Dato: 04.04.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til Barne- og familiedepartementet Forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven Avgitt av Kong Christian den femtis forening Innledning Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev av 3. april 2025 om forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften. Forslaget innebærer blant annet å utvide gjeldsregistrene til å omfatte pantesikret gjeld og annen informasjon som i dag ikke deles sentralt. Kong Christian den femtis forening takker for muligheten til å gi høringssvar. Vi støtter intensjonen om å forebygge uhåndterlig gjeld, men mener at forslaget i sin nåværende form er ensidig og mangelfullt. Det tas ikke høyde for personvernhensyn, rettssikkerhet, sosial ulikhet og psykososiale konsekvenser for mennesker i økonomisk sårbare situasjoner. Nedenfor utdyper vi de viktigste punktene. Mangel på vern av mennesker i utsatte livssituasjoner Forslaget vurderer ikke enkeltpersoners rett til økonomisk rehabilitering og muligheten for en ny start. I dag finnes det få mekanismer som gir folk mulighet til å bli «glemt» økonomisk – selv etter at gjeld er nedbetalt. Et permanent og helhetlig register vil for mange oppleves som en livstidsdom, også etter at forholdene er gjort opp [1]. Psykisk helse er heller ikke nevnt i høringsnotatet. Tall fra flere studier viser at økonomiske problemer er en sentral risikofaktor for depresjon og selvmord [2]. Følelsen av økonomisk utmattelse og manglende kontroll kan i verste fall føre til at mennesker mister livsvilje. Å synliggjøre all gjeld uten at man samtidig tilbyr hjelp eller skjerming, er en alvorlig trussel mot folkehelsa. Videre ser vi at mennesker med lav inntekt, dårlig språklig eller sosial kompetanse, samt minoriteter, oftere får betalingsanmerkninger og inkassosaker. Når slike forhold blir lett tilgjengelige for banker og forsikringsselskap, kan det føre til systematisk forskjellsbehandling – også når det ikke er tilsiktet. Dette er ikke vurdert i høringsnotatet, til tross for at risikoen er høy [3]. Overvåking, maktubalanse og formålsutglidning Gjeldsregisteret, slik det nå foreslås utvidet, kan utvikle seg til å bli et verktøy for økonomisk overvåkning. Selv om det hevdes at formålet er ansvarlig utlånspraksis, er det realistisk å anta at informasjonen kan bli brukt i flere sammenhenger – eksempelvis forsikringsvurderinger, ansettelsesprosesser eller offentlig saksbehandling [4]. I tillegg skaper ordningen en tydelig maktubalanse: Bankene, staten og namsmyndigheter får kontinuerlig tilgang til privatpersoners gjeldsdata, mens borgerne selv har begrenset kontroll over hva som lagres, hvordan det brukes, og hvordan feil kan rettes. Mange vet ikke engang hvilke data som deles eller hvordan de blir vurdert [5]. Det er per i dag ingen enkel, rettssikker prosess for å be om sletting av foreldet eller uriktig informasjon. Det påhviler individet selv å ta kontakt med kreditorer for å få opplysninger endret – selv ved åpenbare feil. Vi mener at departementet må vurdere innføring av klageadgang, innsynsrett og en uavhengig tilsynsfunksjon for registerføringen [6]. Tillit og relasjonen mellom kunde og bank En utilsiktet effekt av et nasjonalt gjeldsregister er at tilliten mellom bank og kunde svekkes. Når banker slutter å lytte til den enkeltes forklaring og i stedet baserer beslutninger på tall i et register, oppstår avstand. Folk risikerer å bli møtt med et automatisk «nei», uten at livssituasjonen eller vilje til bedring tas i betraktning [7]. Dette vil i særlig grad ramme dem som prøver å rette opp tidligere feil, men som fremdeles står registrert med problematisk økonomisk historikk. Når man mister muligheten til å forklare, mister man også muligheten til å forbedre. Det undergraver både tillit og økonomisk medborgerskap. Hvilket samfunn ønsker vi? Vi mener at forslagene i denne høringen utfordrer helt grunnleggende spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker: Skal økonomiske feiltrinn bli varige kjennetegn? Skal systemene våre sortere og ekskludere mennesker på bakgrunn av tall? Eller skal vi bevare et samfunn med rom for forbedring, nåde og menneskelig vurdering? Digitalisering og effektivisering må aldri gå på bekostning av verdighet. Når systemene blir så effektive at de ignorerer liv, mister vi det menneskelige perspektivet. Vi risikerer å redusere folk til økonomiske profiler og glemme at bak hvert tall finnes det et liv, en familie og en fremtid. Konklusjon Kong Christian den femtis forening går imot forslaget slik det foreligger. Vi anbefaler: - At utvidelsen utsettes i påvente av grundigere vurdering av personvern, rettssikkerhet og psykiske helsekonsekvenser. - At det nedsettes en uavhengig kommisjon med representanter for brukerorganisasjoner, gjeldsrådgivere og personverneksperter. .- At det innføres klare rammer for sletting, feilretting, klagerett og vern mot formålsutglidning. Vi ønsker et samfunn hvor også mennesker i økonomiske vanskeligheter får sjansen til å bygge seg opp igjen – ikke et system som holder dem nede. Mo i Rana 4.april 2025 Dag Runar Faugstadmo (adm.dir) På vegne av KC Kildeliste [1] NOU 2015:5 – Enklere og bedre innkreving [2] Riksrevisjonen: Dokument 3:2 (2021–2022) – Offentlig innkreving og rettssikkerhet [3] Sivilombudet – Uttalelser om manglende skjønn i sosialhjelpsaker [4] Datatilsynet – Høringssvar om kredittopplysninger og personvern [5] Gjeldsregisteret.no – Informasjon om innsyn og korrigering [6] Forbrukerrådet – Kritikk av inkassobransjens praksis [7] Tidsskrift for familierett og sosialrett – Artikler om digitalisering, ulikhet og kontroll Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
