🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høyring av rapport frå ekspertutval om finansiering av universitet og høgskular

MF vitenskapelig høyskole

Svar på Høring - rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høyskoler
Departement: Kunnskapsdepartementet 7 seksjoner
Kunnskapsdepartementet

MF vitenskapelig høyskole takker for muligheten til å gi høringssvar på ekspertutvalgets rapport om Finansiering av universiteter og høyskoler.

Vi vil først bemerke at MF er en privat vitenskapelig høyskole som har en høy forskningsintensitet. Med de forskjeller som ligger i grunnfinansieringen mellom statlige og private institusjoner, har vår mulighet til å styrke den statlige finansiering primært ligget i å forbedre våre resultater knyttet til insentivene.

De siste ti årene har økning i rammebevilgningen særlig skjedd gjennom nye, fullfinansierte studieplasser og nye rekrutteringsstillinger. MF har fått en beskjeden andel av disse midlene, mens vi har jobbet oss opp til en større andel av de resultatbaserte midlene.

Når det gjelder forutsigbarhet (s. 59), vil det for en liten institusjon som MF være langt mindre forutsigbarhet knyttet til endringer i den resultatbaserte uttellingen enn det som antydes. En rettferdig overgangsordning er derfor avgjørende, i den forstand at vi får med oss videre den indikatorstyrte økningen i forskningsfinansiering som vi har bygget opp de seneste årene. Dette utgjør i dag en relativt stor del av vår finansiering over statsbudsjettet.

Når det gjelder fordelingskriterier (s. 57), aksepterer vi at fordeling av studieplasser gjøres på grunnlag av politiske prioriteringer og kompetansebehov i samfunnet. Men vi deler ikke ekspertutvalgets oppfatning av at midler til rekrutteringsstillinger i hovedsak har vært fordelt etter forskningsomfang og kompetansenivå ved institusjonene. Fra vår side opplever vi at fordelingen av rekrutteringsstillinger har vært politisk bestemt, og stort sett har bygd opp om kompetanseheving og utvikling til universitetsnivå, eller har vært fordelt til institusjoner med høyt fokus på lærerutdanning eller helsefag.

Resultatbaserte indikatorer med lukket ramme

Selv om vi gjør det bra på de resultatbaserte indikatorer knyttet til forskning, ser vi grunner til å fjerne de fleste av disse. Når det gjelder publiseringsindikatoren er ikke minst overgangen til åpen forskning en viktig faktor.

Kort og godt: Vi kan støtte fjerning av forskningsindikatorene, bortsett fra EU-indikatoren. Den mener vi er helt avgjørende for en fortsatt satsning på å nå våre mål i det europeiske forskningsfellskapet. EU-prosjekter er kostbare, og en uttelling etter en indikator er nødvendig for å fortsette den gode utvikling sektoren har hatt de siste fem årene.

Resultatbaserte indikatorer med åpen ramme

Vi støtter forslaget om å beholde studiepoengindikatoren og fjerne kandidatindikatoren, med den begrunnelse ekspertutvalget gir. Vi støtter også forslaget om å beholde doktorgradskandidatindikatoren.

Finansieringskategoriene

Tidligere forsøk viser at en reduksjon i antall kategorier vil gi flere utfordringer. Færre en fire kategorier anser vi som krevende. Men vi er åpne for dialog med departementet om den konkrete utformingen av et revidert sett av kategorier. Noen av finansieringskategoriene fungerer, men vi er ikke alene om å finne kategori D for fem-seksårige profesjonsutdanninger som for lav, med den økning i praksis og individuell veiledning som har kommet til.

Livslang læring over hele landet

MF er skeptiske til studiesentre og utdanningssentre spredt rundt i landet. Når institusjonene satser på livslang læring, finner vi ordninger som fungerer – i samarbeid med andre aktører lokalt, eller ved større bruk av samlingsbasert og digital undervisning. Vi støtter et påslag i satsen for gjennomføring av studiepoeng knyttet til livslang læring.

Balansen mellom rammebevilgning og prosjektbasert finansiering

Vi er tilhenger av forenklinger, og imøteser en kritisk gjennomgang av ulike ordninger som genererer søknadsbyråkrati. Men vi vil påpeke at ordninger for å søke midler, eller enhver slik konkurransearena, gir muligheter for kvalitetsutvikling for private institusjoner som vi tidligere ikke hadde. Dersom en større del av disse midlene nå legges inn i rammebevilgningen, forutsetter vi at den relative andel også tilfaller de private – i særlig grad ettersom vi ikke omfattes av utviklingsavtaler.

Mangfold og utvikling av profiler

Vi støtter absolutt målet om å sørge for at mangfoldet i og mellom institusjonene bevares og styrkes. Men det forutsetter – ikke like, men rettferdige vilkår. MFs profil er som den tradisjonelle vitenskapelige høyskolen, jf. NIH, NHH og tidligere NLH og NVH, med en relativt spesialisert virksomhet på universitetsnivå. Dette er lett synlig på gjennomgangen i kap. 4.1, der MF ligger i øverste sjikt på publiseringspoeng, andel førstestilling og professor, EU-inntekter, internasjonal sampublisering og forskningsrådsinntekter per faglig årsverk. Vi har samtidig en profil preget av profesjonsutdanninger som tradisjonelt var knyttet til universitetene, som prest og lektor, samt en satsning på etter- og videreutdanning.

Vi har en overordnet bekymring, gitt at private ikke innbefattes i noen form for utviklingsavtaler, at vår mulighet til å utvikle oss og styrke finansieringen vil bli mer krevende etter ekspertutvalgets forslag. Dette er selvsagt også avhengig av hvilke overgangsordninger man ser for seg. Vi er sårbare for enhver reduksjon eller større svingning i statsstøtten.

MF vitenskapelig høyskole

Brevet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.