VID vitenskapelige høgskole takker for muligheten til å gi høringsuttalelse om nytt forslag til finansieringssystem.
Generell tilbakemelding
VID støtter hovedtrekkene i utvalgets forslag til endringer i finansieringssystemet der vi oppfatter at hovedbudskapet er å styre mer i det store og mindre i det små og en forenkling av de økonomiske styringsvirkemidlene. Utvalget foreslår også en differensiert styring for å bidra til et mangfold i sektoren. Dette er gode strategisk grep som VID i hovedtrekk støtter. VID ønsker et forutsigbart og enkelt finansieringssystem med en solid basisfinansiering som fremmer autonomi og gir høyskolen best mulige forutsetninger for å løse sitt samfunnsoppdrag. VID vitenskapelige høyskole er avhengig av et forutsigbart og rettferdig finansieringssystem og en mer likeverdig behandling av private og statlige institusjoner.
Det er viktig at departementet har et bevisst forhold til omfordelingseffekter av hvordan en ny finansieringsordning innføres, selv om den skal innføres budsjettnøytralt. Utvalget foreslår en innføring i 2024, som gjør at situasjonen i 2023 blir avgjørende for økninger i rammebevilgningen. Dette kan få tilfeldige utslag for institusjoner som av forskjellige årsaker oppnår resultater som er lavere enn sitt eget gjennomsnitt for de senere år, dette året. Det kan også ses på som en utilsiktet konsekvens dersom strategisk arbeid over tid først gir utslag på indikatorene etter at disse slutter å gi uttelling. Departementet bør vurdere forskjellige innføringsordninger med sikte på å unngå store og utilsiktede utslag av omleggingen.
Studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatorene
VID støtter at studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatoren videreføres som i dag, i åpne rammer. Disse indikatorene sikrer det kontinuerlige arbeidet med kvalitet og forskningsbasert utdanning og er derfor av særlig stor betydning.
Finansieringskategorier
Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Utvalget peker blant annet på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier. Det er VIDs oppfatning og erfaring at utdanninger innen helse- og sosialfeltet som ligger i de to laveste finansieringskategoriene ikke er tilstrekkelig finansiert, og støtter derfor forslaget om at departementet utreder mulige konsekvenser av en slik omfordeling.
Videreutdanninger og kapasitet for fleksible og desentraliserte studietilbud
VID støtter at kapasitet i videreutdanninger og kapasitet for fleksible og desentraliserte tilbud må finansieres på samme måte som øvrig utdanningskapasitet, det vil si med midler til nye studieplasser. VID understreker også behovet for finansiering til nødvendig langsiktig finansiering av infrastruktur til slike tilbud. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. VID støtter langt på vei dette. Finansieringen av slike sentre må imidlertid harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet.
Utvekslingsindikatoren
VID er opptatt av at det må finnes gode insentiver til å øke studentutvekslingen, og har ambisiøse målsetninger, men er åpne for å se på andre virkemidler som kan stimulere til økt utveksling.
Forskningsindikatorene
Utvalget foreslår å fjerne det økonomiske insentivet i publiseringsindikatoren. VID mener at konsekvensene av å fjerne alle de forskningsrelaterte indikatorene bør utredes bedre, og at det kan være hensiktsmessig å beholde noen av dem. VID erkjenner samtidig at det for eksempel brukes for mye ressurser på den årlige rapporteringen av publiseringspoeng. Det bør derfor settes i gang et arbeid som reduserer antall arbeider som rapporteres.
VID støtter finansieringsutvalget i at det ikke innføres en indikator for arbeidslivsrelevans og ønsker heller ingen andre nye indikatorer når målet er å forenkle finansieringssystemet.
Flercampusinstitusjoner og støtte til campus og infrastruktur
VID registrerer at finansieringsutvalget ikke har hatt tid til å utrede flercampusinstitusjoners merkostnader. Det vil være nyttig om en slik utredning gjennomføres. Utvalget har heller ikke vurdert støtte som for eksempel rentekompensasjon til private høgskoler, husleietilskudd eller dekning av merkostnader ved flercampusinstitusjoner sammenlignet med tilsvarende aktiviteter ved institusjoner med færre campus. Utvalget mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre en generell ordning med kompensasjon for historiske merkostnader ved flercampusinstitusjoner. Samtidig mener utvalget at det vil være relevant å dekke merkostnadene hvis myndighetene skulle ønske nye studiesteder/campuser og et økt omfang av fleksible og desentraliserte tilbud. Det er viktig at dette adresseres av Kunnskapsdepartementet i fremtiden, slik at institusjonenes vilje og evne til å bidra samsvarer med myndighetenes ambisjoner og rammevilkår.
Det er en stor forskjell i situasjonen for de statlige og de private institusjonene når det kommer til finansiering av større bygg. Her finansieres de statlige over statsbudsjettet, og de private har ikke tilgang til slik finansiering. Dette gjør det utfordrende for de private å sikre funksjonelle og dimensjonerte bygg til sin virksomhet samtidig som høye faglige ambisjoner for studier og forskning skal innfris. Et grep som kan sikre noe større grad av likeverdighet er om staten oppretter en rentekompensasjonsordning for private høyskoler etter modell av rentekompensasjonsordningen for oppgradering og nybygg av grunn- og videregående skoler, som var virksom fra 2009 til 2016. Dette vil redusere investeringskostnadene for høyskolene, uten at staten overtar ansvaret og risikoen for prosjektene.
Generell tilbakemelding
VID støtter hovedtrekkene i utvalgets forslag til endringer i finansieringssystemet der vi oppfatter at hovedbudskapet er å styre mer i det store og mindre i det små og en forenkling av de økonomiske styringsvirkemidlene. Utvalget foreslår også en differensiert styring for å bidra til et mangfold i sektoren. Dette er gode strategisk grep som VID i hovedtrekk støtter. VID ønsker et forutsigbart og enkelt finansieringssystem med en solid basisfinansiering som fremmer autonomi og gir høyskolen best mulige forutsetninger for å løse sitt samfunnsoppdrag. VID vitenskapelige høyskole er avhengig av et forutsigbart og rettferdig finansieringssystem og en mer likeverdig behandling av private og statlige institusjoner.
Det er viktig at departementet har et bevisst forhold til omfordelingseffekter av hvordan en ny finansieringsordning innføres, selv om den skal innføres budsjettnøytralt. Utvalget foreslår en innføring i 2024, som gjør at situasjonen i 2023 blir avgjørende for økninger i rammebevilgningen. Dette kan få tilfeldige utslag for institusjoner som av forskjellige årsaker oppnår resultater som er lavere enn sitt eget gjennomsnitt for de senere år, dette året. Det kan også ses på som en utilsiktet konsekvens dersom strategisk arbeid over tid først gir utslag på indikatorene etter at disse slutter å gi uttelling. Departementet bør vurdere forskjellige innføringsordninger med sikte på å unngå store og utilsiktede utslag av omleggingen.
Studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatorene
VID støtter at studiepoeng- og doktorgradskandidatindikatoren videreføres som i dag, i åpne rammer. Disse indikatorene sikrer det kontinuerlige arbeidet med kvalitet og forskningsbasert utdanning og er derfor av særlig stor betydning.
Finansieringskategorier
Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Utvalget peker blant annet på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier. Det er VIDs oppfatning og erfaring at utdanninger innen helse- og sosialfeltet som ligger i de to laveste finansieringskategoriene ikke er tilstrekkelig finansiert, og støtter derfor forslaget om at departementet utreder mulige konsekvenser av en slik omfordeling.
Videreutdanninger og kapasitet for fleksible og desentraliserte studietilbud
VID støtter at kapasitet i videreutdanninger og kapasitet for fleksible og desentraliserte tilbud må finansieres på samme måte som øvrig utdanningskapasitet, det vil si med midler til nye studieplasser. VID understreker også behovet for finansiering til nødvendig langsiktig finansiering av infrastruktur til slike tilbud. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. VID støtter langt på vei dette. Finansieringen av slike sentre må imidlertid harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet.
Utvekslingsindikatoren
VID er opptatt av at det må finnes gode insentiver til å øke studentutvekslingen, og har ambisiøse målsetninger, men er åpne for å se på andre virkemidler som kan stimulere til økt utveksling.
Forskningsindikatorene
Utvalget foreslår å fjerne det økonomiske insentivet i publiseringsindikatoren. VID mener at konsekvensene av å fjerne alle de forskningsrelaterte indikatorene bør utredes bedre, og at det kan være hensiktsmessig å beholde noen av dem. VID erkjenner samtidig at det for eksempel brukes for mye ressurser på den årlige rapporteringen av publiseringspoeng. Det bør derfor settes i gang et arbeid som reduserer antall arbeider som rapporteres.
VID støtter finansieringsutvalget i at det ikke innføres en indikator for arbeidslivsrelevans og ønsker heller ingen andre nye indikatorer når målet er å forenkle finansieringssystemet.
Flercampusinstitusjoner og støtte til campus og infrastruktur
VID registrerer at finansieringsutvalget ikke har hatt tid til å utrede flercampusinstitusjoners merkostnader. Det vil være nyttig om en slik utredning gjennomføres. Utvalget har heller ikke vurdert støtte som for eksempel rentekompensasjon til private høgskoler, husleietilskudd eller dekning av merkostnader ved flercampusinstitusjoner sammenlignet med tilsvarende aktiviteter ved institusjoner med færre campus. Utvalget mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre en generell ordning med kompensasjon for historiske merkostnader ved flercampusinstitusjoner. Samtidig mener utvalget at det vil være relevant å dekke merkostnadene hvis myndighetene skulle ønske nye studiesteder/campuser og et økt omfang av fleksible og desentraliserte tilbud. Det er viktig at dette adresseres av Kunnskapsdepartementet i fremtiden, slik at institusjonenes vilje og evne til å bidra samsvarer med myndighetenes ambisjoner og rammevilkår.
Det er en stor forskjell i situasjonen for de statlige og de private institusjonene når det kommer til finansiering av større bygg. Her finansieres de statlige over statsbudsjettet, og de private har ikke tilgang til slik finansiering. Dette gjør det utfordrende for de private å sikre funksjonelle og dimensjonerte bygg til sin virksomhet samtidig som høye faglige ambisjoner for studier og forskning skal innfris. Et grep som kan sikre noe større grad av likeverdighet er om staten oppretter en rentekompensasjonsordning for private høyskoler etter modell av rentekompensasjonsordningen for oppgradering og nybygg av grunn- og videregående skoler, som var virksom fra 2009 til 2016. Dette vil redusere investeringskostnadene for høyskolene, uten at staten overtar ansvaret og risikoen for prosjektene.
Med vennlig hilsen
Bård Mæland
Bård Mæland