Norges musikkhøgskole gir med dette høringsuttalelse om rapporten Finansiering av universiteter og høyskoler og om to av forslagene i NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet.
Finansiering av universiteter og høyskoler
NMH vil innledningsvis gi ros til Hatlen-utvalgets grundige og innsiktsfulle arbeid. Norges musikkhøgskole stiller seg bak de aller fleste av forslagene fra utvalget og mener iverksetting av disse vil føre til et enklere, bedre og mer oversiktlig finansieringssystem.
NMH støtter forslaget om å fjerne kandidatindikatoren. Selv om intensjonen om å belønne fullføring er god, så har indikatoren trolig begrenset effekt, siden institusjonene uansett (også gjennom studiepoengindikatoren) har insentiver til å sikre at studentene fullfører. Samtidig har indikatoren en svært uheldig bivirkning ved at den bidrar til å nedtone satsing på etter-/videreutdanning og livslang læring.
NMH støtter forslaget om å fjerne indikatoren knyttet til internasjonalisering. Den har svært lite omfang, den treffer bare en liten del av internasjonaliseringsarbeidet og den har i praksis svært liten betydning.
NMH støtter forslaget om å beholde doktorgradsindikatoren, og mener utvalget har argumentert godt for det.
NMH støtter også forslaget om å avvikle systemet med omfordeling innenfor lukket ramme. NMH er selv ikke omfattet av denne del av finansieringssystemet, og har ikke sterke, direkte interesser i dette. Vi vil imidlertid peke på at dagens system kan gi uheldig vridning av FoU-innsatsen mot aktiviteter og resultatformater som gir uttelling i finansieringssystemet, på bekostning av andre aktiviteter og resultatformater som kan være like viktige og relevante. NMH merker dette særlig på den nasjonale arenaen for kunstnerisk utviklingsarbeid, der kunstfagfagmiljøer ved institusjoner som er omfattet av publiseringsindikatoren opplever betydelig trykk mot å prioritere aktiviteter og resultatformer som ikke er de mest relevante for kunstnerisk utviklingsarbeid.
NMH gir betinget støtte til å redusere antall finansieringskategorier for studiepoenguttelling og tildeling/inndragning av studieplasser. Utredningen foreslår å redusere fra 6 kategorier til 2 – 4. Etter NMHs mening bør antallet kategorier ikke være lavere enn 4, og da etter en modell som foreslått i Hægeland-utvalgets rapport om finansieringssystemet i 2014. Hatlen-utvalgets forslag om 2 – 4 kategorier synes i noen grad å være basert på en forståelse av at en utdanningssektor som består av store institusjoner med utdanninger over hele spekteret av finansieringskategorier og med stort handlingsrom for å lage institusjonelle fordelingsmekanismer som kan ivareta at ulike utdanninger – med gode grunner – har ulikt kostnadsnivå. Vi vil minne om det også finnes ganske små institusjoner der det meste av utdanningsaktiviteten er innen en og samme finansieringskategori. For slike institusjoner kan reduksjon i antall kategorier gi uheldige og utilsiktede virkninger. Ved reduksjon av antall kategorier, bør det vurderes om det skal innføres sikringsmekanismer som kan ivareta slike behov.
NMH støtter utvalgets vurdering og anbefaling om at det ikke bør innføres en indikator for arbeidslivsrelevans. Det vil ikke være mulig å utvikle en indikator som fanger opp arbeidslivsrelevans på en rimelig og relevant måte. Som eksempel vil vi nevne at NMH i stor grad utdanner for et arbeidsmarked som i betydelig grad er basert på frilansvirksomhet og enkeltpersonsforetak, noe som vil være vanskelig å fange opp i en arbeidslivsstatistikk, men som like fullt er helt vesentlige bidrag i samfunnslivet og i den stadig viktigere del av BNP som utgjøres av såkalte kreative næringer. Vi støtter også utvalgets vurdering om at en arbeidslivsrelevansindikator nødvendigvis vil være tilbakeskuende og ikke vil stimulere utdanning som er framtidsrettet og kan bidra til nødvendige endringsprosesser i samfunnet.
NMH støtter ikke forslaget om å knytte økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene. Dette foreslås riktignok utredet nærmere og eventuelt innført for neste utviklingsavtaleperiode. I og med at utviklingsavtalene forutsettes å være individuelle for den enkelte institusjon, vil det ikke være mulig å finne indikatorer som er noenlunde rettferdige og slår noenlunde likt ut for ulike institusjoner. Vi frykter at innføring av økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene vil redusere de positive effekter som dagens form for utviklingsavtaler gir potensial for.
NMH støtter forslaget om å fjerne kandidatindikatoren. Selv om intensjonen om å belønne fullføring er god, så har indikatoren trolig begrenset effekt, siden institusjonene uansett (også gjennom studiepoengindikatoren) har insentiver til å sikre at studentene fullfører. Samtidig har indikatoren en svært uheldig bivirkning ved at den bidrar til å nedtone satsing på etter-/videreutdanning og livslang læring.
NMH støtter forslaget om å fjerne indikatoren knyttet til internasjonalisering. Den har svært lite omfang, den treffer bare en liten del av internasjonaliseringsarbeidet og den har i praksis svært liten betydning.
NMH støtter forslaget om å beholde doktorgradsindikatoren, og mener utvalget har argumentert godt for det.
NMH støtter også forslaget om å avvikle systemet med omfordeling innenfor lukket ramme. NMH er selv ikke omfattet av denne del av finansieringssystemet, og har ikke sterke, direkte interesser i dette. Vi vil imidlertid peke på at dagens system kan gi uheldig vridning av FoU-innsatsen mot aktiviteter og resultatformater som gir uttelling i finansieringssystemet, på bekostning av andre aktiviteter og resultatformater som kan være like viktige og relevante. NMH merker dette særlig på den nasjonale arenaen for kunstnerisk utviklingsarbeid, der kunstfagfagmiljøer ved institusjoner som er omfattet av publiseringsindikatoren opplever betydelig trykk mot å prioritere aktiviteter og resultatformer som ikke er de mest relevante for kunstnerisk utviklingsarbeid.
NMH gir betinget støtte til å redusere antall finansieringskategorier for studiepoenguttelling og tildeling/inndragning av studieplasser. Utredningen foreslår å redusere fra 6 kategorier til 2 – 4. Etter NMHs mening bør antallet kategorier ikke være lavere enn 4, og da etter en modell som foreslått i Hægeland-utvalgets rapport om finansieringssystemet i 2014. Hatlen-utvalgets forslag om 2 – 4 kategorier synes i noen grad å være basert på en forståelse av at en utdanningssektor som består av store institusjoner med utdanninger over hele spekteret av finansieringskategorier og med stort handlingsrom for å lage institusjonelle fordelingsmekanismer som kan ivareta at ulike utdanninger – med gode grunner – har ulikt kostnadsnivå. Vi vil minne om det også finnes ganske små institusjoner der det meste av utdanningsaktiviteten er innen en og samme finansieringskategori. For slike institusjoner kan reduksjon i antall kategorier gi uheldige og utilsiktede virkninger. Ved reduksjon av antall kategorier, bør det vurderes om det skal innføres sikringsmekanismer som kan ivareta slike behov.
NMH støtter utvalgets vurdering og anbefaling om at det ikke bør innføres en indikator for arbeidslivsrelevans. Det vil ikke være mulig å utvikle en indikator som fanger opp arbeidslivsrelevans på en rimelig og relevant måte. Som eksempel vil vi nevne at NMH i stor grad utdanner for et arbeidsmarked som i betydelig grad er basert på frilansvirksomhet og enkeltpersonsforetak, noe som vil være vanskelig å fange opp i en arbeidslivsstatistikk, men som like fullt er helt vesentlige bidrag i samfunnslivet og i den stadig viktigere del av BNP som utgjøres av såkalte kreative næringer. Vi støtter også utvalgets vurdering om at en arbeidslivsrelevansindikator nødvendigvis vil være tilbakeskuende og ikke vil stimulere utdanning som er framtidsrettet og kan bidra til nødvendige endringsprosesser i samfunnet.
NMH støtter ikke forslaget om å knytte økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene. Dette foreslås riktignok utredet nærmere og eventuelt innført for neste utviklingsavtaleperiode. I og med at utviklingsavtalene forutsettes å være individuelle for den enkelte institusjon, vil det ikke være mulig å finne indikatorer som er noenlunde rettferdige og slår noenlunde likt ut for ulike institusjoner. Vi frykter at innføring av økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene vil redusere de positive effekter som dagens form for utviklingsavtaler gir potensial for.
NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet
NMH støtter ikke forslaget om at formidling skal inn som obligatorisk element i alle utviklingsavtaler. Vi støtter generelt økt oppmerksomhet om formidling, men mener det er uheldig om formidling, som det eneste temaet, skal være obligatorisk i utviklingsavtalene.
NMH sier klart nei til forslaget om å innføre en formidlingsindikator i finansieringssystemet. Det vil, for det første, være umulig å utvikle en relevant og dekkende formidlingsindikator. NMH kan i så måte være et godt eksempel på en institusjon som driver meget omfattende formidlingsvirksomhet, men der bare en forsvinnende liten del vil fanges opp av de elementer av en indikator som utvalget foreslår. For det andre går forslaget helt på tvers av forslagene om forenkling av finansieringssystemet som Hatlen-utvalget foreslår.
NMH sier klart nei til forslaget om å innføre en formidlingsindikator i finansieringssystemet. Det vil, for det første, være umulig å utvikle en relevant og dekkende formidlingsindikator. NMH kan i så måte være et godt eksempel på en institusjon som driver meget omfattende formidlingsvirksomhet, men der bare en forsvinnende liten del vil fanges opp av de elementer av en indikator som utvalget foreslår. For det andre går forslaget helt på tvers av forslagene om forenkling av finansieringssystemet som Hatlen-utvalget foreslår.
Med vennlig hilsen
Astrid Kvalbein
Astrid Kvalbein