Dropp det - Grunnloven må følges - personlig integritet er viktig - politistat bør ikke forekomme
Høring - finansforetaks informasjonsdeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet Høring | Dato: 17.09.2025
Finansdepartementet sender med dette på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om endringer i finansforetaksloven og -forskriften hva gjelder taushetsplikt og informasjonsdeling. Formålet er å styrke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet
Høringsfrist: 14.11.2025
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-finansforetaks-informasjonsdeling-for-a-bekjempe-okonomisk-kriminalitet/id3118997/?expand=horingsnotater&lastvisited=undefined
Finansdepartementet sender med dette på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet om endringer i finansforetaksloven og -forskriften hva gjelder taushetsplikt og informasjonsdeling. Formålet er å styrke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet
Høringsfrist: 14.11.2025
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-finansforetaks-informasjonsdeling-for-a-bekjempe-okonomisk-kriminalitet/id3118997/?expand=horingsnotater&lastvisited=undefined
Dette må trekkes tilbake.
Vi forstår at finansbransjen har sine utfordringer. Men friheten og personvernet skal ikke utfordres på denne måten. Vi viser til Grunnloven:
§ 102. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Menneskerettighetene:
Artikkel 12. Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Vi kan ikke se at prinsippene i Grunnloven i den utsendte høringsinformasjonen er behandlet, ei heller de i Menneskerettighetene.
Dette bør være en del av grunnlaget for trekke hele forslaget til forskrift.
Det står i høringsnotatet:
"Riksadvokaten legger vekt på informasjonsinnhenting og -deling med offentlige myndigheter og næringslivet..."
Kommentar: Denne delingen utgjør nettopp faren for innblanding og overvåkning av privatlivet. Og kan i verste fall åpnet for Kina-modellen med "Social Credit Score" og lignende systemer.
"Der banken i et slikt tilfelle har konkret mistanke om et straffbart forhold, bør ikke taushetsplikten stå i veien for at banken kan anmelde forholdet til politiet."
Kommentar: Jo, taushetsplikten bør det fortsatt tas hensyn til.
"Finanstilsynet konstaterer imidlertid at politiet mener utveksling av konkrete personopplysninger mellom bankene og myndighetene på tidspunktet før, og uavhengig en eventuell etterforskning, er nødvendig og viktig for å bekjempe bedragerier og annen økonomisk kriminalitet."
Kommentar: Her står det faktisk før og uavhengig av etterforskning, og dermed er det fare for misbruk.
Husk mye av dette går på det digitale - og følgelig er mye styrt av teknologiske giganter som Google, eid av BlackRock og andre investeringsselskaper - eid av verdens rikeste familier.Vil vi virkelig ofre innbyggernes rettigheter for at verden mektigste skal få enda mer makt og innflytelse? Nei.
"Departementet mener det i praksis er vanskelig å se for seg tilfeller der bekjempelse av alvorlig kriminalitet må vike for personvernet, og framholder at kravet til forholdsmessighet først og fremst vil ha betydning ved mindre alvorlig kriminalitet."
Kommentar: Hva er definisjonen på alvorlig kriminalitet? En kan alltid si at noe bagatellmessig kan utvikle seg til noe alvorlig. Dette åpner for sanering av personvernet. Gode intensjoner er ikke nok. Vi viser til prinsipper i Grunnloven og Menneskerettighetene som nevnt.
"Som redegjort for i punkt 4.2, er det gjeldende § 13-21 i finansforetaksloven som er den praktiske hovedregelen for bankenes adgang til å utlevere kundeopplysninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Sammenliknet med denne bestemmelsen innebærer forslaget en utvidelse av utleveringsadgangen i flere dimensjoner..."
Kommentar: Her står det rett ut, utlevere mer informasjon om den enkelte og organisasjoner, og "i flere dimensjoner" - noe som høres tyrannisk ut.
• DNB sammen med Norsk Regnesentral, Sparebank 1, Nordea og Eika: Prosjekt om informasjonsdeling for å forhindre betalingsbedragerier. • BankID BankAxept (nå Stø AS): Prosjekt om utvidet innsamling av data for bekjempelse av svindel, særlig problemstillinger rundt utvidet innsamling og behandling av data fra brukerstedene. • BN Bank og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Bedre utnyttelse av informasjonen som samles inn og rapporteres av banker til enheten for finansiell etterretning (FIU) i Økokrim.
Kommentar: DNB er nært koblet til staten. Bank-ID er mye brukt og ofte et krav. Legges det opp til mer overvåking av den enkelte?
"Bankene sitter på informasjon om egne kunder, deres adferd og transaksjoner. Disse dataene brukes i interne antisvindelsystemer og prosesser. Mer deling av data mellom banker og andre offentlige og private aktører, som eksempelvis politi og tilbydere av elektroniske kommunikasjonssteder (ekomtilbydere), vil skape muligheter til å forhindre flere betalingsbedragerier gjennom at datasettet som benyttes i antisvindelsystemer blir vesentlig beriket. Dette vil ikke bare ha effekt for bankens egne kunder, men også for kunder i andre banker og for kunder som har kundeforhold i flere banker."
Kommentar: Her står det rett ut: "Kundenes adferd". Nettopp, det kan også benyttes til å kontrollere adferden, slik totalitære stater har gjort i hundrevis av år. Norge er det demokrati, det bør det fortsatt være.
"Taushetsplikten i finansforetaksloven oppleves ofte som et hinder mot å dele. Avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven fører til usikkerhet rundt hva og med hvem informasjonen kan deles. I tillegg fungerer personvernet som en barriere og gjør bankene nølende til å delta i samarbeidet."
Kommentar: Det skal være et hindre, det går på innbyggernes rettigheter. Og dette skal ikke rives ned fordi om teknologien åpner for det.
"I prosjektet er det lagt til grunn at det er lang og fast praksis for at finansforetak kan dele taushetsbelagte opplysninger med sine tredjepartsleverandører av IKT-tjenester."
Kommentar: Igjen ser vi et potensial for spredning av informasjon som kan være til skade for den enkelte.
"Utenfor etterforskning har finansforetak som hovedregel bare adgang til a dele informasjon til politiet basert på skriftlig pålegg fra påtalejurist og nar det foreligger «sterke allmenne hensyn». Det er ingen tilsvarende hjemmel for deling ved eksempelvis konkret mistanke om alvorlig organisert kriminalitet, noe det er grunn til a reise spørsmål ved."
Kommentar: Ulogisk og avslørende. Organisert kriminalitet vil alltid komme inn under "sterke allmenne hensyn".
Vi støtter oss også på denne formuleringen fra Datatilsynet:
"Med andre ord er Datatilsynet usikker på at det foreslåtte formålet er tilstrekkelig avgrenset til det som er nødvendig og forholdsmessig, slik som personvernregelverket og andre rettslige rammer krever. "
§ 102. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.
Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.
Menneskerettighetene:
Artikkel 12. Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Vi kan ikke se at prinsippene i Grunnloven i den utsendte høringsinformasjonen er behandlet, ei heller de i Menneskerettighetene.
Dette bør være en del av grunnlaget for trekke hele forslaget til forskrift.
Det står i høringsnotatet:
"Riksadvokaten legger vekt på informasjonsinnhenting og -deling med offentlige myndigheter og næringslivet..."
Kommentar: Denne delingen utgjør nettopp faren for innblanding og overvåkning av privatlivet. Og kan i verste fall åpnet for Kina-modellen med "Social Credit Score" og lignende systemer.
"Der banken i et slikt tilfelle har konkret mistanke om et straffbart forhold, bør ikke taushetsplikten stå i veien for at banken kan anmelde forholdet til politiet."
Kommentar: Jo, taushetsplikten bør det fortsatt tas hensyn til.
"Finanstilsynet konstaterer imidlertid at politiet mener utveksling av konkrete personopplysninger mellom bankene og myndighetene på tidspunktet før, og uavhengig en eventuell etterforskning, er nødvendig og viktig for å bekjempe bedragerier og annen økonomisk kriminalitet."
Kommentar: Her står det faktisk før og uavhengig av etterforskning, og dermed er det fare for misbruk.
Husk mye av dette går på det digitale - og følgelig er mye styrt av teknologiske giganter som Google, eid av BlackRock og andre investeringsselskaper - eid av verdens rikeste familier.Vil vi virkelig ofre innbyggernes rettigheter for at verden mektigste skal få enda mer makt og innflytelse? Nei.
"Departementet mener det i praksis er vanskelig å se for seg tilfeller der bekjempelse av alvorlig kriminalitet må vike for personvernet, og framholder at kravet til forholdsmessighet først og fremst vil ha betydning ved mindre alvorlig kriminalitet."
Kommentar: Hva er definisjonen på alvorlig kriminalitet? En kan alltid si at noe bagatellmessig kan utvikle seg til noe alvorlig. Dette åpner for sanering av personvernet. Gode intensjoner er ikke nok. Vi viser til prinsipper i Grunnloven og Menneskerettighetene som nevnt.
"Som redegjort for i punkt 4.2, er det gjeldende § 13-21 i finansforetaksloven som er den praktiske hovedregelen for bankenes adgang til å utlevere kundeopplysninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Sammenliknet med denne bestemmelsen innebærer forslaget en utvidelse av utleveringsadgangen i flere dimensjoner..."
Kommentar: Her står det rett ut, utlevere mer informasjon om den enkelte og organisasjoner, og "i flere dimensjoner" - noe som høres tyrannisk ut.
• DNB sammen med Norsk Regnesentral, Sparebank 1, Nordea og Eika: Prosjekt om informasjonsdeling for å forhindre betalingsbedragerier. • BankID BankAxept (nå Stø AS): Prosjekt om utvidet innsamling av data for bekjempelse av svindel, særlig problemstillinger rundt utvidet innsamling og behandling av data fra brukerstedene. • BN Bank og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Bedre utnyttelse av informasjonen som samles inn og rapporteres av banker til enheten for finansiell etterretning (FIU) i Økokrim.
Kommentar: DNB er nært koblet til staten. Bank-ID er mye brukt og ofte et krav. Legges det opp til mer overvåking av den enkelte?
"Bankene sitter på informasjon om egne kunder, deres adferd og transaksjoner. Disse dataene brukes i interne antisvindelsystemer og prosesser. Mer deling av data mellom banker og andre offentlige og private aktører, som eksempelvis politi og tilbydere av elektroniske kommunikasjonssteder (ekomtilbydere), vil skape muligheter til å forhindre flere betalingsbedragerier gjennom at datasettet som benyttes i antisvindelsystemer blir vesentlig beriket. Dette vil ikke bare ha effekt for bankens egne kunder, men også for kunder i andre banker og for kunder som har kundeforhold i flere banker."
Kommentar: Her står det rett ut: "Kundenes adferd". Nettopp, det kan også benyttes til å kontrollere adferden, slik totalitære stater har gjort i hundrevis av år. Norge er det demokrati, det bør det fortsatt være.
"Taushetsplikten i finansforetaksloven oppleves ofte som et hinder mot å dele. Avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven fører til usikkerhet rundt hva og med hvem informasjonen kan deles. I tillegg fungerer personvernet som en barriere og gjør bankene nølende til å delta i samarbeidet."
Kommentar: Det skal være et hindre, det går på innbyggernes rettigheter. Og dette skal ikke rives ned fordi om teknologien åpner for det.
"I prosjektet er det lagt til grunn at det er lang og fast praksis for at finansforetak kan dele taushetsbelagte opplysninger med sine tredjepartsleverandører av IKT-tjenester."
Kommentar: Igjen ser vi et potensial for spredning av informasjon som kan være til skade for den enkelte.
"Utenfor etterforskning har finansforetak som hovedregel bare adgang til a dele informasjon til politiet basert på skriftlig pålegg fra påtalejurist og nar det foreligger «sterke allmenne hensyn». Det er ingen tilsvarende hjemmel for deling ved eksempelvis konkret mistanke om alvorlig organisert kriminalitet, noe det er grunn til a reise spørsmål ved."
Kommentar: Ulogisk og avslørende. Organisert kriminalitet vil alltid komme inn under "sterke allmenne hensyn".
Vi støtter oss også på denne formuleringen fra Datatilsynet:
"Med andre ord er Datatilsynet usikker på at det foreslåtte formålet er tilstrekkelig avgrenset til det som er nødvendig og forholdsmessig, slik som personvernregelverket og andre rettslige rammer krever. "
Med vennlig hilsen
innbyggergruppa Energi og Helse, Østlandet, 13.10.25
innbyggergruppa Energi og Helse, Østlandet, 13.10.25