Høringsuttalelse til Finansieringsutvalgets rapport (Hatlen-utvalget) fra UHR Humaniora
Humaniorameldingen Humaniora i Norge (2016-2017) var opptatt av hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kunne utløses fullt ut i møtet med vår tids store utfordringer. Humanistisk forskning står i dag sterkt i Norge. Det ser vi bla. på den internasjonale konkurransearenaen ERC. De humanistiske fakultetene er fortsatt en av de største leverandørene av kandidater til skolen, og humanister spiller en stor rolle for bl.a. bevaring av norsk kultur og språk. For å utløse potensialet fullt ut slik meldingen signaliserer er vi avhengig av rimelige rammevilkår.
I mange saker stiller vi på samme linje som de øvrige disiplinene og vi vil her vise til de enkelte institusjonenes høringsuttalelser. Her vil vi begrense oss til å peke på to faktorer ved Hatlen-utvalgets rapport som berører humaniora spesielt og hvor vi mener det er viktig at departementet er i dialog med oss når videre politikk meisles ut.
1) Finansieringskategorier
Hatlen-utvalget vurderer endringer i bruken av kategorier ved studieplasstildeling (s. 67 ff.). Som begrunnelse trekker de særlig frem at forskjellene i kostnadsnivå mellom ulike studieretninger har blitt redusert som et resultat av «økt bruk av undervisning i mindre grupper, mer praksis m.m» (s. 68-9). Dette er noe vi har god kjennskap til. Tiden der man hovedsakelig foreleste i store auditorier én gang i uken er forbi. Til listen kunne også legges til tilbakemelding på tekst for å gi studenter viktig skrivetrening – noe som er svært arbeidsintensivt. Vi mener derfor at det er riktig å vurdere endringer i kategorien slik Hatlen-utvalget foreslår og at en konsekvens av dette bør være at satsen for de laveste kategoriene tar høyde for endringene utvalget påpeker.
2) Publiseringsindikatoren
Hatlen-utvalget går inn for å redusereantall indikatorer, deriblant publiseringsindikatoren. Samtidig mener de det er «viktig at det opprettholdes en god oversikt over de vitenskapelige publikasjonene i Norge selv om publiseringsindikatoren blir fjernet fra den resultatbaserte uttellingen for universiteter og høyskoler» (s. 71). Vi vil her påpeke at det er spesielt viktig å opprettholde registreringen for humaniora da vi i svært liten grad er dekket av internasjonale databaser som Scopus eller Web of Science, og heller ikke er basert på siteringsindekser. For å kunne drive en informert kunnskapspolitikk fremover er vi avhengig av en forvaltning og røkting av denne informasjonen på et nasjonalt nivå.
Frode Helland, Dekan, Det humanistiske fakultet, UiO
Anne Kristine Børresen, Dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU
Camilla Brautaset, Dekan, Det humanistiske fakultet, UiB
Anne Britt Flemmen, Dekan, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT
Humaniorameldingen Humaniora i Norge (2016-2017) var opptatt av hvordan samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kunne utløses fullt ut i møtet med vår tids store utfordringer. Humanistisk forskning står i dag sterkt i Norge. Det ser vi bla. på den internasjonale konkurransearenaen ERC. De humanistiske fakultetene er fortsatt en av de største leverandørene av kandidater til skolen, og humanister spiller en stor rolle for bl.a. bevaring av norsk kultur og språk. For å utløse potensialet fullt ut slik meldingen signaliserer er vi avhengig av rimelige rammevilkår.
I mange saker stiller vi på samme linje som de øvrige disiplinene og vi vil her vise til de enkelte institusjonenes høringsuttalelser. Her vil vi begrense oss til å peke på to faktorer ved Hatlen-utvalgets rapport som berører humaniora spesielt og hvor vi mener det er viktig at departementet er i dialog med oss når videre politikk meisles ut.
1) Finansieringskategorier
Hatlen-utvalget vurderer endringer i bruken av kategorier ved studieplasstildeling (s. 67 ff.). Som begrunnelse trekker de særlig frem at forskjellene i kostnadsnivå mellom ulike studieretninger har blitt redusert som et resultat av «økt bruk av undervisning i mindre grupper, mer praksis m.m» (s. 68-9). Dette er noe vi har god kjennskap til. Tiden der man hovedsakelig foreleste i store auditorier én gang i uken er forbi. Til listen kunne også legges til tilbakemelding på tekst for å gi studenter viktig skrivetrening – noe som er svært arbeidsintensivt. Vi mener derfor at det er riktig å vurdere endringer i kategorien slik Hatlen-utvalget foreslår og at en konsekvens av dette bør være at satsen for de laveste kategoriene tar høyde for endringene utvalget påpeker.
2) Publiseringsindikatoren
Hatlen-utvalget går inn for å redusereantall indikatorer, deriblant publiseringsindikatoren. Samtidig mener de det er «viktig at det opprettholdes en god oversikt over de vitenskapelige publikasjonene i Norge selv om publiseringsindikatoren blir fjernet fra den resultatbaserte uttellingen for universiteter og høyskoler» (s. 71). Vi vil her påpeke at det er spesielt viktig å opprettholde registreringen for humaniora da vi i svært liten grad er dekket av internasjonale databaser som Scopus eller Web of Science, og heller ikke er basert på siteringsindekser. For å kunne drive en informert kunnskapspolitikk fremover er vi avhengig av en forvaltning og røkting av denne informasjonen på et nasjonalt nivå.
Frode Helland, Dekan, Det humanistiske fakultet, UiO
Anne Kristine Børresen, Dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU
Camilla Brautaset, Dekan, Det humanistiske fakultet, UiB
Anne Britt Flemmen, Dekan, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT