Innspill til høring om utkast til endring av forskrift om utvalgte naturtyper (korallrev og typisk høgmyr)
Statsforvalteren i Trøndelag står ikke oppført på listen over høringsinstanser, men velger å komme med innspill med bakgrunn i at vi forvalter utvalgte naturtyper i fylket. Her er innspillene til høringen fra klima- og miljøavdelingen (KLMI) hos Statsforvalteren i Trøndelag:
Innspill til forslag om korallrev
KLMI mener det er positivt at korallrev blir vedtatt som utvalgt naturtype. Vi opplever at havområdene langs Trøndelagskysten står under høyt press for næringsutvikling og andre interesser; havbruk, legging av kabler og rør, taredyrking, samt skytefelt for Forsvaret.
Kun et fåtall av korallrevene langs Trøndelagskysten er vernet i henhold til havressursloven eller gjennom naturmangfoldloven som marint verneområde. Vi erfarer også at marint vern etter naturmangfoldloven ikke ivaretar korallene godt nok. Det er fortsatt lov til å bedrive fritidsfiske som fører til at kroker og annet fiskeutstyr setter seg fast i korallene.
Under kapittel 5.1 står det at det primære målet må være at naturtypen samlet kommer over i status livskraftig (LC). Sekundært at man, med det trykk som kan forventes langs kysten, hindrer at statusen forverres til sårbar (VU), og ikke har som mål og beholde en slik naturtype i en status som fortsatt nær truet (NT).
KLMI mener at for å bedre statusen til korallrev til livskraftig på sikt, må man innføre strengere restriksjoner enn hva havressursloven og marint vern etter naturmangfoldloven utgjør. Man må forby enhver form for aktivitet som kan ha både direkte og indirekte negativ påvirkning på naturtypen. Dette gjelder også all form for fiskeaktivitet, inkludert turistfiske som vi ikke kan se er nevnt i høringsnotatet.
Innspill til forslag om typisk høgmyr
KLMI mener det er positivt at typisk høgmyr blir vedtatt som utvalgt naturtype. Vi deler også klima- og miljødepartementets vurdering i høringsnotatet om at virkemidlet utvalgt naturtype er viktig for å ta vare på naturtyper i et langsiktig perspektiv.
Om naturtypen får UN-status så kan det føre til dårligere oppfølging av andre UN-naturtyper enn så lenge at fylkene må avsette ressurser til systematisk hydrologisk restaurering innenfor gjeldende budsjettrammer. Slike tiltak som er nødvendig for å ivareta naturtypen er kostbare og vil spise opp store deler av de tildelte budsjettene som vanligvis går til andre tiltak for andre naturtyper. Vi mener derfor at ordningen tilskudd til trua naturtyper er lite egnet til å få gjennomført systematisk hydrologisk restaurering.
Midler til et slikt tiltak bør inngå i restaureringsmidlene av myr og annen våtmark fra klima- miljødepartementets budsjett og/eller som tiltaksmidler for kommunene om dette skulle bli et virkemiddel. Videre mener vi at gjeldende budsjettrammer må økes for å ha en realistisk mulighet til å oppnå det nasjonale målet om at: « ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres ».
I høringsnotatet er det vurdert at høgmyr med status som utvalgt naturtype medfører en forenklet forvalting for kommuner og andre myndigheter som skal forvalte og fatte beslutninger som kan skade eller ødelegge slike naturtyper. Dette forutsetter at det finnes et oppdatert og presist kartlag som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget. Per dags dato må man lete i flere ulike kartlag (DN-håndbok 13 og Miljødirektoratets instruks i Naturbase) for å skaffe seg oversikt over utvalgte naturtyper. I tillegg nevnes Myrbasen til NTNU Vitenskapsmuseet i beslutningsgrunnlaget og et pågående arbeid med heldekkende kartlegging av typisk høgmyr i Norge ved hjelp av digitale flybilder. Informasjon fra Myrbasen og resultater fra den pågående kartleggingen bør innlemmes i et lett tilgjengelig kartlag til bruk i forvaltningen.
Statsforvalteren i Trøndelag står ikke oppført på listen over høringsinstanser, men velger å komme med innspill med bakgrunn i at vi forvalter utvalgte naturtyper i fylket. Her er innspillene til høringen fra klima- og miljøavdelingen (KLMI) hos Statsforvalteren i Trøndelag:
Innspill til forslag om korallrev
KLMI mener det er positivt at korallrev blir vedtatt som utvalgt naturtype. Vi opplever at havområdene langs Trøndelagskysten står under høyt press for næringsutvikling og andre interesser; havbruk, legging av kabler og rør, taredyrking, samt skytefelt for Forsvaret.
Kun et fåtall av korallrevene langs Trøndelagskysten er vernet i henhold til havressursloven eller gjennom naturmangfoldloven som marint verneområde. Vi erfarer også at marint vern etter naturmangfoldloven ikke ivaretar korallene godt nok. Det er fortsatt lov til å bedrive fritidsfiske som fører til at kroker og annet fiskeutstyr setter seg fast i korallene.
Under kapittel 5.1 står det at det primære målet må være at naturtypen samlet kommer over i status livskraftig (LC). Sekundært at man, med det trykk som kan forventes langs kysten, hindrer at statusen forverres til sårbar (VU), og ikke har som mål og beholde en slik naturtype i en status som fortsatt nær truet (NT).
KLMI mener at for å bedre statusen til korallrev til livskraftig på sikt, må man innføre strengere restriksjoner enn hva havressursloven og marint vern etter naturmangfoldloven utgjør. Man må forby enhver form for aktivitet som kan ha både direkte og indirekte negativ påvirkning på naturtypen. Dette gjelder også all form for fiskeaktivitet, inkludert turistfiske som vi ikke kan se er nevnt i høringsnotatet.
Innspill til forslag om typisk høgmyr
KLMI mener det er positivt at typisk høgmyr blir vedtatt som utvalgt naturtype. Vi deler også klima- og miljødepartementets vurdering i høringsnotatet om at virkemidlet utvalgt naturtype er viktig for å ta vare på naturtyper i et langsiktig perspektiv.
Om naturtypen får UN-status så kan det føre til dårligere oppfølging av andre UN-naturtyper enn så lenge at fylkene må avsette ressurser til systematisk hydrologisk restaurering innenfor gjeldende budsjettrammer. Slike tiltak som er nødvendig for å ivareta naturtypen er kostbare og vil spise opp store deler av de tildelte budsjettene som vanligvis går til andre tiltak for andre naturtyper. Vi mener derfor at ordningen tilskudd til trua naturtyper er lite egnet til å få gjennomført systematisk hydrologisk restaurering.
Midler til et slikt tiltak bør inngå i restaureringsmidlene av myr og annen våtmark fra klima- miljødepartementets budsjett og/eller som tiltaksmidler for kommunene om dette skulle bli et virkemiddel. Videre mener vi at gjeldende budsjettrammer må økes for å ha en realistisk mulighet til å oppnå det nasjonale målet om at: « ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres ».
I høringsnotatet er det vurdert at høgmyr med status som utvalgt naturtype medfører en forenklet forvalting for kommuner og andre myndigheter som skal forvalte og fatte beslutninger som kan skade eller ødelegge slike naturtyper. Dette forutsetter at det finnes et oppdatert og presist kartlag som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget. Per dags dato må man lete i flere ulike kartlag (DN-håndbok 13 og Miljødirektoratets instruks i Naturbase) for å skaffe seg oversikt over utvalgte naturtyper. I tillegg nevnes Myrbasen til NTNU Vitenskapsmuseet i beslutningsgrunnlaget og et pågående arbeid med heldekkende kartlegging av typisk høgmyr i Norge ved hjelp av digitale flybilder. Informasjon fra Myrbasen og resultater fra den pågående kartleggingen bør innlemmes i et lett tilgjengelig kartlag til bruk i forvaltningen.
Med vennlig hilsen
Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag
Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag