Høring – rapport fra et partssammensatt utvalg om sikring av feriepenger
Vi viser til høringsbrev av 08. mars 2022 som inneholdt rapporten «Sikring av feriepenger».
Revisorforeningen mener som Regelrådet at det er usikkert om det er et reelt behov for å innføre tiltak i denne saken. Vi har også noen konkrete innspill dersom tiltak gjennomføres.
Utvalget foreslår at i gitte tilfeller skal det fremlegges en bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører om at det er sannsynlig at feriepengene vil bli utbetalt til rett tid. I den forbindelse vil vi minne om at revisor og regnskapsfører har fundamentalt forskjellige roller og oppgaver overfor bedriftene og samfunnet generelt.
Revisor er samfunnets tillitsperson. En revisorbekreftelse sikrer at brukerne kan ha en tillit til den informasjonen som er bekreftet, som ikke kan oppnås ved bekreftelser avgitt av en regnskapsfører eller andre. Revisors bekreftelser skal utføres og dokumenteres etter revisorloven og den rettslige standarden god revisjonsskikk. Revisor må være uavhengig av foretaket for å kunne avgi bekreftelsen. Det innebærer blant annet at en revisor ikke kan bekrefte resultatet av eget arbeid. Det er tilfelle hvis revisor har vært med på å utarbeide grunnlaget for den informasjonen som bekreftes, slik typisk en regnskapsfører vil ha gjort.
På dette grunnlaget uttaler revisor seg om riktigheten av den aktuelle informasjonen. Det gir en særlig trygghet for brukerne av informasjonen, slik at alle interessentene kan ta en beslutning basert på riktig grunnlag.
Regnskapsfører utfører oppdragsgivers plikter og ivaretar dennes interesser. Regnskapsførerbransjen illustrerer i grunn dette godt selv når de markedsfører seg som næringslivets økonomisjef. Omfanget av et regnskapsføreroppdrag er ikke lovregulert. Det reguleres kun i oppdragsavtalen med kunden. Regnskapsførerne yter kyndig regnskapsbistand som er viktig for næringslivet. Bekreftelse av informasjon som regnskapsfører selv har utarbeidet grunnlaget for, bidrar imidlertid ikke med økt trygghet av betydning for brukerne. Regnskapsførere må heller ikke følge profesjonsstandarder for hva som må gjøres for å kunne avgi en bekreftelse, og er ikke trent i denne formen for kontrollvirksomhet.
Alle årsregnskap bygger på forutsetningen om fortsatt drift. Forutsetningen ses i sammenheng med aksjelovgivningens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet, og revisor vurderer dette konkret. Tidshorisonten for forutsetningen om fortsatt drift i årsregnskapet er 12 måneder, tiden frem til neste årsregnskap. Hvis selskapet selv ikke uttrykker usikkerhet om fortsatt drift i årsregnskapet og revisor ikke har påpekt i revisjonsberetningen at dette er feil, vil dette gi en trygghet for at feriepengene vil bli utbetalt og til rett tid. Etter vår vurdering vil derfor ansatte i foretak som har valgt revisor ha begrenset behov for en egen bekreftelse i tillegg om sannsynligheten for at feriepengene vil bli utbetalt. Det vil dessuten være krevende å etablere hva som skal ligge til grunn for å kunne avgi en slik bekreftelse. Det mest nærliggende er at dette vil være det samme som revisjonsberetningen til et årsregnskap basert på forutsetningen om fortsatt drift.
Det er en del selskaper i Norge som ikke har revisor. Disse foretakene er små og har få ansatte. For selskaper som ikke har valgt revisor mener vi det er et bedre tiltak å innføre en rett til å kreve at årsregnskapet skal revideres. Det vil sikre en uavhengig vurdering av foretakets egenkapital og likviditet, herunder om foretaket vil kunne møte sine forpliktelser til å betale skyldige feriepenger.
Vi viser til høringsbrev av 08. mars 2022 som inneholdt rapporten «Sikring av feriepenger».
Revisorforeningen mener som Regelrådet at det er usikkert om det er et reelt behov for å innføre tiltak i denne saken. Vi har også noen konkrete innspill dersom tiltak gjennomføres.
Utvalget foreslår at i gitte tilfeller skal det fremlegges en bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører om at det er sannsynlig at feriepengene vil bli utbetalt til rett tid. I den forbindelse vil vi minne om at revisor og regnskapsfører har fundamentalt forskjellige roller og oppgaver overfor bedriftene og samfunnet generelt.
Revisor er samfunnets tillitsperson. En revisorbekreftelse sikrer at brukerne kan ha en tillit til den informasjonen som er bekreftet, som ikke kan oppnås ved bekreftelser avgitt av en regnskapsfører eller andre. Revisors bekreftelser skal utføres og dokumenteres etter revisorloven og den rettslige standarden god revisjonsskikk. Revisor må være uavhengig av foretaket for å kunne avgi bekreftelsen. Det innebærer blant annet at en revisor ikke kan bekrefte resultatet av eget arbeid. Det er tilfelle hvis revisor har vært med på å utarbeide grunnlaget for den informasjonen som bekreftes, slik typisk en regnskapsfører vil ha gjort.
På dette grunnlaget uttaler revisor seg om riktigheten av den aktuelle informasjonen. Det gir en særlig trygghet for brukerne av informasjonen, slik at alle interessentene kan ta en beslutning basert på riktig grunnlag.
Regnskapsfører utfører oppdragsgivers plikter og ivaretar dennes interesser. Regnskapsførerbransjen illustrerer i grunn dette godt selv når de markedsfører seg som næringslivets økonomisjef. Omfanget av et regnskapsføreroppdrag er ikke lovregulert. Det reguleres kun i oppdragsavtalen med kunden. Regnskapsførerne yter kyndig regnskapsbistand som er viktig for næringslivet. Bekreftelse av informasjon som regnskapsfører selv har utarbeidet grunnlaget for, bidrar imidlertid ikke med økt trygghet av betydning for brukerne. Regnskapsførere må heller ikke følge profesjonsstandarder for hva som må gjøres for å kunne avgi en bekreftelse, og er ikke trent i denne formen for kontrollvirksomhet.
Alle årsregnskap bygger på forutsetningen om fortsatt drift. Forutsetningen ses i sammenheng med aksjelovgivningens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet, og revisor vurderer dette konkret. Tidshorisonten for forutsetningen om fortsatt drift i årsregnskapet er 12 måneder, tiden frem til neste årsregnskap. Hvis selskapet selv ikke uttrykker usikkerhet om fortsatt drift i årsregnskapet og revisor ikke har påpekt i revisjonsberetningen at dette er feil, vil dette gi en trygghet for at feriepengene vil bli utbetalt og til rett tid. Etter vår vurdering vil derfor ansatte i foretak som har valgt revisor ha begrenset behov for en egen bekreftelse i tillegg om sannsynligheten for at feriepengene vil bli utbetalt. Det vil dessuten være krevende å etablere hva som skal ligge til grunn for å kunne avgi en slik bekreftelse. Det mest nærliggende er at dette vil være det samme som revisjonsberetningen til et årsregnskap basert på forutsetningen om fortsatt drift.
Det er en del selskaper i Norge som ikke har revisor. Disse foretakene er små og har få ansatte. For selskaper som ikke har valgt revisor mener vi det er et bedre tiltak å innføre en rett til å kreve at årsregnskapet skal revideres. Det vil sikre en uavhengig vurdering av foretakets egenkapital og likviditet, herunder om foretaket vil kunne møte sine forpliktelser til å betale skyldige feriepenger.