Dato: 29.06.2022 Høringsuttalelse - forskrift om oppfølging av barn på barneverninstitusjoner (oppfølgingsforskriften) Statsforvalteren i Vestfold og Telemark støtter forslaget til forskrift om oppfølgning av barn på barn på barneverninstitusjon i det vesentlige, med unntak av § 3 om plikt til besøk og annen kontakt med barnet . Det kommer frem av forslaget § 3, 3.ledd: Barnevernstjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar. Det må vurderes i hver enkelt sak hvor ofte barnevernstjenesten skal besøke barnet. Barnets mening skal vektlegges i vurderingen. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på spørsmål om forskriftsfesting av et gitt antall minimumsbesøk. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark mener at det bør komme frem av forskriften et krav til minimumsbesøk . Formålet med denne forskriften er å styrke barneverntjenestens oppfølging av barnets omsorgssituasjon og utvikling gjennom hele institusjonsoppholdet. Som det kommer frem av høringsnotatet gir besøk av ungdommen på institusjonen et nødvendig vurderingsgrunnlag for barneverntjenesten når de skal vurdere om barnet får den hjelp i henhold til målsetting med oppholdet, og om det er behov for endringer i tilbudet. Fra høringsnotatet : Samtlige statsforvaltere beskriver et behov for krav til mer strukturert oppfølging, og at det er stor variasjon i hvordan de kommunale barnevernstjenestene følger opp barn på institusjon. Statsforvalterne beskriver variasjon, både mellom ulike barnevernstjenester og internt i samme tjeneste, når det gjelder besøk på institusjonen og øvrig kontakt med barnet. Å ikke forskriftsfeste et antall minimumsbesøk kan føre til at det blir gjennomført færre besøk av barna på institusjonene dersom barneverntjenesten vurderer tilstanden som god og/ eller at det ikke er spesielle forhold ved barnet eller institusjonen. Det kan likevel ikke utelukkes at det likevel er forhold ved barnet eller institusjonen som utad fremstår som bra, men som i realiteten ikke er det. Kunnskapen om hvor ulikt barneverntjenesten gjennomfører oppfølgingen av barnet på institusjon, gir grunn til å tro at det da også er en fare for at noen barneverntjenester velger bort besøk på et grunnlag som kan være sviktende. I fosterhjemsforskriften § 7 siste ledd står det: Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle ansvaret etter første og annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år. Vi mener at barneverntjenestens oppfølging av barn på institusjon ikke må være «mindre omfattende» enn barn i fosterhjem. Vi mener også at barnet på institusjonen best følges opp av sin barneverntjeneste ved å forskriftsfeste at barneverntjenesten må besøke barnet så ofte som nødvendig for å oppfylle sitt oppfølgings- og omsorgsansvar, men at minimum 4 besøk og innholdet i besøket forskriftsfestes. Disse barna er en så sårbar gruppe, at vi mener det ikke skal være rom for skjønn. Høringsuttalelse – forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barneverninstitusjoner m.m. (tilsynsforksriften) Statsforvalteren i Vestfold og Telemark støtter i det vesentlige forslaget til forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn på barneverninstitusjon med de språklige, strukturelle og begrepsmessige endringene som kommer fram. Vi støtter formuleringen i formålsbestemmelsen om at statsforvalteren fører kontroll med at institusjonen gir det enkelte barn forsvarlig omsorg og behandling , jf. forslagets § 1. En tydelig presisering om at vårt tilsyn er en lovlighetskontroll vil kunne forhindre forventinger om at statsforvalteren har mer myndighet enn vi faktisk har. Det går fram av høringsforslaget at volumkravet om stedlig tilsyn opprettholdes, jf. § 5. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark støtter dette, men mener det bør forskriftsfestes at halvparten av tilsynene er uanmeldte . Vi ser at de uanmeldte tilsynene ofte gir oss viktig og annen informasjon enn det som kommer fram i meldte tilsyn. Departementet ønsker høringsinstansenes vurdering av forslaget om en egen bestemmelse om behandling av enkeltvedtak og andre henvendelser, jf. § 7. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark mener den nye bestemmelsen i § 10-14 i barnevernsloven i tilstrekkelig grad regulerer behandling av klager på enkeltvedtak ved bruk av tvang i institusjoner, jf. bestemmelsens tredje ledd og henvisningen til forvaltningsloven i fjerde ledd. Vi støtter at reglene om klager på enkeltvedtak i institusjon inntas i den nye barnevernsloven som en følge av at forskrift om rettigheter og bruk av tvang (rettighetsforskriften) flyttes fra forskrift til lov ved den nye barnevernslovens ikrafttredelse. Vi støtter også at det presiseres i forskriften § 7 annet ledd at andre henvendelser fra barn og foreldre også behandles av statsforvalteren, men da etter den nye tilsynsforskriften. Det gir et tydelig skille i begrepsbruken knyttet til klager på enkeltvedtak og annen kritikk og misnøye knyttet til ulike forhold ved institusjonsoppholdet («beklagelser»). Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
