Svar på høring - Selvstyrt er velstyrt - forbedringer brukerstyrt personlig assistanse
Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets brev 4.3.22 om høring av NOU 2021:11 selvstyrt er velstyrt- forbedringer med brukerstyrt personlig assistanse frist 1.7.22.
Lørenskog kommune har på tvers av sektorer i administrasjonen gjennomgått høringen og sender inn felles høringsinnspill.
Kommunen mener at utvalgets forslag vil å ha store konsekvenser for organisasjon og ressurser, beskrevet under følgende hovedpunkter:
Definisjon av begrepet «funksjonshemmede»
NOU’en omtaler at ordningen skal gjelder for «funksjonshemmede». Kommunen kan ikke se at det er presisert hvem dette omfatter.
Konkret formulering av oppgaver og aktiviteter som faller inn under ordningen Konkret formulering av gjøremål, oppgaver og aktiviteter i BPA-ordningen kan utløse at kommunen i gjennomsnitt vil tildele flere timer tjenester til personer med selvstyrt personlig assistanse enn per dags dato. I tillegg vurderes det en risiko for forskjellsbehandling av andre innbyggere som ikke omfattes av ordningen og at de ikke vil få samme innhold gjennom ordinære tjenester.
Senking av den nedre grensen for rettigheten/timegrensen
Med utgangpunkt at en rettighetsfesting inntrer ved 20 timer per uker, vil flere brukere kunne ha krav på å få ordningen rettighetsfestet. I tillegg vil flere brukere over 67 år som har praktisk bistand i innslagspunktet på 20 -32 timer, få rettighetsfestet rettet til BPA så fremst de kan påta seg arbeidslederrollen eller har en nær familie som kan stille opp enten som en arbeidsleder eller medarbeidsleder. Antall BPA-brukere vil antakelig kunne øke, og det kan bety ekstra kostnader til administrering, oppfølgning og veiledning som bør skje med jevne intervaller.
Overføring av vurderingsmyndighet
Forslaget innebærer en delvis overføring av vurderingsmyndighet til barnehage og skole. Når ansvaret fordeles på flere instanser kan dette medføre forskjellsbehandling i stedet for likebehandling av saker. Kommunen ser også at det vil kunne oppstå gråsoner for hvilke saker hvor barnet skal ha en BPA og hvilke saker der barnet skal ha assistent bevilget fra skolen/barnehage.
Med bakgrunn i høringsdokumentene ser Lørenskog kommune for seg at flere barn og elever vil ha rett til ordningen, og at det dermed vil bli økt omfang av barn og elever som har BPA i barnehage- og skoletiden. Dette kan by på utfordringer med tanke på organisasjonen. Barnehagestyrer/rektor har overordnet ansvar for barnehagen/skolen. Ansvaret for et trygt og godt barnehage-/skolemiljø inngår i dette, og stiller krav til alle som arbeider i barnehage/skole. Det at foresatte er arbeidsleder for BPA og ikke styrer/rektor, kan være utfordrende med tanke på ansvar, arbeidsinstruks, oppfølging og veiledning.
Eksisterende praksis med bruk av assistenter på flere barn, elever eller grupper i barnehage/skole, gjør at én assistent kan utføre arbeidsoppgaver på ulike områder og for flere barn gjennom hele arbeidsdagen. Økt bruk av BPA i barnehage-/skoletiden kan gi en økt fragmentering av arbeidsoppgaver, fordelt på flere voksenpersoner.
Barnehage og skole ser det som utfordrende med økt individfokus ved at BPA blir knyttet til enkelte barn. Det kan oppleves som stigmatiserende for det aktuelle barnet/eleven ved at én voksenperson kun har arbeidsoppgaver knyttet til dette barnet/eleven. De andre barna/elevene må forholde seg til voksenpersoner som ikke er del av barnehagen eller ikke er skolens ansatte, dette kan oppleves som uklart og utrygt, særlig for yngre barn/elever.
Helse- og omsorgstjenestene, herunder personlig assistanse, er et kommunalt ansvar og blir finansiert gjennom de kommunale rammebevilgningene. Lovforslaget har derfor direkte økonomiske konsekvenser for kommunen.
Lørenskog kommune mener at retten til brukerstyrt personlig assistanse ikke kan utvides uten at en samtidig justerer de økonomiske overføringene. Dersom en ønsker at ordningen med BPA skal utvides til å omfatte flere tjenester og flere områder, må tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere og tilskuddsnivået justeres slik at kommunene sikres nødvendig finansiering, gjerne i form av øremerkede midler.
Kostnadsvirkningene av utvalgets forslag avhenger blant annet av hvor mange personer som vil omfattes. Det er særlig forslagene om å senke timeantallgrensen, utvidelse til nye arenaer og klargjøring av hvilke gjøremål, oppgaver og aktiviteter som omfattes som vil ha vesentlige kostnadsvirkninger. Det er i utvalgets forslag gitt anslag for hvor stor andel av de personene som omfattes av forslaget som vil ønske selvstyrt personlig assistanse i stedet for annen personlig assistanse. Kommunen ser med kritisk blikk på de fremlagte antakelsene og forutsetningene som utvalget har gjort for å komme frem til de oppgitte anslagene. Dette gjelder blant annet antakelse om hvor stor andel av de som omfattes av forslaget som vil ønske ordningen, antakelse om hvor mange timer med assistanse de som omfattes og ønsker ordningen vil få, samt antakelsen om hvor mang barn og ungdom som med utvalgets forslag vil få selvstyrt personlig assistanse på arenaene barnehage, skolefritidsordning og skole.
Med tanke på økonomi, ser barnehage og skole det som lite realistisk at økt bruk av BPA i barnehage og skole, ikke vil medføre merutgifter. Vi ser som sagt for oss at flere barn og elever vil ha rett på BPA, at arbeidsoppgavene blir mer fragmenterte og fordelt på flere personer. Barnehager og skoler må uansett tilrettelegge for de aktuelle barna/elevene, og kan ikke basere seg på et gitt timetall med avgrensende arbeidsoppgaver som er ledet av foresatte. I tillegg krever det økt saksbehandling med flere involverte.
Avsluttende betraktninger
Kommunen vurderer at de foreslåtte endringene med senking av timeantall, økt aldersgrense, konkret formulering av aktiviteter som skal medregnes samt at timer i skole/barnehage skal medregnes, så vil det medføre at en stadig større del av kommunens tjenestebudsjett blir bundet opp til BPA og dermed unndratt kommunenes mulighet til fleksibel forvaltning i takt med løpende eller raskt skiftende omsorgsbehov hos andre brukere. Kommunen mister muligheten til å nytte ressursene fleksibelt mellom brukere.
Forslaget er også ventet å medføre vesentlig økt ressursbruk i kommunene til saksbehandling, informasjon og veiledning og til klagesaksbehandling. BPA-ordningen stiller andre krav til administrasjon, veiledning, arbeidsgiveransvar og tilsyn enn ordinær praktisk bistand.
Margrethe Ulfsbøl Tangre
direktør helse, omsorg og mestring
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets brev 4.3.22 om høring av NOU 2021:11 selvstyrt er velstyrt- forbedringer med brukerstyrt personlig assistanse frist 1.7.22.
Lørenskog kommune har på tvers av sektorer i administrasjonen gjennomgått høringen og sender inn felles høringsinnspill.
Kommunen mener at utvalgets forslag vil å ha store konsekvenser for organisasjon og ressurser, beskrevet under følgende hovedpunkter:
Definisjon av begrepet «funksjonshemmede»
NOU’en omtaler at ordningen skal gjelder for «funksjonshemmede». Kommunen kan ikke se at det er presisert hvem dette omfatter.
Konkret formulering av oppgaver og aktiviteter som faller inn under ordningen Konkret formulering av gjøremål, oppgaver og aktiviteter i BPA-ordningen kan utløse at kommunen i gjennomsnitt vil tildele flere timer tjenester til personer med selvstyrt personlig assistanse enn per dags dato. I tillegg vurderes det en risiko for forskjellsbehandling av andre innbyggere som ikke omfattes av ordningen og at de ikke vil få samme innhold gjennom ordinære tjenester.
Senking av den nedre grensen for rettigheten/timegrensen
Med utgangpunkt at en rettighetsfesting inntrer ved 20 timer per uker, vil flere brukere kunne ha krav på å få ordningen rettighetsfestet. I tillegg vil flere brukere over 67 år som har praktisk bistand i innslagspunktet på 20 -32 timer, få rettighetsfestet rettet til BPA så fremst de kan påta seg arbeidslederrollen eller har en nær familie som kan stille opp enten som en arbeidsleder eller medarbeidsleder. Antall BPA-brukere vil antakelig kunne øke, og det kan bety ekstra kostnader til administrering, oppfølgning og veiledning som bør skje med jevne intervaller.
Overføring av vurderingsmyndighet
Forslaget innebærer en delvis overføring av vurderingsmyndighet til barnehage og skole. Når ansvaret fordeles på flere instanser kan dette medføre forskjellsbehandling i stedet for likebehandling av saker. Kommunen ser også at det vil kunne oppstå gråsoner for hvilke saker hvor barnet skal ha en BPA og hvilke saker der barnet skal ha assistent bevilget fra skolen/barnehage.
Med bakgrunn i høringsdokumentene ser Lørenskog kommune for seg at flere barn og elever vil ha rett til ordningen, og at det dermed vil bli økt omfang av barn og elever som har BPA i barnehage- og skoletiden. Dette kan by på utfordringer med tanke på organisasjonen. Barnehagestyrer/rektor har overordnet ansvar for barnehagen/skolen. Ansvaret for et trygt og godt barnehage-/skolemiljø inngår i dette, og stiller krav til alle som arbeider i barnehage/skole. Det at foresatte er arbeidsleder for BPA og ikke styrer/rektor, kan være utfordrende med tanke på ansvar, arbeidsinstruks, oppfølging og veiledning.
Eksisterende praksis med bruk av assistenter på flere barn, elever eller grupper i barnehage/skole, gjør at én assistent kan utføre arbeidsoppgaver på ulike områder og for flere barn gjennom hele arbeidsdagen. Økt bruk av BPA i barnehage-/skoletiden kan gi en økt fragmentering av arbeidsoppgaver, fordelt på flere voksenpersoner.
Barnehage og skole ser det som utfordrende med økt individfokus ved at BPA blir knyttet til enkelte barn. Det kan oppleves som stigmatiserende for det aktuelle barnet/eleven ved at én voksenperson kun har arbeidsoppgaver knyttet til dette barnet/eleven. De andre barna/elevene må forholde seg til voksenpersoner som ikke er del av barnehagen eller ikke er skolens ansatte, dette kan oppleves som uklart og utrygt, særlig for yngre barn/elever.
Helse- og omsorgstjenestene, herunder personlig assistanse, er et kommunalt ansvar og blir finansiert gjennom de kommunale rammebevilgningene. Lovforslaget har derfor direkte økonomiske konsekvenser for kommunen.
Lørenskog kommune mener at retten til brukerstyrt personlig assistanse ikke kan utvides uten at en samtidig justerer de økonomiske overføringene. Dersom en ønsker at ordningen med BPA skal utvides til å omfatte flere tjenester og flere områder, må tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere og tilskuddsnivået justeres slik at kommunene sikres nødvendig finansiering, gjerne i form av øremerkede midler.
Kostnadsvirkningene av utvalgets forslag avhenger blant annet av hvor mange personer som vil omfattes. Det er særlig forslagene om å senke timeantallgrensen, utvidelse til nye arenaer og klargjøring av hvilke gjøremål, oppgaver og aktiviteter som omfattes som vil ha vesentlige kostnadsvirkninger. Det er i utvalgets forslag gitt anslag for hvor stor andel av de personene som omfattes av forslaget som vil ønske selvstyrt personlig assistanse i stedet for annen personlig assistanse. Kommunen ser med kritisk blikk på de fremlagte antakelsene og forutsetningene som utvalget har gjort for å komme frem til de oppgitte anslagene. Dette gjelder blant annet antakelse om hvor stor andel av de som omfattes av forslaget som vil ønske ordningen, antakelse om hvor mange timer med assistanse de som omfattes og ønsker ordningen vil få, samt antakelsen om hvor mang barn og ungdom som med utvalgets forslag vil få selvstyrt personlig assistanse på arenaene barnehage, skolefritidsordning og skole.
Med tanke på økonomi, ser barnehage og skole det som lite realistisk at økt bruk av BPA i barnehage og skole, ikke vil medføre merutgifter. Vi ser som sagt for oss at flere barn og elever vil ha rett på BPA, at arbeidsoppgavene blir mer fragmenterte og fordelt på flere personer. Barnehager og skoler må uansett tilrettelegge for de aktuelle barna/elevene, og kan ikke basere seg på et gitt timetall med avgrensende arbeidsoppgaver som er ledet av foresatte. I tillegg krever det økt saksbehandling med flere involverte.
Avsluttende betraktninger
Kommunen vurderer at de foreslåtte endringene med senking av timeantall, økt aldersgrense, konkret formulering av aktiviteter som skal medregnes samt at timer i skole/barnehage skal medregnes, så vil det medføre at en stadig større del av kommunens tjenestebudsjett blir bundet opp til BPA og dermed unndratt kommunenes mulighet til fleksibel forvaltning i takt med løpende eller raskt skiftende omsorgsbehov hos andre brukere. Kommunen mister muligheten til å nytte ressursene fleksibelt mellom brukere.
Forslaget er også ventet å medføre vesentlig økt ressursbruk i kommunene til saksbehandling, informasjon og veiledning og til klagesaksbehandling. BPA-ordningen stiller andre krav til administrasjon, veiledning, arbeidsgiveransvar og tilsyn enn ordinær praktisk bistand.
Margrethe Ulfsbøl Tangre
direktør helse, omsorg og mestring
Dette dokumentet er elektronisk godkjent