige merknader til dette punktet.
Oppstart og avslutning av institusjonsoppholdet og barnevernets oppfølging av barnet ved akuttvedtak (jamfør høringsnotatets punkt 3.7 og 3.8)
FHI støtter disse punktene og har ingen øvrige kommentarer.
Oppsummert stiller FHI seg bak forslagene, men anbefaler en bedre presisering av barnevernets ansvar for å følge opp og koordinere andre tjenester rundt barnet. Dette slik at denne oppfølgingen blir mer lik det som normalt ivaretas av foreldre, og at oppfølging av særlig skole og helsetjenester ikke blir dårligere for barn som bor på institusjon og er under barnevernets omsorg.
Høringssvar fra FHI: Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjon m.m.
Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsbrev om en ny forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjon . Forslaget til ny tilsynsforskrift innebærer flere språklige, strukturelle og begrepsmessige endringer. I det følgende har vi gjennomgått departementets vurderinger og forslag til endringer.
Formål og virkeområde (jamfør høringsnotatets punkt 4.)
Departementet foreslår at presiseringen i dagens formålsbestemmelse om at tilsynsmyndighetene skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnets utvikling, trivsel, velferd og rettsikkerhet, flyttes fra formålsbestemmelsen til tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar. FHI støtter forslaget, men det hadde vært fint her med en nærmere spesifisering av hva denne endringen innebærer og eventuelle konsekvenser av endringen.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar (jamfør høringsnotatets punkt 5.)
FHI vurderer at de foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen merknader til endringene.
Planlegging og gjennomføring av tilsyn (jamfør høringsnotatets punkt 6.)
Departementet foreslår at det presiseres i bestemmelsen at statsforvalteren alltid skal følge opp dersom statsforvalteren blir kjent med forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling. Videre står det i teksten at hvordan statsforvalteren skal følge opp avhenger av hva saken gjelder, og hvilke opplysninger statsforvalteren er blitt kjent med. Ofte vil det være naturlig å følge opp ved å åpne en tilsynssak mot institusjonen. I noen tilfeller vil det også være aktuelt å vurdere tilsynsmessig oppfølgning av barnevernstjenesten eller Bufetat. FHI stiller seg bak forslaget, men vi mener det ville være en fordel om det kunne tydeliggjøres i teksten eventuelt med eksempler på hvilke typer saker hvor det ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, og hvor det er naturlig å åpne en tilsynssak, og i hvilke tilfeller hvor det er mest hensiktsmessig å vurdere en tilsynsmessig oppfølgning av barnevernstjenesten eller Bufetat.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Stedlig tilsyn ("tilsynsbesøk") (jamfør høringsnotatets punkt 7.)
Departementet foreslår at dagens begrep "tilsynsbesøk" erstattes med begrepet "stedlig tilsyn". Bakgrunnen for forslaget er at begrepet "besøk" kan gi assosiasjoner til uformelle sammenkomster med gjester og vertskap i stedet for kontroll og tilsyn. For samtidig å synliggjøre at tilsynet skal gjennomføres fysisk på institusjonen foreslår departementet at tilsynet omtales som "stedlig tilsyn". FHI mener at begrepet «stedlig tilsyn» ikke er noe godt dekkende begrep særlig fordi det fremstår som for formelt og utdatert. Man bør tilstrebe å bruke et klart, forståelig og tydelig språk. Vi mener derfor det er bedre å benytte «tilsyn på stedet». FHI stiller seg bak forslaget om å opprettholde dagens krav til stedlig tilsyn (tilsynsbesøk), og mener dette er viktig for å kunne oppdage eventuell uforsvarlig omsorg eller behandling av barn på institusjon.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Tilsynssamtaler (jamfør høringsnotatets punkt 8.)
Under punkt 8.2.1 står det skrevet at departementet har foreslått å tydeliggjøre i forskriften at dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, skal dette følges opp. FHI støtter forslaget, men det hadde vært fint her med en spesifisering og konkretisering av hvordan det er tenkt at statsforvalteren skal gå frem for å følge opp en eventuelt slik sak. Under punkt 8.2.2 står det skrevet at departementet foreslår at statsforvalteren som del av et stedlig tilsyn fremdeles skal oppsøke det enkelte barnet som bor på institusjonen og innhente barnets synspunkter på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. FHI er enig i denne formuleringen, men i tillegg mener vi at det bør legges til at barnets fysiske og psykiske helse også bør tillegges vekt i denne sammenheng.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Klagebehandling (jamfør høringsnotatets punkt 9.)
FHI har ingen merknader til endringene.
Årsrapport (jamfør høringsnotatets punkt 10.)
Under punkt 10.2 står det skrevet at rapporten skal inneholde en generell vurdering av tilstanden på tilsynsområdet, og at den også kan inneholde forslag til tiltak av mer generell karakter. Forslaget om at statsforvalteren skal gi en generell tilstandsvurdering av institusjonsområdet går noe lenger enn dagens forskrift. Bakgrunnen for forslaget er at statsforvalternes tilsynsfaglige vurderinger er en viktig kilde til kunnskap om tilstanden på institusjonsområdet. FHI er enig i forslaget, men vi mener det hadde vært en fordel om det hadde kommet tydeligere frem i forskriften hva innholdet i en slik tilstandsvurdering skal være.
Videre står det skrevet i høringsnotatet (jamfør punkt 10.2) at departementet foreslår at rapporten skal sendes til Statens helsetilsyn og til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Etter departementets vurdering er det ikke behov for at årsrapporten skal sendes til den enkelte barnevernsinstitusjon, men det er grunn til å presisere at rapporten skal sendes til Statens helsetilsyn (som for øvrig er i samsvar med dagens praksis). FHI stiller seg spørrende til hvorfor departementet vurderer at det ikke er behov for at den enkelte barnevernsinstitusjon skal få tilsendt rapporten. Slik vi ser det vil den enkelte institusjon kunne ha nytte av å få tilgang til rapporten.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsnotat om ny forskrift om oppfølging av barn på institusjon. Formålet med forskriften er at barnevernstjenesten skal ivareta sitt løpende og helhetlige ansvar for å følge opp barn som bor på institusjon, og at tjenesten følger opp barnet gjennom hele institusjonsoppholdet. Departementet redegjør for en rekke konkrete forslag som skal ivareta formålet. FHI stiller seg i all hovedsak bak forslagene, men vurderer at samarbeid med og oppfølging av andre tjenester som barnet har behov for, særlig helse og skole, i større grad burde vært løftet frem i forskriftsforslaget. Det er den siste tiden avdekket flere saker hvor barn i barnevernets omsorg ikke får nødvendig helsehjelp. Dette er forutsetninger for at barn får dekket sine primære behov og grunnleggende rettigheter. FHI anbefaler derfor at det presiseres enda tydeligere i forskriften hvordan disse aspektene skal følges opp i samarbeidet mellom barnevernstjenesten og institusjonen barnet bor på, og hvilket ansvar barnevernstjenesten har dersom det kommer frem at et barn som bor på institusjon ikke får dekket disse behovene.
Merknader knyttet til hvert konkrete forslag er redegjort for i teksten nedenfor. Konkrete forslag til endringer i forskriftsteksten er markert i kursiv.
Formål og virkeområde (jamfør høringsnotatets punkt 3.1 og 3.2)
FHI støtter formålet i forskriften. Det er redegjort godt for bakgrunnen for ny forskrift, og vi vurderer som departementet at ny forskrift vil kunne jevne ut praksisen ved ulike barnevernstjenester og sikre at alle barn får en helhetlig og langsiktig oppfølging, både under og etter institusjonsoppholdet. FHI savner imidlertid at det skal presiseres at oppfølging av barnets helse og skolegang blir viktige aspekter i samarbeidet mellom barnevernstjenesten og institusjonen. FHI foreslår derfor at siste setning i § 1 (formål) endres fra «Forskriften skal bidra til at barnevernstjenesten og institusjonen samarbeider tett for å ivareta hensynet til barnets beste under hele institusjonsoppholdet» til «Forskriften skal bidra til at barnevernstjenesten og institusjonen samarbeider tett for å ivareta hensynets til barnets beste under hele institusjonsoppholdet. Herunder påligger det barnevernet å sette seg tilstrekkelig inn i barnets skoletilbud og helsetilbud slik at de kan etterspørre nødvendig oppfølging eller følge opp med nødvendige tiltak dersom relevante tjenester ikke ansees å møte barnets behov i tilstrekkelig grad».
Plikt til regelmessig oppfølging og kontakt (jamfør høringsnotatets punkt 3.3)
FHI stiller seg bak forslaget om at barnevernstjenesten bør ha regelmessig kontakt både med barnet og barnevernsinstitusjonen hvor barnet bor. Bakgrunnen for forslaget er redegjort for på en god måte. Det er kun gjennom jevnlig kontakt at barnevernstjenesten vil få oversikt over barnets helsebehov, skolegang, samt barnets kontakt med sitt nettverk. Det er også kun på denne måten barnevernstjenesten, som ansvarlig aktør, kan være med og vurdere om barnas omsorgsbehov blir møtt, og om det er behov for endringer i barnets omsorgssituasjon. FHI støtter også at barnevernstjenesten skal følge opp barnet gjennom hele institusjonsperioden og ha oversikt over alle forhold som er relevante for barnets omsorgssituasjon og behandling. FHI mener denne oppfølgingen også bør omfatte jevnlig kontakt med barnets skole og med eventuelle helsetjenester barnet er i kontakt med, herunder barnets fastlege. Det er viktig at den samlede oversikten og koordineringen av disse tjenestene ikke svekkes ved at barnet plasseres på institusjon. En slik oversikt og koordinering vil være nødvendig for å sikre ivaretakelsen av barns grunnleggende behov – samt barns rett til nødvendig hjelp og omsorg, jf. formålsbestemmelsen i den nye barnevernsloven § 1-1.
Kontakt mellom barnevernstjenesten og barnet på institusjon: Når det gjelder den konkrete «kontakten» med barnet, spesifiserer departementet at dette gjelder både verbal og skriftlig kontakt, som telefon, SMS, videomøte, e-post o.l. FHI ønsker å bemerke at det i tillegg kunne vært spesifisert at slik kontakt kan være både fysisk (gjennom fysiske møter) og ikke-fysisk. Dette er ikke helt klart slik det står nå.
Det kommer også frem i departementets vurderinger at barnet må medvirke i valg av kommunikasjonsform og hyppighet på kontakten. FHI støtter at det er viktig at barnet er med og velger kontaktform. Samtidig er det viktig at formen som velges innebærer en reell og støttende informasjonsutveksling, slik at man ikke risikerer at kontakten for eksempel reduseres til enkel SMS to ganger i året med et kort spørsmål og svar om hvordan det går. FHI understreker at man i forskriftsteksten også bør fremheve at ikke bare regelmessighet, men også hyppighet, er å foretrekke i kontakten mellom barnevernstjenesten og barnet. Det ønskes også at det gis noen eksempler i forskriftsteksten på der barnets situasjon fordrer særlig tett kontakt. Derfor foreslår FHI å endre teksten i § 3 fra: «Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet og tett kontakt hvis barnets situasjon tilsier det» til: «Barnevernstjenesten må ha regelmessig og hyppig kontakt med barnet, og kontakten bør være særlig tett hvis barnets situasjon tilsier det, for eksempel ved akuttplasseringer, og der barnet har et omfattende behov for helsehjelp. Kontakten må innledningsvis være hyppig nok til at det er mulig for barnet å etablere et tillitsforhold til sin kontaktperson i barnevernstjenesten, slik at lavfrekvent kontakt ikke uttrykkes som et ønske fra barnet fordi hun/han ikke har hatt anledning til å etablere tillit til denne».
FHI foreslår også at hyppigheten på kontakten til en viss grad bør være regulert i forskriften. Når det står at barnet skal medvirke i hyppigheten på kontakten, kan det forstås som at barnet i prinsippet kan velge å ikke ha noen kontakt med barnevernstjenesten, noe som går på tvers av intensjonen i forslaget. FHI foreslår derfor en minimumsgrense for kontakt, for eksempel en gang i måneden. Vi foreslår derfor at setningen: «Barnet skal få medvirke i valg av kommunikasjonsform og hyppighet til barnevernstjenesten» endres til «Barnet skal få medvirke i valg av kommunikasjonsform og til en viss grad i kontakt-hyppighet til barnevernstjenesten. Det skal imidlertid være kontakt mellom barnet og barnevernstjenesten (fortrinnsvis barnets kontaktperson) minimum en gang i måneden.»
Besøk i institusjonen: Departementet har vurdert om antall oppfølgingsbesøk i institusjonen bør reguleres på samme måte som dette er regulert for oppfølgingsbesøk i fosterhjem. De foreslår likevel ikke et minimumskrav til besøk. FHI mener imidlertid det kan være viktig og hensiktsmessig å sette et minimumsantall, og stiller seg spørrende til setningen i høringsnotatet hvor det fremgår at det i enkelte tilfeller «vil være forsvarlig med to til fire besøk hvert år, mens en slik besøkshyppighet vil være langt fra forsvarlig i andre tilfeller (side 17, siste avsnitt). Det er uklart om departementet her mener dette er uforsvarlig fordi 2-4 besøk i noen tilfeller vil være alt for lite sett opp mot barnets situasjon/behov, eller om det i noen tilfeller vil være uforsvarlig med besøk i det hele tatt. FHI kan ikke se hvordan et minimumskrav til besøk vil være uforsvarlig for barnet. Vi tror tvert imot det vil sikre at barnets rettigheter og behov på institusjonen blir dekket. I noen tilfeller vil det selvsagt være behov for flere besøk på institusjonen, men dette kan tydeliggjøres i forskriftsteksten. En minimumsregulering er nettopp det, et minimum og ikke en generell anbefaling. Vi vurderer at uten en slik nedre grense vil det være større risiko for at flere barn på institusjon ikke får nødvendig besøk. Derfor foreslår FHI å endre teksten i § 3 fra: «Barnevernstjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar. Det må vurderes i hver enkelt sak hvor ofte barnevernstjenesten skal besøke barnet. Barnets meninger skal vektlegges i vurderingen» til «Barnevernstjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar. Barnets meninger skal vektlegges i vurderingen, men barnevernstjenesten skal besøke barnet minimum to ganger i året. Samtidig må det være frivillig for barnet om det skal delta på disse besøkene. Dersom barnet motsetter seg besøk, skal barnet kunne videreformidle sine budskap og få referat fra besøket via ansatte på institusjonen.»
Enesamtaler med barnet og krav til dokumentasjon: FHI stiller seg bak departementets forslag om at det innføres en plikt for barnevernstjenesten til å tilby en enesamtale i forbindelse med deres besøk på institusjonen. Vi støtter også at besøket skal forberedes godt og planlegges i god tid, og at barnet skal være hovedperson ved besøket. FHI savner imidlertid at det i større grad er presisert hva som skal være innholdet i enesamtalen. Vi mener det vil det være noen generelle aspekter som det er viktig å gå gjennom for alle barn. I høringsnotatet (side 18, 6. avsnitt) står det at «fokuset i samtalen må være å få frem barnets syn på oppholdet, og videre snakke med barnet om planer fremover og hva som skal skje etter oppholdet». Dette er viktige punkter, men FHI savner at også helsebehov og helseoppfølging (både hva angår psykisk og fysiske helse) og skoleoppfølging nevnes spesifikt som fokusområder i enesamtalene. Vi foreslår derfor at setningen i § 3 «Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved institusjonsoppholdet» endres til «Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved institusjonsoppholdet, samt om sin omsorgssituasjon og sitt omsorgsbehov, herunder oppfølging av barnets helsebehov og skolegang».
For øvrig stiller FHI seg bak forslaget om dokumentasjon. Dette er godt redegjort for i departementets høringsnotat, punkt 3.3.5.
Barnets kontaktperson (jamfør høringsnotatets punkt 3.4)
FHI støtter forslaget om at hvert enkelt barn på institusjon skal ha en kontaktperson i den lokale barnevernstjenesten, og at man skal tilstrebe en god og trygg relasjon mellom kontaktpersonen og barnet gjennom hele institusjonsoppholdet. Det står i høringsnotatet at det er naturlig at det er denne kontaktpersonen har en sentral del av oppfølgingen av barnet. Dette er det imidlertid ikke satt noe eksplisitt krav om i forskriften. Selv om FHI støtter at det ikke stilles noe eksplisitt krav om dette, vurderes det at departementet bør gå lenger i anbefalingen om at det er barnets kontaktperson i barnevernstjenesten som bør ha den regelmessige kontakten med barnet, og som også er personen som besøker barnet på institusjonen og som har enesamtaler med barnet. Det bør også nevnes eksplisitt i anbefalingen at denne personen bør være koordinator eller sørge for at det oppnevnes en koordinator i tilfeller der barnet har behov for sammensatte tjenester eller har en individuell plan.
FHI har ingen øvrige merknader til dette punktet. Det vurderes at forslaget er godt redegjort for.
Samarbeid og informasjonsutveksling om barnet (jamfør høringsnotatets punkt 3.5)
FHI støtter departementets forslag om en bestemmelse om samarbeid og informasjonsutveksling mellom institusjonen og barnevernstjenesten. Forslaget er godt redegjort for i høringsnotatet. Det er særlig positivt at forslaget forplikter både institusjonen og barnevernstjenesten i samarbeidet. FHI har ingen andre merknader til dette punktet.
Plan for oppfølging av barn på institusjon (jamfør høringsnotatets punkt 3.6)
FHI stiller seg bak departementets forslag om å utarbeide en plan for oppfølging av barnet på institusjonen. Vi vurderer, som departementet, at dette vil skape en større grad av forutsigbarhet og mening for barnet. Vi vurderer at det er positivt at barnevernstjenesten og institusjonen skal samarbeide om en slik plan, og at det skal tilstrebes at barnet får eierskap til planen og blir inkludert i utarbeidelsen av denne. FHI støtter også punktene som er satt opp under innholdet for planen. Under punktet «Oppfølging fra andre tjenester» savner FHI imidlertid at det spesifiseres at særlig skole og helsehjelp er sentrale oppfølgingspunkter for planen. FHI foreslår derfor at det nevnes eksplisitt i planen at barnets behov for utdanning og helsetjenester, og hvorvidt disse er dekket, skal beskrives.
FHI har ingen øvrige merknader til dette punktet.
Oppstart og avslutning av institusjonsoppholdet og barnevernets oppfølging av barnet ved akuttvedtak (jamfør høringsnotatets punkt 3.7 og 3.8)
FHI støtter disse punktene og har ingen øvrige kommentarer.
Oppsummert stiller FHI seg bak forslagene, men anbefaler en bedre presisering av barnevernets ansvar for å følge opp og koordinere andre tjenester rundt barnet. Dette slik at denne oppfølgingen blir mer lik det som normalt ivaretas av foreldre, og at oppfølging av særlig skole og helsetjenester ikke blir dårligere for barn som bor på institusjon og er under barnevernets omsorg.
Høringssvar fra FHI: Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjon m.m.
Folkehelseinstituttet (FHI) viser til høringsbrev om en ny forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn og unge i barnevernsinstitusjon . Forslaget til ny tilsynsforskrift innebærer flere språklige, strukturelle og begrepsmessige endringer. I det følgende har vi gjennomgått departementets vurderinger og forslag til endringer.
Formål og virkeområde (jamfør høringsnotatets punkt 4.)
Departementet foreslår at presiseringen i dagens formålsbestemmelse om at tilsynsmyndighetene skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnets utvikling, trivsel, velferd og rettsikkerhet, flyttes fra formålsbestemmelsen til tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar. FHI støtter forslaget, men det hadde vært fint her med en nærmere spesifisering av hva denne endringen innebærer og eventuelle konsekvenser av endringen.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar (jamfør høringsnotatets punkt 5.)
FHI vurderer at de foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen merknader til endringene.
Planlegging og gjennomføring av tilsyn (jamfør høringsnotatets punkt 6.)
Departementet foreslår at det presiseres i bestemmelsen at statsforvalteren alltid skal følge opp dersom statsforvalteren blir kjent med forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling. Videre står det i teksten at hvordan statsforvalteren skal følge opp avhenger av hva saken gjelder, og hvilke opplysninger statsforvalteren er blitt kjent med. Ofte vil det være naturlig å følge opp ved å åpne en tilsynssak mot institusjonen. I noen tilfeller vil det også være aktuelt å vurdere tilsynsmessig oppfølgning av barnevernstjenesten eller Bufetat. FHI stiller seg bak forslaget, men vi mener det ville være en fordel om det kunne tydeliggjøres i teksten eventuelt med eksempler på hvilke typer saker hvor det ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, og hvor det er naturlig å åpne en tilsynssak, og i hvilke tilfeller hvor det er mest hensiktsmessig å vurdere en tilsynsmessig oppfølgning av barnevernstjenesten eller Bufetat.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Stedlig tilsyn ("tilsynsbesøk") (jamfør høringsnotatets punkt 7.)
Departementet foreslår at dagens begrep "tilsynsbesøk" erstattes med begrepet "stedlig tilsyn". Bakgrunnen for forslaget er at begrepet "besøk" kan gi assosiasjoner til uformelle sammenkomster med gjester og vertskap i stedet for kontroll og tilsyn. For samtidig å synliggjøre at tilsynet skal gjennomføres fysisk på institusjonen foreslår departementet at tilsynet omtales som "stedlig tilsyn". FHI mener at begrepet «stedlig tilsyn» ikke er noe godt dekkende begrep særlig fordi det fremstår som for formelt og utdatert. Man bør tilstrebe å bruke et klart, forståelig og tydelig språk. Vi mener derfor det er bedre å benytte «tilsyn på stedet». FHI stiller seg bak forslaget om å opprettholde dagens krav til stedlig tilsyn (tilsynsbesøk), og mener dette er viktig for å kunne oppdage eventuell uforsvarlig omsorg eller behandling av barn på institusjon.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Tilsynssamtaler (jamfør høringsnotatets punkt 8.)
Under punkt 8.2.1 står det skrevet at departementet har foreslått å tydeliggjøre i forskriften at dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, skal dette følges opp. FHI støtter forslaget, men det hadde vært fint her med en spesifisering og konkretisering av hvordan det er tenkt at statsforvalteren skal gå frem for å følge opp en eventuelt slik sak. Under punkt 8.2.2 står det skrevet at departementet foreslår at statsforvalteren som del av et stedlig tilsyn fremdeles skal oppsøke det enkelte barnet som bor på institusjonen og innhente barnets synspunkter på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. FHI er enig i denne formuleringen, men i tillegg mener vi at det bør legges til at barnets fysiske og psykiske helse også bør tillegges vekt i denne sammenheng.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.
Klagebehandling (jamfør høringsnotatets punkt 9.)
FHI har ingen merknader til endringene.
Årsrapport (jamfør høringsnotatets punkt 10.)
Under punkt 10.2 står det skrevet at rapporten skal inneholde en generell vurdering av tilstanden på tilsynsområdet, og at den også kan inneholde forslag til tiltak av mer generell karakter. Forslaget om at statsforvalteren skal gi en generell tilstandsvurdering av institusjonsområdet går noe lenger enn dagens forskrift. Bakgrunnen for forslaget er at statsforvalternes tilsynsfaglige vurderinger er en viktig kilde til kunnskap om tilstanden på institusjonsområdet. FHI er enig i forslaget, men vi mener det hadde vært en fordel om det hadde kommet tydeligere frem i forskriften hva innholdet i en slik tilstandsvurdering skal være.
Videre står det skrevet i høringsnotatet (jamfør punkt 10.2) at departementet foreslår at rapporten skal sendes til Statens helsetilsyn og til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Etter departementets vurdering er det ikke behov for at årsrapporten skal sendes til den enkelte barnevernsinstitusjon, men det er grunn til å presisere at rapporten skal sendes til Statens helsetilsyn (som for øvrig er i samsvar med dagens praksis). FHI stiller seg spørrende til hvorfor departementet vurderer at det ikke er behov for at den enkelte barnevernsinstitusjon skal få tilsendt rapporten. Slik vi ser det vil den enkelte institusjon kunne ha nytte av å få tilgang til rapporten.
FHI vurderer at de andre foreslåtte endringene er ok redegjort for, og vi har ingen flere merknader til endringene.