Dato: 01.07.2022 Høringssvar - Forskrift om undersøkelse og utvinning av skjellsand, sand og grus i kystnære områder Kartverket viser til Olje- og energidepartementet sitt høringsbrev av 01.04.2022, med tilhørende høringsnotat og utkast til forskrift. Her følger Kartverkets merknader. Forholdet til anleggseiendom Områdene ser normalt ut til å falle utenfor området for privat eiendomsrett utover i salt sjø, selv om det her kan være lokale variasjoner. I forskriftens § 9 andre ledd framkommer det at: «Uttak av masser skal ikke skje på mindre enn fem meters dyp ved normalt lavvann.» Det ser ikke ut til at områder for undersøkelse/utvinninger er tenkt i forskriften å skulle opprettes som anleggseiendommer. Disse vil trolig i de fleste tilfeller heller ikke tilfredsstille kravet i matrikkelloven § 5 første ledd bokstav b om fast anlegg på eierløs sjøgrunn. I høringsnotatet fremkommer det på side 7, som kommentar til havbunnsmineralloven § 4-4: «Departementet antar at opptak av skjellsand, sand og grus normalt vil foregå uten etablering av større innretninger i form av permanent opptaksutstyr». Selv om forskriften ikke legger opp til at slike anlegg opprettes som selvstendige anleggseiendommer, kan man ikke se bort fra at enkelte anlegg vil kunne tilfredsstille kravene til matrikkelenhetstypen. Aktører vil da kunne fremme slikt krav, som så må behandles av kommunen. Dette vil ikke være aktuelt dersom det gjøres slik endring i matrikkelforskriften § 29 sjette ledd som beskrevet senere i våre merknader. I høringsnotatet fremkommer det videre på side 11, under gjennomgang av havbunnsmineralloven kapittel 7, at anleggseiendom i utgangspunktet ikke er tenkt benyttet som objekt for pantesikkerhet: «Departementet ser ikke behov for et eget register og pantsettelsesadgang for finansiering av aktivitet knyttet til skjellsand, sand og grus i kystnære områder. Det foreslås å gjøre unntak fra bestemmelsene i havbunnsmineralloven kapittel 7, jf. forskriften § 16.» § 2 Forskriftens virkeområde bør klarlegges Forskriftens § 2 fastsetter at den gjelder «undersøkelse og utvinning av forekomster av skjellsand, sand og grus i området fra marbakken og ut til én nautisk mil fra grunnlinjene rundt Fastlands-Norge, jf. havbunnsmineralloven kapittel 10». Ettersom hensynet til grunneiere ikke er omtalt i høringsutkastet, oppfatter vi at intensjonen med denne formuleringen er at loven skal virke utenfor privat eiendomsrett. Det finnes ikke marbakke alle steder, og spørsmålet er da hvor loven starter å virke. Videre kan det også tenkes at toppen av marbakken enkelte steder vil kunne ligge dypere enn 5 meter. Vi tenker derfor at lovens geografiske virkeområde bør defineres klarere, og stiller spørsmålet ved om dette aktualiserer behovet for en lovregulering av hvor langt privat eiendomsrett strekker seg ut i sjø. Vi har i dag kun rettspraksis på dette området. Anlegg for undersøkelse og utvinning vil fort kunne komme i konflikt med privat eiendomsrett. Vi mener det derfor bør klarlegges i lovverket hvor rettigheten starter, hvor starter loven å virke ut i sjø, og hva skjer dersom man kommer innenfor området for privat eiendomsrett. Hvor langt privat eiendomsrett går utover i sjø må da klarlegges. I denne forbindelse vil vi nevne NOU 1988:16 Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser, hvor man hadde en ambisjon om en egen lov om grenser for fast eiendom hva gjelder avgrensning i vassdrag og sjø. Anbefalingene fra utvalget ble imidlertid ikke videreført, men enkelte spørsmålene ble tatt opp igjen i NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering uten at man konkluderte nærmere om grensefastsetting ut i sjø og vassdrag. Kartverket har noen utfordringer ved veiledning innenfor dette området, ettersom vassdragsloven og vannressursloven ligger til Olje- og energidepartementet, samtidig som Kartverket er underlagt Kommunal- og distrikts departementet. Vassdragsloven § 5 fastsetter at: «Enhver har rett til å kreve sin eiendom grenser i vassdrag fastslått med bindende virkning og oppmerksomhet. For så vidt angår grunn som ikke er undergitt eiendomsrett, kan kravet rettes mot eller reises av vedkommende departement.» I de fleste oppmålingsforretninger etter matrikkelloven må eksisterende forhold klarlegges. I sjø og vassdrag blir dette vanskelig uten å berøre vassdragsloven. Kartverkets rolle synes å være svært begrenset med tanke på hva vi kan mene innenfor dette temaet, og vi er usikre på om vi er innenfor vårt kompetanseområde i disse spørsmålene. Vi ser dermed behov for at det ses nærmere på forholdet mellom vassdragsloven og matrikkelloven. Vi ser også behov for at staten peker ut en representant som ivaretar statens/allmennhetens interesser utenfor området for privat eiendomsrett. Det vil sannsynligvis gjøre kommunen tryggere i fastsettelsen av slike grenser. Dette er spørsmål som ofte er stilt til Kartverket i forbindelse med oppmålingsforretninger utover i sjø. Er det kommunen som skal ivareta disse interessene, eller er det Kystverket, Statsforvalteren, Fylkeskommunen eller andre? Her vises til matrikkelloven § 33 som fastsetter at alle grenser skal klarlegges ved oppmålingsforretning. Kommunene og jordskifteretten vil kunne ivareta sine oppgaver på en sikrere måte der representant for «fri sjø/ytre allmenning» er representert. Samordning mellom lovverkene er videre et spørsmål. Blir alle interesser som skal ivaretas ivaretatt, både offentligrettslig og privatrettslig? Kommunen har samordningsplikt etter plan- og bygningsloven, men vil de også ha det i denne type saker? Involvering/varsling, kommentarer til forskriftens §§ 3-7: Regelverket må ivareta hensynet til involvering/varsling av parter anlegget får betydning for. Etter matrikkelloven er det tillatt å opprette anleggseiendom innenfor matrikkellovens virkeområde, dvs. ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Lovforslaget må derfor omtale hvordan eiere av anleggseiendommer i sjø (nær omsøkt tillatelse) skal ivaretas i prosessen. Anleggseiendom kan også strekke seg fra land og utover i «fri sjø». I tillegg må rettighetene til andre tilgrensende eller nærliggende matrikkelenheter ivaretas. Forholdet til strandretten, som i Høyesteretts avgjørelse Rt. 1985 s. 1128 ble definert som en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen, må avklares. Medvirkning til strandrettshavere er også noe som bør tas høyde for i dette arbeidet. Hva med andre typer aktivitet som eksempelvis akvakulturanlegg og vindmølleparker, og medvirkning for slike aktører. Privatrettslige forhold er ikke nevnt i forskriftsteksten og bør innarbeides. Som eksempel på varslingsregler etter matrikkelloven viser vi til matrikkelforskriften § 37 tredje ledd: «Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet.» Vi er usikre på hvilken medvirkning som vil følge av saksgang etter annen lovgivning. Vi viser til høringsnotatets side 7, hvor medvirkning i forbindelse med behandling etter plan- og bygningsloven er kommentert: «Det er i Prop. 106 L (2017-2018) pkt. 3.4.2 lagt til grunn at tillatelse til mineralvirksomhet ikke kan gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen må forholde seg til kommunens planer. Eventuell tillatelse i strid med arealplan krever dispensasjon. Kommunen kan ved behov kreve at det utarbeides reguleringsplan for tiltaket.» Videre viser vi til høringsnotatets side 13: «Havbunnsmineralloven § 9-13 om partsinnsyn mv. fastsetter at forvaltningsloven § 18 første ledd om en parts rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter ikke gjelder i saker som gjelder søknader om utvinningstillatelse.» Dersom tiltaket berører private rettighetshavere, bør man kunne få innsyn i relevant dokumentasjon. Vi vil også nevne forholdet til ekspropriasjon og erstatning etter oreigningsloven, og stiller spørsmål ved om dette bør vurderes i denne sammenhengen. Eventuell endring i matrikkelforskriften – Departementets kommentarer til havbunnsmineralloven kapittel 7 og forskriftens § 16: Det foreslås etablerert et eget «havbunnsmineralregister» tilsvarende petroleumsregisteret. I matrikkelforskriften § 29 sjette ledd er det presisert at innretninger registrert i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret ikke kan etableres som anleggseiendom. Det må derfor vurderes om innretninger registrert i havbunnsmineralregisteret skal være underlagt de samme bestemmelse, og om matrikkelforskriften § 29 sjette ledd skal endres, slik nevnt tidligere. Nasjonal database for areal og avgrensing av skjellsandkonsesjoner Forskriften bør kreve digital dokumentasjon av konsesjonsområder og en fells nasjonal digital base som kan tilby oversikter til behov innen areal- og kystsoneplanlegging mv. Områder for aktive, planlagte og utgåtte skjellsandkonsesjoner bør dokumenteres i en felles geografisk databaser. Gjennom konsesjonsprosesser dokumenteres grenser, men som dokumenter (pdf) og ikke som geografiske data. Videre foreligger oversiktene fordelt hos ulike fylkeskommuner. Kartverket som drifter av nasjonal geografisk portal – Geonorge, har erfart det ikke har vært mulig å få enhetlig og god dokumentasjon gjennom dagens ordninger, og dermed ikke betjene brukere på en tilfredsstillende måte. Digital geografisk database vil kunne sikre oversikt nasjonalt hos alle høringsaktører og involverte i kystsoneplanlegging og -forvaltning. En nasjonal fagetat, f.eks. Direktoratet for mineralforvaltning, bør gis ansvar for forvaltning av en slik geografisk database og distribusjon av denne i henhold til nasjonale krav om deling av geografisk informasjon. Det bør kravstilles at konsesjonssøker leverer inn egne foreslåtte grenser via nasjonal mottaksordning, og etat ansvarlig for forvaltningsbasen må kunne publisere gjeldende konsesjonsavgrensing slik det blir vedtatt av fylkeskommunene eller andre ansvarlige myndigheter. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator vil kunne gi råd om standarder og ordninger for dokumentasjon og deling av slike geografiske data. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
