🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt

Holmestrand kommune

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Holmestrand Kommune sitt høringssvar til NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt- forslag til ny regulering av BPA.

Følgende Hørringsuttalelse ble behandlet og enstemmig vedtatt i kommunestyret 13.062022.

Det utvalget peker på at er det et stort spenn når det gjelder i hvilken grad de ulike aktørene opplever at kommunene oppfyller henholdsvis lovens krav og imøtekommer intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalgets flertall mener at målene som er gitt i utvalgets mandat bedre kan oppfylles om forvaltningsansvaret for ordningen overføres til staten. Holmestrand kommune er enig med flertallet i at disse målene ikke kan nås uten en standardisering regjeringsoppnevnte, en rettighetsfastsettelse og en økonomisk bærekraftig tildeling som ligger utenfor kommunenes rammer. Vanskelighetene med å komme fram til en flertallsinnstilling bekrefter kommunens erfaringer med BPA gjennom mange år. BPA er en rettighet og en tjeneste som byr på sammensatte utfordringer. Uenigheten om løsningsmodeller og forslag i utvalget gjenspeiler de utfordringene som kommunen har erfart gjennom sitt ansvar for dagens BPA-ordning. Aldersgrense Når det gjelder forslagene til BPA-ordning for barn er Holmestrand kommune enig i at dette bør utvides til å gjelde for alle skole- og barnehagetilbud, slik at barn og ungdom har assistanseordning hele dagen. Vi mener også at ordningen ikke skal opphøre i alderdommen fordi assistansens formål ikke kun handler om utdanning og arbeid, men også om samfunnsdeltakelse. Lovforankring BPA-ordningen fungerer ikke i dag som et likestillingsverktøy. Når mandatet til utvalget forutsatte at ordningen skal være et kommunalt ansvar, er det vanskelig å se for seg annet enn at det forblir en helseordning i kommunene, noe som kommer i konflikt med å omgjøre ordningen til et likestillingsverktøy. Timetall Holmestrand kommune mener at det bør skje en endring i retten til tjenester, slik at behov på minst 20 timer i uken utløser retten (mot 32 timer i dag). Dette medfører en stor økning i søknadene og en tilsvarende økning av kostnadene. En slik økning må dekkes fullt ut av statlige midler. Brukernes kognitive tilstand Holmestrand kommune mener at BPA skal være et likestillingsverktøy for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse og assistansebehov. BPA er en tjenesteform som er særlig egnet for barn som kan få assistanse i foreldrehjemmet. Mange barn med funksjonsnedsettelser opplever å måtte flytte mellom hjemmet og kommunal avlastningsbolig. Det medfører at barnet må forholde seg til et stort antall ansatte som går i kommunal turnus i stedet for å ha et lite antall assistenter som kan jobbe tett opp mot barnet og familien. BPA er også en tjenesteform som erfaringsmessig har vist seg godt egnet for personer med sammensatte atferdsvansker. En liten stabil personalgruppe med et stort innslag av brukerstyring, kan bidra til å redusere behovet for å anvende bruk av tvang og makt. Oppsummering BPA er en ordning som sikrer brukerne større kontroll over egen livssituasjon. Brukere som faller inn under BPA-ordningen har større valgfrihet med hensyn til når og hvor assistanse trengs. Den uenighet som kommer frem i utvalget må ikke overskygge det overordnede prinsipp om at BPA er en ordning som gir brukere større råderett over eget liv. Selv om brukeren ikke har tilstrekkelig kognitiv funksjon til å ta ansvar for arbeidslederfunksjonen, vil en med-arbeidsleder allikevel kunne bidra til bedre brukerstyring av BPA-ordningen. BPA skal sikre bedre livskvalitet for de som faller inn under ordningen, og er en rettighet som bør være uavhengig av hvilken kommune brukeren bor i. En utvidelse av ordningen vil medføre merutgifter som må dekkes av staten. Holmestrand kommune oppfatter at det er et sprik i mandatet mellom premisset om at ordningen fortsatt skal være et kommunalt ansvar, og muligheten for å oppnå målene som er satt i det samme mandatet. Vi oppfatter at dette er en av de primære årsakene til at det oppnevnte utvalget ikke klarte å komme fram til noen flertallsforslag. Etter vår oppfatning kan man ikke sette som premiss at ordningen fortsatt skal være et kommunalt ansvar dersom de andre viktige målene skal nås.