Høringssvar - Rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høyskoler
Studenttinget NTNU takker for muligheten til å gi innspill til rapport om finansiering av universiteter og høyskoler. Studenttinget representerer rundt 44 000 studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Vi er positive til forslaget om å redusere antallet indikatorer for å redusere byråkratiet og kompleksiteten i finansieringssystemet. Samtidig ønsker vi å understreke viktigheten av at den totale rammen til institusjonene ikke reduseres.
Studenttinget er positive til at basisfinansieringen økes, og ser det som en nødvendighet når antallet indikatorer reduseres. En høy basisfinansiering gir rom for forutsigbarhet og langsiktighet i planleggingen for institusjonene.
Studenttinget anser det som positivt at denne indikatoren videreføres.
Studenttinget er bekymret for konsekvensene en avvikling av indikatoren vil ha. Vi stiller oss spørrende og kritiske til at utvalget ikke har vurdert konsekvensene for det som er den største delen av studentmassen, studenter på gradsgivende utdanninger, når de foreslår å fjerne indikatoren. Det er bekymringsfullt om institusjonene mister et viktig insentiv for å hjelpe studenter til å fullføre på normert tid, eksempelvis gjennom tiltak for tilrettelegging og læringsmiljø. Utvalget bemerker selv at det er en positiv utvikling i andelen som gjennomfører på normert tid, både blant bachelor- og masterstudenter. Dette er en nødvendig utvikling dersom vi skal kunne møte fremtidens kompetansebehov og behov for rask omstilling.
Vi ser det som mer hensiktsmessig at man stimulerer til økt videreutdanning gjennom andre virkemidler enn ved fjerning av kandidatindikatoren. Studenttinget NTNU ber derfor om at kandidatindikatoren videreføres.
Finansieringskategoriene
Det er synd at utvalget ikke har hatt mulighet til å vurdere om dagens studier finansieres riktig i forhold til finansieringskategori, og håper departementet ser nærmere på dette i fremtiden i samarbeid med institusjonene og studentene.
Studenttinget er bekymret for at få kategorier vil kunne føre til mindre differensiering av institusjonene. Institusjoner med mange ressurskrevende fag vil kunne få en betydelig reduksjon i bevilgning som følge av dette, noe som kan gjøre det mindre attraktivt å tilby spesialiserte utdanninger med nødvendig kompetanse. Vi ønsker derfor at konsekvensene av en reduksjon i kategorier skal vurderes før en revidering, spesielt siden man ikke har hatt mulighet til å se på effekten av dagens finansiering.
Den lukkede rammen bidrar til at marginale endringer kan få store utslag i finansieringen for institusjoner som allerede har et høyt nivå innen et område indikatoren dekker, og vil stå igjen som budsjett-tapere. Vi støtter derfor avviklingen av indikatorene for publisering, BOA og Forskningsrådet.
Sektoren har høye ambisjoner for finansieringen som kommer gjennom EUs rammeprogrammer for forskning. Finansieringen og samarbeidet som kommer gjennom disse programmene er essensielle for norske institusjoner, og vi ser det derfor som bekymringsfullt om EU-insentivet avvikles.
En fjerning av EU-indikatoren kan føre til en svekkelse av sektorens evne og vilje til deltakelse i EUs rammeprogrammer. Finansieringen som kommer gjennom indikatoren er viktig for å kunne dekke kostnader til forskningsprosjektene som ikke dekkes av selve finansieringen fra EU, eksempelvis bruk av infrastruktur. På grunn av dette har indikatoren vært et insentiv for å jobbe aktivt for alle EU-prosjekter, ikke kun de som har nok ressurser i utgangspunktet.
Studenttinget ser det som nødvendig med en indikator som stimulerer til deltakelse i EUs rammeprogrammer. Samtidig ser vi at indikatoren har hatt en uheldig effekt i lukket ramme ved at den har «innebåret en omfordeling fra institusjonene med høy EU-deltakelse til institusjonene med en lav deltakelse», slik utvalget skriver. Vi ser det derfor som hensiktsmessig at indikatoren videreføres i åpen ramme.
Studenttinget ønsker ikke at finansiering skal kobles til utviklingsavtalene. Gitt en finansiell kobling vil institusjonene ha mindre å tjene på å ha høye ambisjoner.
Utvalget foreslår fire alternativer for å knytte finansiering til avtalene. Studenttinget støtter utvalgets anbefaling om ikke å gå for alternativ en, og vi er også kritiske til alternativ to. Grunnen er at dette alternativet vil kunne føre til at utviklingsavtalene inneholder mål som ikke ser helheten i institusjonens utviklingspotensial og kun blir en ekstra inntektskilde, ikke faktiske utviklingsmål. Alternativ tre vil motvirke dette, men vil gjøre at målene kun blir kvantitative. Fordelen er at institusjonen selv kobler midlene til avtalen og en mulighet vil vært at man kobler finansieringen kun til de kvantitative målene i avtalen. Alternativ fire virker som en formalisering av gjeldende politisk styring, gjennom supplerende tildelingsbrev og lignende. Uansett mulige løsninger er Studenttinget kritisk til å koble finansiering til avtalene underveis i en periode og til å utsette innføringen av de nye utviklingsavtalene.
Flercampusinstitusjoner
Studenttinget ønsker en bedre finansiering av flercampusinstitusjoner for å finansiere de ekstra kostnadene som påfølger driften av desentrale studiesteder. Finansiering vil bidra sterkt til en bedring av kvalitet og tilbud til de mindre studiestedene. Flercampus og studiesentre som beskrevet i rapporten medfører ekstra kostnader for institusjoner og fører til økt midlertidighet.
Gratisprinsippet / Etter og videreutdanning
Studenttinget er svært bekymret over at det legges opp til en svekking av gratisprinsippet i høyere utdanning. Det er problematisk å kreve egenbetaling fra studenter som ønsker etter- og videreutdanning (EVU), spesielt innen enkelte fagområder hvor arbeidslivet ikke finansierer den type utdanning. Innen helsesektoren, hvor det er stor etterspørsel etter kandidater med denne type kompetanse, er dette spesielt problematisk. EVU bør derfor finansieres over statsbudsjettet. I tilfeller hvor det er næringslivet som etterspør spesifikk kompetanse kan man åpne opp for ekstern finansiering av utdanningstilbudet, så lenge det ikke påkostes enkeltstudenten.
Det er stor bekymring for at et økt tilbud av EVU vil påvirke studenter innen gradsgivende studier i form av konkurranse om studieplasser. Det er derfor ønskelig at finansiering av EVU skal ligge på samme nivå som gradsgivende studier.
Indikator for arbeidslivsrelevans
Studenttinget støtter utvalgets anbefaling om å ikke innføre en egen indikator for arbeidslivsrelevans. En slik indikator vil kunne ha skadelige effekter for sektoren ved at den innskrenker utdanningstilbudet og institusjonenes akademiske frihet.
Studenttinget NTNU v/ leder Astrid Hilling
Studenttinget NTNU takker for muligheten til å gi innspill til rapport om finansiering av universiteter og høyskoler. Studenttinget representerer rundt 44 000 studenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Vi er positive til forslaget om å redusere antallet indikatorer for å redusere byråkratiet og kompleksiteten i finansieringssystemet. Samtidig ønsker vi å understreke viktigheten av at den totale rammen til institusjonene ikke reduseres.
Studenttinget er positive til at basisfinansieringen økes, og ser det som en nødvendighet når antallet indikatorer reduseres. En høy basisfinansiering gir rom for forutsigbarhet og langsiktighet i planleggingen for institusjonene.
Studenttinget anser det som positivt at denne indikatoren videreføres.
Studenttinget er bekymret for konsekvensene en avvikling av indikatoren vil ha. Vi stiller oss spørrende og kritiske til at utvalget ikke har vurdert konsekvensene for det som er den største delen av studentmassen, studenter på gradsgivende utdanninger, når de foreslår å fjerne indikatoren. Det er bekymringsfullt om institusjonene mister et viktig insentiv for å hjelpe studenter til å fullføre på normert tid, eksempelvis gjennom tiltak for tilrettelegging og læringsmiljø. Utvalget bemerker selv at det er en positiv utvikling i andelen som gjennomfører på normert tid, både blant bachelor- og masterstudenter. Dette er en nødvendig utvikling dersom vi skal kunne møte fremtidens kompetansebehov og behov for rask omstilling.
Vi ser det som mer hensiktsmessig at man stimulerer til økt videreutdanning gjennom andre virkemidler enn ved fjerning av kandidatindikatoren. Studenttinget NTNU ber derfor om at kandidatindikatoren videreføres.
Finansieringskategoriene
Det er synd at utvalget ikke har hatt mulighet til å vurdere om dagens studier finansieres riktig i forhold til finansieringskategori, og håper departementet ser nærmere på dette i fremtiden i samarbeid med institusjonene og studentene.
Studenttinget er bekymret for at få kategorier vil kunne føre til mindre differensiering av institusjonene. Institusjoner med mange ressurskrevende fag vil kunne få en betydelig reduksjon i bevilgning som følge av dette, noe som kan gjøre det mindre attraktivt å tilby spesialiserte utdanninger med nødvendig kompetanse. Vi ønsker derfor at konsekvensene av en reduksjon i kategorier skal vurderes før en revidering, spesielt siden man ikke har hatt mulighet til å se på effekten av dagens finansiering.
Den lukkede rammen bidrar til at marginale endringer kan få store utslag i finansieringen for institusjoner som allerede har et høyt nivå innen et område indikatoren dekker, og vil stå igjen som budsjett-tapere. Vi støtter derfor avviklingen av indikatorene for publisering, BOA og Forskningsrådet.
Sektoren har høye ambisjoner for finansieringen som kommer gjennom EUs rammeprogrammer for forskning. Finansieringen og samarbeidet som kommer gjennom disse programmene er essensielle for norske institusjoner, og vi ser det derfor som bekymringsfullt om EU-insentivet avvikles.
En fjerning av EU-indikatoren kan føre til en svekkelse av sektorens evne og vilje til deltakelse i EUs rammeprogrammer. Finansieringen som kommer gjennom indikatoren er viktig for å kunne dekke kostnader til forskningsprosjektene som ikke dekkes av selve finansieringen fra EU, eksempelvis bruk av infrastruktur. På grunn av dette har indikatoren vært et insentiv for å jobbe aktivt for alle EU-prosjekter, ikke kun de som har nok ressurser i utgangspunktet.
Studenttinget ser det som nødvendig med en indikator som stimulerer til deltakelse i EUs rammeprogrammer. Samtidig ser vi at indikatoren har hatt en uheldig effekt i lukket ramme ved at den har «innebåret en omfordeling fra institusjonene med høy EU-deltakelse til institusjonene med en lav deltakelse», slik utvalget skriver. Vi ser det derfor som hensiktsmessig at indikatoren videreføres i åpen ramme.
Studenttinget ønsker ikke at finansiering skal kobles til utviklingsavtalene. Gitt en finansiell kobling vil institusjonene ha mindre å tjene på å ha høye ambisjoner.
Utvalget foreslår fire alternativer for å knytte finansiering til avtalene. Studenttinget støtter utvalgets anbefaling om ikke å gå for alternativ en, og vi er også kritiske til alternativ to. Grunnen er at dette alternativet vil kunne føre til at utviklingsavtalene inneholder mål som ikke ser helheten i institusjonens utviklingspotensial og kun blir en ekstra inntektskilde, ikke faktiske utviklingsmål. Alternativ tre vil motvirke dette, men vil gjøre at målene kun blir kvantitative. Fordelen er at institusjonen selv kobler midlene til avtalen og en mulighet vil vært at man kobler finansieringen kun til de kvantitative målene i avtalen. Alternativ fire virker som en formalisering av gjeldende politisk styring, gjennom supplerende tildelingsbrev og lignende. Uansett mulige løsninger er Studenttinget kritisk til å koble finansiering til avtalene underveis i en periode og til å utsette innføringen av de nye utviklingsavtalene.
Flercampusinstitusjoner
Studenttinget ønsker en bedre finansiering av flercampusinstitusjoner for å finansiere de ekstra kostnadene som påfølger driften av desentrale studiesteder. Finansiering vil bidra sterkt til en bedring av kvalitet og tilbud til de mindre studiestedene. Flercampus og studiesentre som beskrevet i rapporten medfører ekstra kostnader for institusjoner og fører til økt midlertidighet.
Gratisprinsippet / Etter og videreutdanning
Studenttinget er svært bekymret over at det legges opp til en svekking av gratisprinsippet i høyere utdanning. Det er problematisk å kreve egenbetaling fra studenter som ønsker etter- og videreutdanning (EVU), spesielt innen enkelte fagområder hvor arbeidslivet ikke finansierer den type utdanning. Innen helsesektoren, hvor det er stor etterspørsel etter kandidater med denne type kompetanse, er dette spesielt problematisk. EVU bør derfor finansieres over statsbudsjettet. I tilfeller hvor det er næringslivet som etterspør spesifikk kompetanse kan man åpne opp for ekstern finansiering av utdanningstilbudet, så lenge det ikke påkostes enkeltstudenten.
Det er stor bekymring for at et økt tilbud av EVU vil påvirke studenter innen gradsgivende studier i form av konkurranse om studieplasser. Det er derfor ønskelig at finansiering av EVU skal ligge på samme nivå som gradsgivende studier.
Indikator for arbeidslivsrelevans
Studenttinget støtter utvalgets anbefaling om å ikke innføre en egen indikator for arbeidslivsrelevans. En slik indikator vil kunne ha skadelige effekter for sektoren ved at den innskrenker utdanningstilbudet og institusjonenes akademiske frihet.
Studenttinget NTNU v/ leder Astrid Hilling