Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Sikt-Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, takker for muligheten til å gi innspill på rapporten fra Hatlen-utvalget om finansiering av universiteter og høgskoler. Sikt har i utgangspunktet ingen direkte meninger om selve finansieringsordningene, men utvalgets rapport har forslag som direkte berører tjenester Sikt leverer til norske UH-institusjoner, og som også betjener forskningsutøvende institusjoner i andre sektorer. Dette gjelder primært Cristin-systemet, som danner grunnlaget for publiseringsindikatoren som er foreslått avviklet, og som også danner grunnlaget for rapportering på åpen tilgang til forskningspublikasjoner. Vårt høringsinnspill gir innledningsvis en kort oversikt over systemet, dernest innspill knyttet direkte opp mot publiseringsindikatoren og rapportering. Avslutningsvis gir Sikt innspill på forslaget om fjerning av nivå 2 i kanalregisteret og konsekvenser for åpen tilgang.

Initialt vil Sikt påpeke at på oppdrag fra kunnskapsdepartementet pågår det for tiden utvikling av Nasjonal vitenarkiv (NVA) som også vil integrere funksjonaliteten fra dagens Cristin-system. For å unngå unødvendig utvikling av funksjonalitet og riktige prioriteringer i Nasjonalt vitenarkiv, er det viktig at det raskt avklares endringer i hvordan fremtidig rapportering skal gjennomføres.

Sikt leverer en nasjonal forskningsinformasjonstjeneste i Cristin for 4 sektorer: universitets- og høgskolesektoren (UH), helsesektoren, instituttsektoren og arkiv, bibliotek og museumssektoren (ABM). Dette er et system der all offentlig finansiert forskning blir registrert, med opprinnelig formål i den årlige rapporteringen for Norsk vitenskapsindeks (NVI) for universitets- og høgskolesektoren, helsesektoren og instituttsektoren.

Publiseringsindikatoren og rapporteringsplikten har derfor medført at Norge i dag har en bortimot komplett oversikt over offentlig finansiert norsk forskningspublisering innen alle fagområder. Dette er forholdsvis unikt i Europa, der man ser at lignende systemer mangler dekning, spesielt innen samfunnsvitenskapene og humaniora (HUMSAM) samt forskning på lokalt språk. Dette henger sammen med mangelfull dekning i kommersielle bibliografiske databaser som igjen danner grunnstammen i Cristin. Publiseringsdata innen HUMSAM-feltene registreres derfor manuelt av institusjonene selv, og Norge har dermed svært gode data på vitenskapelig publisering fra 2011 og frem til i dag.

Cristin-systemet brukes i dag til flere oppgaver enn kun NVI. Cristin er blitt en viktig del av infrastrukturen for åpen tilgang, spesielt grønn åpen tilgang og deponering av artikler, en rolle som vil ytterligere styrkes gjennom utviklingen av Nasjonalt Vitenarkiv. Cristin brukes også til rapportering på åpen tilgang til ‘Tilstandsrapport for høyere utdanning’ og ‘Indikatorrapporten. Systemet er derfor en viktig brikke i regjeringens målsetting om full åpen tilgang.

Data i Cristin gjenbrukes også i ulike sammenhenger til benchmarking, virksomhetsstyring og evaluering for og av institusjonene i sektorene. Et gjennomgående tema i vårt innspill vil derfor være hvordan å opprettholde god datakvalitet i et system som ikke lenger anvendes i RBO-sammenheng.

Felles retningslinjer for rapportering og virksomhetsstyring (statistikk og bibliometri)

I omtalen av rapportering på sidene 5 og 54 er utvalget klare på at selv om RBO-finansiering faller bort for UH-sektoren, skal det fortsatt være et rapporteringskrav som vil inngå som en del av utviklingssamtaler.

Sikt tror at det å fjerne økonomiske incentiver for publisering, kan redusere kvaliteten på det som rapporteres. Særlig kan det få konsekvenser for nøyaktighet i registering, kvalitetssikring og rapportering av slik aktivitet. Dersom institusjonene i fremtiden reduserer sin innsats knyttet til kvalitetssikring av data i Cristin og etterhvert Cris/NVA i stort omfang er det en risiko for at dette kan resultere i dårligere datakvalitet, og dermed dårligere grunnlag for de andre formålene (rapportering/dataanalyser) Cristin i dag benyttes til.

Dersom publiseringsindikatoren fjernes anbefaler Sikt at det utarbeides felles retningslinjer for registrering og rapportering i Cristin, lignende det som i dag er fastsatt av Det nasjonale publiseringsutvalget. Dette som et tiltak for å redusere risikoen for forringet datakvalitet.

Felles retningslinjer er også en forutsetning for gode og sammenliknbare data mellom UH-institusjonene og gir mulighet til å sammenlikne institusjoners aktivitet på viktige parametere. Fravær av felles retningslinjer og en eventuell dreining mot mer lokal rapporteringspraksis kan vanskeliggjøre sammenlikning på tvers og konsistens i data.

Sikt anbefaler at retningslinjene er felles for alle sektorer selv om rapportering skjer uten tilknyttede økonomiske incentiver for UH. Det er høy grad av sampublisering mellom sektorene og mange publiserende forskerne har også kombinerte stillinger på tvers av sektorene. Det er en risiko for at rapporteringsdata for de øvrige sektorene forringes ved en endring i modellen da UH-sektoren står for omtrent 86% av vitenskapelige publikasjoner. Sikt tror det vil være formålstjenlig med en avklaring mellom respektive myndighetsinstanser for å avklare hvordan rapportering skal foregå hvis UH går bort fra dagens RBO-modell, samtidig som andre sektorer beholder den. I dag er arbeidsprosessene i Cristin avhengig av at alle involverte institusjoner kvalitetssikrer sampublikasjoner, dette er følgelig et eksempel på funksjonalitet som kan kreve endringer i utviklingen av Nasjonalt Vitenarkiv.

Vi vil også nevne (ref. Siteringer i RBO for andre sektorer (s.54)) at Sikt har data om siteringer gjennom «Nasjonal infrastruktur for bibliometri» prosjektet. Det er anledning til å inkludere siteringer i RBO modellen for de andre sektorene slik forslått vurdert (s 54.).

Felles retningslinjer vil også ivareta behovet for måling av vekst og profil på åpen tilgang i Norge, en oppgave som ligger til Sikt som oppfølging av regjeringens mål om full åpen tilgang. En sentral oversikt over Norsk publisering, med høy kvalitet, er en forutsetning for etterrettelig måling av åpen tilgang. Sikt vil presisere at selv om regjeringens mål om full åpen tilgang er satt til 2024, så vil behovet for måling av åpen tilgang også være til stede i lang tid etterpå.

En svært viktig del av infrastrukturen rundt Cristin er kanalregisteret, som også utviklingsarbeidet i Nasjonalt vitenarkiv har forutsatt. Denne tjenesten er i dag tett integrert med Cristin/NVA, som henter informasjon i sanntid. Arbeidet med kanalregisteret har gitt Norge en autoritativ oversikt over publiseringskanaler som utøver god vitenskapelig praksis, registeret er også tatt i bruk utenlands.

Kanalregisteret er ikke bare viktig som digital infrastruktur. Sikt vil understreke viktigheten av et kvalitetssikret register over vitenskapelige tidsskrift selv om nivåinndelingen skulle forsvinne. I takt med overgangen til åpen publisering skiftes økonomien fra å betale for lesetilgang til å betale for publisering. Dette skiftet har ført til en økning i antall useriøse tidsskrifter og forlag som tilbyr rask publisering uten god redaksjonell vurdering og/eller solid fagfellevurdering. Det har også tidligere vært utfordringer med tidsskrifter av lav vitenskapelig kvalitet, men overgangen til en forretningsmodell basert på åpen tilgang har økt behovet for en “hvitliste”, der forskerne selv kan undersøke hvorvidt et tidsskrift er legitimt.

Sikt støtter derfor en videreføring av dagens register over vitenskapelige publiseringskanaler.

Ved å fjerne økonomiske insentiver for publisering, bortfaller nødvendigheten av nivå 2 i kanalregisteret. Dette grepet vil også fjerne dis-insentiver for åpen tilgang og er dermed positivt sett fra et «åpen tilgangs»-perspektiv. Dette henger sammen med at publisering på høyeste nivå gir høyere økonomisk uttelling og oppleves som mer prestisjefylt av forskere. I kanalregisteret er det registrert 2 196 tidsskrift på nivå 2, av disse er 119 rene tilgangsåpne tidsskrift, og rundt halvparten av alle disipliner i kanalregisteret er ikke representert med rene tilgangsåpne tidsskrift (per mai 2022). Denne fordelingen favoriserer publisering i abonnementsbaserte kanaler og fungerer som et hinder for forskere som ønsker å publisere i tilgangsåpne tidsskrift og samtidig publisere på nivå 2.

Å fjerne nivåinndelingen vil også være i tråd med DORA-erklæringen og Leiden-manifestet, som understreker at det enkelte forskningsarbeid ikke skal evalueres på bakgrunn av hvilket tidsskrift det er publisert i.

Det er likevel viktig at helse- og instituttsektorene og øvrige interessenter tas med på råd i forhold til spørsmål rundt fjerning av nivå 2.