Vi viser til brev av 8. april 2022 fra Barne- og familiedepartementet om høring av forslag til ny forskrift om oppfølgning av barn på institusjon og forslag til ny tilsynsforskrift. Nedenfor følger Statsforvalteren i Innlandets høringssvar til begge forskriftene.
Om forslaget til ny tilsynsforskrift etter ny barnevernslov
Statsforvalteren i Innlandet er positive til at forslaget til ny tilsynsforskrift innebærer flere presiseringer og nyanseringer. Vi mener forslaget inneholder flere viktige endringer, herunder blant annet presiseringene som tydeliggjør forventningene til tilsynet, at minimumskravet til antall tilsyn opprettholdes og at bestemmelsen(e) om tilsynsutvalget er tatt ut. Vi er i all hovedsak enige i endringene som er foreslått og stiller oss bak forslaget. Likevel ønsker vi å knytte noen kommentarer til enkelte av punktene.
Departementet har foreslått at dagens regulering av hvor mange faste stedlige tilsyn som skal være meldt eller uanmeldt ikke skal videreføres. Vi støtter dette. Vi imøteser imidlertid nærmere reguleringer og retningslinjer som tydeliggjør skillet mellom meldte og uanmeldte tilsyn når det gjelder både metode og rapportering. Dagens regulering av dette tilsier at de uanmeldte tilsynene skal være mindre omfattende, men vi opplever at det i praksis stilles de samme kravene til for eksempel tilsynsrapport. Vår anbefaling er derfor at det inntas en regulering av dette i forskriften.
Departementet har videre bedt om høringsinstansenes syn på hvordan statsforvalterens behandling av enkeltvedtak og andre henvendelser knyttet til opphold i barnevernsinstitusjoner bør reguleres.
Statsforvalteren i Innlandet er i utgangspunktet av den oppfatning at det er tilstrekkelig regulert i loven. Vi mener imidlertid at det bør presiseres i forskriftens § 7 hva som ligger i at protokollen skal «forelegges statsforvalteren», jf. ny barnevernslov § 10-14. Statsforvalteren i Innlandet har avtalt med institusjonene i vårt distrikt at protokollene skal sendes til oss fortløpende. Vi er også kjent med at andre embeter har denne ordningen. Vi mener det er hensiktsmessig og nødvendig for å ivareta beboernes rettssikkerhet, og er derfor av den oppfatning at dette bør presiseres i forskriften. Videre bør det inntas en henvisning til barnevernsloven § 10-14 i forskriften § 7.
Videre mener vi at dette bør reguleres i både tilsynsforskriften og rettighetsforskriften. I tillegg bør det inntas ytterligere presiseringer i rettighetsforskriftens § 27, hvor det inntas en henvisning til § 10-14 i barnevernsloven.
Om forslaget til forskrift om oppfølging av barn på institusjon
Statsforvalteren i Innlandet er av den oppfatning at den nye forskriften inneholder flere viktige reguleringer. Vi stiller oss bak høringsforslaget, men ønsker allikevel å knytte noen kommentarer til enkelte av punktene.
Statsforvalteren i Innlandet mener det bør settes et minimumskrav til antall besøk fra barneverntjenesten. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å gi barn i institusjon mindre rettigheter enn barn som er plassert i fosterhjem, og det er vanskelig å etterprøve hva som er en kvalitativ god oppfølging. Vi foreslår derfor at minimumskravet gjenspeiler kravet som er for barn i fosterhjem, altså 2-4. Det må i alle tilfelle gjøres en vurdering av behov utover minimumskravet, hvor antall besøk baseres på en ROS-vurdering som kan dokumenteres og etterprøves.
Når det gjelder utarbeidelse av skriftlig plan for institusjonsoppholdet, mener vi at det bør settes et minimumskrav for hvor ofte planen skal evalueres. Vårt forslag er hver tredje måned. Arbeidet med og evalueringen av planen bør også ses i sammenheng med standardisert forløp.
Vi støtter videre oversikten over planens innhold som er inntatt i forskriftens § 6 første og andre ledd. Dersom barnet har en individuell plan, mener vi imidlertid at også dette bør fremgå av planen. Vi foreslår derfor at det inntas i forskriften § 6. Videre mener vi at innholdet i samværsplaner bør fremkomme, for å sørge for at institusjonen også er kjent med dette og enklere kan tilrettelegge for planlagte samvær og kontakten med barnets foreldre, søsken og nærstående.
Videre mener vi at institusjonens rolle bør synliggjøres, enten i form av at det i planen inntas informasjon om hvordan institusjonen vil operasjonalisere planen, at planen suppleres med arbeidsplaner for institusjonen eller om det i forskriften inntas en presisering av kravet til institusjonens plan for oppfølging av beboeren. Det bør være en konkret plan for hvordan institusjonen skal følge opp planen fra barneverntjenesten, hvordan de skal jobbe opp mot beboeren og hvordan beboeren skal medvirke. Vi er imidlertid i tvil om en slik presisering hører hjemme i tilsynsforskriften, oppfølgingsforskriften eller internkontrollforskriften.
Om forslaget til ny tilsynsforskrift etter ny barnevernslov
Statsforvalteren i Innlandet er positive til at forslaget til ny tilsynsforskrift innebærer flere presiseringer og nyanseringer. Vi mener forslaget inneholder flere viktige endringer, herunder blant annet presiseringene som tydeliggjør forventningene til tilsynet, at minimumskravet til antall tilsyn opprettholdes og at bestemmelsen(e) om tilsynsutvalget er tatt ut. Vi er i all hovedsak enige i endringene som er foreslått og stiller oss bak forslaget. Likevel ønsker vi å knytte noen kommentarer til enkelte av punktene.
Departementet har foreslått at dagens regulering av hvor mange faste stedlige tilsyn som skal være meldt eller uanmeldt ikke skal videreføres. Vi støtter dette. Vi imøteser imidlertid nærmere reguleringer og retningslinjer som tydeliggjør skillet mellom meldte og uanmeldte tilsyn når det gjelder både metode og rapportering. Dagens regulering av dette tilsier at de uanmeldte tilsynene skal være mindre omfattende, men vi opplever at det i praksis stilles de samme kravene til for eksempel tilsynsrapport. Vår anbefaling er derfor at det inntas en regulering av dette i forskriften.
Departementet har videre bedt om høringsinstansenes syn på hvordan statsforvalterens behandling av enkeltvedtak og andre henvendelser knyttet til opphold i barnevernsinstitusjoner bør reguleres.
Statsforvalteren i Innlandet er i utgangspunktet av den oppfatning at det er tilstrekkelig regulert i loven. Vi mener imidlertid at det bør presiseres i forskriftens § 7 hva som ligger i at protokollen skal «forelegges statsforvalteren», jf. ny barnevernslov § 10-14. Statsforvalteren i Innlandet har avtalt med institusjonene i vårt distrikt at protokollene skal sendes til oss fortløpende. Vi er også kjent med at andre embeter har denne ordningen. Vi mener det er hensiktsmessig og nødvendig for å ivareta beboernes rettssikkerhet, og er derfor av den oppfatning at dette bør presiseres i forskriften. Videre bør det inntas en henvisning til barnevernsloven § 10-14 i forskriften § 7.
Videre mener vi at dette bør reguleres i både tilsynsforskriften og rettighetsforskriften. I tillegg bør det inntas ytterligere presiseringer i rettighetsforskriftens § 27, hvor det inntas en henvisning til § 10-14 i barnevernsloven.
Om forslaget til forskrift om oppfølging av barn på institusjon
Statsforvalteren i Innlandet er av den oppfatning at den nye forskriften inneholder flere viktige reguleringer. Vi stiller oss bak høringsforslaget, men ønsker allikevel å knytte noen kommentarer til enkelte av punktene.
Statsforvalteren i Innlandet mener det bør settes et minimumskrav til antall besøk fra barneverntjenesten. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å gi barn i institusjon mindre rettigheter enn barn som er plassert i fosterhjem, og det er vanskelig å etterprøve hva som er en kvalitativ god oppfølging. Vi foreslår derfor at minimumskravet gjenspeiler kravet som er for barn i fosterhjem, altså 2-4. Det må i alle tilfelle gjøres en vurdering av behov utover minimumskravet, hvor antall besøk baseres på en ROS-vurdering som kan dokumenteres og etterprøves.
Når det gjelder utarbeidelse av skriftlig plan for institusjonsoppholdet, mener vi at det bør settes et minimumskrav for hvor ofte planen skal evalueres. Vårt forslag er hver tredje måned. Arbeidet med og evalueringen av planen bør også ses i sammenheng med standardisert forløp.
Vi støtter videre oversikten over planens innhold som er inntatt i forskriftens § 6 første og andre ledd. Dersom barnet har en individuell plan, mener vi imidlertid at også dette bør fremgå av planen. Vi foreslår derfor at det inntas i forskriften § 6. Videre mener vi at innholdet i samværsplaner bør fremkomme, for å sørge for at institusjonen også er kjent med dette og enklere kan tilrettelegge for planlagte samvær og kontakten med barnets foreldre, søsken og nærstående.
Videre mener vi at institusjonens rolle bør synliggjøres, enten i form av at det i planen inntas informasjon om hvordan institusjonen vil operasjonalisere planen, at planen suppleres med arbeidsplaner for institusjonen eller om det i forskriften inntas en presisering av kravet til institusjonens plan for oppfølging av beboeren. Det bør være en konkret plan for hvordan institusjonen skal følge opp planen fra barneverntjenesten, hvordan de skal jobbe opp mot beboeren og hvordan beboeren skal medvirke. Vi er imidlertid i tvil om en slik presisering hører hjemme i tilsynsforskriften, oppfølgingsforskriften eller internkontrollforskriften.