Høyringssvar Helse Bergen HF - avvikling av godkjenningsordninga i fritt behandlingsval
Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF (HUS) sitt overordna mål er å gi pasientar tilgang til offentleg finansierte spesialisthelsetenester av god kvalitet til alle som treng det. For å klare det er det viktig at alle tenesteleverandørane samhandlar godt, gjer gode prioriteringar og bidreg til at vi utnyttar dei samla ressursane til helsetenesta mest mogleg effektivt.
Vi meiner at godkjenningsordninga i fritt behandlingsval ikkje har gitt den ønska effekten, og støttar derfor Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag om å avvikle godkjenningsordninga i fritt behandlingsval.
HUS sine kostnadar knytt til godkjenningsordninga i fritt behandlingsval er primært knytt til psykiatri og rus. Av den grunn har vi hovudsakleg brukt eksempel frå desse fagområda i notatet.
Styring, planlegging og kontroll
HUS har plikt til å dekke utgiftene til pasientar i vårt opptaksområde som vel å få behandling hos Helfo-godkjente institusjonar. Samstundes har vi ikkje moglegheiter for å styre volum, kvalitet eller lengde på tenestene ved dei private leverandørane. Dette gjer det utfordrande for HUS å planlegge for riktig bemanning og kapasitet.
Det er ikkje volumavgrensingar i godkjenningsordninga, noko som kan gje overskot av sengeplassar. Dette er uheldig både fordi ein ikkje utnytter ressursane på ein mest mogleg effektiv måte, og fordi ein risikerer å dreie behandling frå poliklinikk til døgnbehandling, utan at det er fagleg grunnlag for det.
Vår generelle erfaring er at forløpa i dei HELFO-godkjente verksemdene er lengre enn tilsvarande forløp ved HUS. Det er vanskeleg å sjå at det er fagleg grunnlag for at forløp gjennomgåande skal vere lengre hos private leverandørar, enn i sjukehuset.
Vi er opptekne av gode pasientforløp som gjev føreseieleg kvalitet og gode rammer for brukarane. Dette gjeld både internt i spesialisthelsetenesta og mellom tenestenivåa. Vår erfaring er at fritt behandlingsval som ordning ikkje legg godt til rette for gode forløp.
Kvalitet på dei Helfo-godkjente tenesteleverandørane
HUS sin erfaring er at kvalitet på tenestene frå dei Helfo-godkjente har vore variable. Når det gjeld tenesteleverandørane innan psykiatri og rus har det vore nødvendig med tett oppfølging av leverandørane. Dette har bidratt til å auke kvaliteten på tenesta. Det kan synes som om Helfo ikkje har vore godt nok rigga for å følge opp leverandørane i tilstrekkeleg grad. HUS har derfor sett behov for å kompensere for denne manglande strukturen ved å rettleie leverandørane.
Et døme vi vil trekke fram er at vi ser at ein stor del av pasientane i dei Helfo-godkjente verksemdene er koda som samtidig rus og psykiatri (ROP), utan at vi kan sjå at pasientar har fått eit behandlingstilbod som er tilpassa ein slik alvorleg tilstand.
Vi vil samstundes trekke fram at mange pasientar melder tilbake om gode og positive erfaringar frå dei private leverandørane. Mange synes å vere tilfreds med deira behandlingsmodeller, og den tette oppfølginga som blir gitt i nokre av desse verksemdene.
Samarbeid med tenesteleverandørar
Avdeling for rusmedisin fortel at det har vore nødvendig for HUS å arbeide systematisk og dedikert for å etablere eit godt samarbeid med dei HELFO-godkjente leverandørane. Slik oppfølging er ressurskrevjande. Ofte er det nødvendig med tett samarbeid om enkeltsaker, i tillegg til jamlege samarbeidsmøte. Det er også slik at det er varierande i kva grad leverandørane vektlegg samarbeid med det offentlege.
HUS meiner at det er ein betre ordning at dei regionale helseførataka, som har «sørge-for» ansvaret for at befolkninga i helseregionen har tilgang til spesialisthelsetenester, inngår avtaler med private leverandører dersom helseføretaka ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Vår erfaring er at det regionale helseføretaket har betre system for styring og kontroll av dei private leverandørane enn det Helfo har hatt.
HUS vurderer at forslaget kan føre til ein kapasitetsutfordring i vår region. Ein slik konsekvens vil kunne bli løyst dersom det regionale helseføretaket vurderer å inngå avtale med private leverandørar der vi ser at kapasiteten kan bli for liten.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil HUS også framheve betydinga av at våre pasientar framleis må få tilgang til nødvendig medisinsk kompetanse. Private leverandørar kan ha sentral spisskompetanse som vi framleis har behov for. HUS vil derfor råde departementet til å nytte overgangsperioden til å blant anna kartlegge korleis viktig kompetanse kan bli bevart, for eksempel ved dei regionale helseføretaka sin tilgang til å inngå avtaler med private leverandørar.
Eit eksempel på en slik privat leverandør i vår region er Barnas fysioterapisenter. Senteret har verdifull kompetanse på habilitering for barn som vi ønsker at våre pasientar framleis kan nytte seg av, til dømes via avtale med RHF.
Vi støttar også departementets forslag om overgangsperiode på 6 månadar.
Vi vurderer også at endringa av namnet på ordninga til «rett til valg av behandlingssted» er meir beskrivande for innhaldet.
På vegne av Administrerende direktør Eivind Hansen,
Nina Sofie Lem Samuelsen
Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF (HUS) sitt overordna mål er å gi pasientar tilgang til offentleg finansierte spesialisthelsetenester av god kvalitet til alle som treng det. For å klare det er det viktig at alle tenesteleverandørane samhandlar godt, gjer gode prioriteringar og bidreg til at vi utnyttar dei samla ressursane til helsetenesta mest mogleg effektivt.
Vi meiner at godkjenningsordninga i fritt behandlingsval ikkje har gitt den ønska effekten, og støttar derfor Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag om å avvikle godkjenningsordninga i fritt behandlingsval.
HUS sine kostnadar knytt til godkjenningsordninga i fritt behandlingsval er primært knytt til psykiatri og rus. Av den grunn har vi hovudsakleg brukt eksempel frå desse fagområda i notatet.
Styring, planlegging og kontroll
HUS har plikt til å dekke utgiftene til pasientar i vårt opptaksområde som vel å få behandling hos Helfo-godkjente institusjonar. Samstundes har vi ikkje moglegheiter for å styre volum, kvalitet eller lengde på tenestene ved dei private leverandørane. Dette gjer det utfordrande for HUS å planlegge for riktig bemanning og kapasitet.
Det er ikkje volumavgrensingar i godkjenningsordninga, noko som kan gje overskot av sengeplassar. Dette er uheldig både fordi ein ikkje utnytter ressursane på ein mest mogleg effektiv måte, og fordi ein risikerer å dreie behandling frå poliklinikk til døgnbehandling, utan at det er fagleg grunnlag for det.
Vår generelle erfaring er at forløpa i dei HELFO-godkjente verksemdene er lengre enn tilsvarande forløp ved HUS. Det er vanskeleg å sjå at det er fagleg grunnlag for at forløp gjennomgåande skal vere lengre hos private leverandørar, enn i sjukehuset.
Vi er opptekne av gode pasientforløp som gjev føreseieleg kvalitet og gode rammer for brukarane. Dette gjeld både internt i spesialisthelsetenesta og mellom tenestenivåa. Vår erfaring er at fritt behandlingsval som ordning ikkje legg godt til rette for gode forløp.
Kvalitet på dei Helfo-godkjente tenesteleverandørane
HUS sin erfaring er at kvalitet på tenestene frå dei Helfo-godkjente har vore variable. Når det gjeld tenesteleverandørane innan psykiatri og rus har det vore nødvendig med tett oppfølging av leverandørane. Dette har bidratt til å auke kvaliteten på tenesta. Det kan synes som om Helfo ikkje har vore godt nok rigga for å følge opp leverandørane i tilstrekkeleg grad. HUS har derfor sett behov for å kompensere for denne manglande strukturen ved å rettleie leverandørane.
Et døme vi vil trekke fram er at vi ser at ein stor del av pasientane i dei Helfo-godkjente verksemdene er koda som samtidig rus og psykiatri (ROP), utan at vi kan sjå at pasientar har fått eit behandlingstilbod som er tilpassa ein slik alvorleg tilstand.
Vi vil samstundes trekke fram at mange pasientar melder tilbake om gode og positive erfaringar frå dei private leverandørane. Mange synes å vere tilfreds med deira behandlingsmodeller, og den tette oppfølginga som blir gitt i nokre av desse verksemdene.
Samarbeid med tenesteleverandørar
Avdeling for rusmedisin fortel at det har vore nødvendig for HUS å arbeide systematisk og dedikert for å etablere eit godt samarbeid med dei HELFO-godkjente leverandørane. Slik oppfølging er ressurskrevjande. Ofte er det nødvendig med tett samarbeid om enkeltsaker, i tillegg til jamlege samarbeidsmøte. Det er også slik at det er varierande i kva grad leverandørane vektlegg samarbeid med det offentlege.
HUS meiner at det er ein betre ordning at dei regionale helseførataka, som har «sørge-for» ansvaret for at befolkninga i helseregionen har tilgang til spesialisthelsetenester, inngår avtaler med private leverandører dersom helseføretaka ikkje har tilstrekkeleg kapasitet. Vår erfaring er at det regionale helseføretaket har betre system for styring og kontroll av dei private leverandørane enn det Helfo har hatt.
HUS vurderer at forslaget kan føre til ein kapasitetsutfordring i vår region. Ein slik konsekvens vil kunne bli løyst dersom det regionale helseføretaket vurderer å inngå avtale med private leverandørar der vi ser at kapasiteten kan bli for liten.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil HUS også framheve betydinga av at våre pasientar framleis må få tilgang til nødvendig medisinsk kompetanse. Private leverandørar kan ha sentral spisskompetanse som vi framleis har behov for. HUS vil derfor råde departementet til å nytte overgangsperioden til å blant anna kartlegge korleis viktig kompetanse kan bli bevart, for eksempel ved dei regionale helseføretaka sin tilgang til å inngå avtaler med private leverandørar.
Eit eksempel på en slik privat leverandør i vår region er Barnas fysioterapisenter. Senteret har verdifull kompetanse på habilitering for barn som vi ønsker at våre pasientar framleis kan nytte seg av, til dømes via avtale med RHF.
Vi støttar også departementets forslag om overgangsperiode på 6 månadar.
Vi vurderer også at endringa av namnet på ordninga til «rett til valg av behandlingssted» er meir beskrivande for innhaldet.
På vegne av Administrerende direktør Eivind Hansen,
Nina Sofie Lem Samuelsen