Høringsuttalelse – ratifisering av ILO konvensjonen nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet
Vi viser til høringsnotat datert 08.03.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering.
Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere, som jobber heltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og arbeidsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker arbeidstakere for å opplyse dem om deres rettigheter, og tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene arbeidstakere opplever knyttet til trakassering i arbeidslivet. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
2.Generelle bemerkninger
Jussformidlingen stiller seg bak departementets forslag om å ratifisere ILO-konvensjonen nr. 190. Å bekjempe vold og trakassering i arbeidslivet er et svært viktig og pågående arbeid, noe som understrekes av at 7,1% av alle sysselsatte ble trakassert i 2019. Trakassering kan ha store negative konsekvenser for den enkelte, men også ramme samfunnet som risikerer å miste nødvendig arbeidskraft.
Ratifisering av konvensjonen vil styrke vernet mot vold og trakassering, ved at Norge folkerettslig forplikter seg til å arbeide og iverksette tiltak mot vold og trakassering. Dette er positivt.
I det følgende vil vi knytte noen kommentarer til enkelte deler av forslaget fra departementet.
3.Spesielle bemerkninger
3.1 Vedrørende forslag om å tydeliggjøre verneombudets oppgaver
Jussformidlingen er positiv til at det kommer eksplisitt frem at verneombudet har ansvar for det psykososiale miljøet, selv om dette kan utledes indirekte av dagens bestemmelser. En slik tydeliggjøring kan være viktig for verneombudet selv, som blir mer bevisst på ansvaret sitt. Dette vil også være viktig for arbeidstakerne, som får en tydeliggjøring av ansvarspersonene i bedriften.
3.2 Vedrørende forslag om å presisere at aml. § 4-3 tredje ledd første punktum omfatter seksuell trakassering
Jussformidlingen er positiv til departementets forslag. Det er viktig at loven tydelig kommuniserer at trakassering også omfatter seksuell trakassering, noe som kan senke terskelen for å ta saker om seksuell trakassering videre.
3.3 Vedrørende forslag om å innta definisjonen av trakassering i loven
Vi er positive til å lovfeste definisjonen av trakassering. Departementet begrunner forslaget i opplysningshensyn. Vi stiller oss noe tvilende til dette. Definisjonen av trakassering er nokså kompleks, og gir ikke særlig mye informasjon. Den legger opp til en konkret og skjønnsmessig vurdering. For mange arbeidstakere vil det derfor være lite veiledning å hente i definisjonen i seg selv. Dette poenget taler likevel ikke imot en lovfesting.
Det er for opplysning av arbeidsgiver at definisjonen vil ha størst verdi, ettersom arbeidsgiver ofte sitter på mer kunnskap om hvilke krav det stilles til virksomheten. Uansett vil definisjonen gjøre det lettere for arbeidsgivere å faktisk skaffe seg slik kunnskap.
3.4 Vedrørende behov for å lovfeste arbeidsgivers plikt til å ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering
Jussformidlingen anbefaler at det lovfestes en plikt for arbeidsgiver til å ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering. Dette følger implisitt av eksisterende bestemmelser slik som aml. § 3-1 andre ledd bokstav a, men samtidig viser Arbeidstilsynet sine undersøkelser at om lag halvparten av virksomhetene ikke har rutiner mot trakassering. Lovfesting vil tydeliggjøre for både arbeidstaker og arbeidsgiver at slike rutiner må være på plass. En slik lovfesting faller naturlig sammen med departementets andre forslag om å tydeliggjøre rettigheter og plikter rundt trakassering på arbeidsplassen, som samlet sett kan gi arbeidstakerne et bedre vern gjennom å senke terskelen for å varsle om trakassering.
Ved en eventuell lovfesting bør det også komme frem at arbeidsgiver må påse at arbeidstakerne er kjent med de eksisterende rutinene. Uten slik kunnskap vil rutinene ha liten verdi.
3.5 Vedrørende eksistensen av lavterskel tvisteløsningsordning for vold og trakassering
Artikkel 10 i ILO-konvensjonen oppstiller krav om blant annet tilsyn av håndheving av nasjonal lovgivning knyttet til vold og trakassering, se artikkel 10 bokstav a. Bestemmelsen pålegger staten å sikre tilgang til effektive konfliktløsningsmekanismer, se bokstav b. Dette må sees i sammenheng med artikkel 11, som pålegger myndighetene å gi veiledning, opplæring og holdningsskapende tiltak.
Departementet legger til grunn at Norge oppfyller kravene i begge artikler. Jussformidlingen mener likevel at det må gjøres mer på disse punktene. Effektiv håndheving av reglene og opplysende virksomhet rundt reglene er grunnsteinene for å sikre et reelt vern mot vold og trakassering. Jussformidlingen opplever at arbeidstakere har liten kunnskap om sine egne rettigheter, og at terskelen for å ta slike saker videre er meget høy.
Arbeidstilsynet og Likestilling- og diskrimineringsombudet spiller her en viktig rolle, men også spesielle rettshjelpstiltak som Jussformidlingen. Vi kan drive oppsøkende virksomhet for å drive med rettighetsopplysning og dermed senke terskelen for å søke juridisk bistand. For å utnytte ressursene på best mulig måte, bør departementet undersøke hvordan Jussformidlingen og andre rettshjelpstiltak kan innlemmes i det overordnede arbeidet for å sikre partsbistand, opplæring og opplysning rundt trakassering.
Til slutt vil vi også anmode departementet å gjøre saker om likestilling og diskriminering, herunder trakassering, til et prioritert rettsområde ved fremleggelse av den nye rettshjelpsloven. Uten mulighet for å få partsbistand vil eksistensen av en lavterskel tvisteløsningsordning få redusert verdi. Det er svært avskrekkende for arbeidstakere å starte en rettslig prosess, når de vet at det er en fare for at saken havner i tingretten uten at de får dekket advokatbistand. Dette vil igjen øke terskelen for å ta opp saker om trakassering.
Jussformidlingen er positiv til departementets forslag. Vi vil likevel fremheve at det er essensielt at det er en lav terskel for arbeidstakere å ta saker om trakassering videre i rettssystemet. Vi opplever at den største utfordringen i dag er manglende kunnskap om regelverket og at terskelen for å gå videre med saken oppleves som for høy. Vi mener derfor at det departementet bør vurdere ekstra tiltak på dette området, inkludert å tilby fri rettshjelp i likestilling- og diskrimineringssaker.
Trygve Mathias H. Hellenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk utvalg
Michelle Danker, daglig leder
Vi viser til høringsnotat datert 08.03.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering.
Jussformidlingen er et gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere, som jobber heltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og arbeidsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker arbeidstakere for å opplyse dem om deres rettigheter, og tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene arbeidstakere opplever knyttet til trakassering i arbeidslivet. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
2.Generelle bemerkninger
Jussformidlingen stiller seg bak departementets forslag om å ratifisere ILO-konvensjonen nr. 190. Å bekjempe vold og trakassering i arbeidslivet er et svært viktig og pågående arbeid, noe som understrekes av at 7,1% av alle sysselsatte ble trakassert i 2019. Trakassering kan ha store negative konsekvenser for den enkelte, men også ramme samfunnet som risikerer å miste nødvendig arbeidskraft.
Ratifisering av konvensjonen vil styrke vernet mot vold og trakassering, ved at Norge folkerettslig forplikter seg til å arbeide og iverksette tiltak mot vold og trakassering. Dette er positivt.
I det følgende vil vi knytte noen kommentarer til enkelte deler av forslaget fra departementet.
3.Spesielle bemerkninger
3.1 Vedrørende forslag om å tydeliggjøre verneombudets oppgaver
Jussformidlingen er positiv til at det kommer eksplisitt frem at verneombudet har ansvar for det psykososiale miljøet, selv om dette kan utledes indirekte av dagens bestemmelser. En slik tydeliggjøring kan være viktig for verneombudet selv, som blir mer bevisst på ansvaret sitt. Dette vil også være viktig for arbeidstakerne, som får en tydeliggjøring av ansvarspersonene i bedriften.
3.2 Vedrørende forslag om å presisere at aml. § 4-3 tredje ledd første punktum omfatter seksuell trakassering
Jussformidlingen er positiv til departementets forslag. Det er viktig at loven tydelig kommuniserer at trakassering også omfatter seksuell trakassering, noe som kan senke terskelen for å ta saker om seksuell trakassering videre.
3.3 Vedrørende forslag om å innta definisjonen av trakassering i loven
Vi er positive til å lovfeste definisjonen av trakassering. Departementet begrunner forslaget i opplysningshensyn. Vi stiller oss noe tvilende til dette. Definisjonen av trakassering er nokså kompleks, og gir ikke særlig mye informasjon. Den legger opp til en konkret og skjønnsmessig vurdering. For mange arbeidstakere vil det derfor være lite veiledning å hente i definisjonen i seg selv. Dette poenget taler likevel ikke imot en lovfesting.
Det er for opplysning av arbeidsgiver at definisjonen vil ha størst verdi, ettersom arbeidsgiver ofte sitter på mer kunnskap om hvilke krav det stilles til virksomheten. Uansett vil definisjonen gjøre det lettere for arbeidsgivere å faktisk skaffe seg slik kunnskap.
3.4 Vedrørende behov for å lovfeste arbeidsgivers plikt til å ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering
Jussformidlingen anbefaler at det lovfestes en plikt for arbeidsgiver til å ha rutiner mot trakassering og seksuell trakassering. Dette følger implisitt av eksisterende bestemmelser slik som aml. § 3-1 andre ledd bokstav a, men samtidig viser Arbeidstilsynet sine undersøkelser at om lag halvparten av virksomhetene ikke har rutiner mot trakassering. Lovfesting vil tydeliggjøre for både arbeidstaker og arbeidsgiver at slike rutiner må være på plass. En slik lovfesting faller naturlig sammen med departementets andre forslag om å tydeliggjøre rettigheter og plikter rundt trakassering på arbeidsplassen, som samlet sett kan gi arbeidstakerne et bedre vern gjennom å senke terskelen for å varsle om trakassering.
Ved en eventuell lovfesting bør det også komme frem at arbeidsgiver må påse at arbeidstakerne er kjent med de eksisterende rutinene. Uten slik kunnskap vil rutinene ha liten verdi.
3.5 Vedrørende eksistensen av lavterskel tvisteløsningsordning for vold og trakassering
Artikkel 10 i ILO-konvensjonen oppstiller krav om blant annet tilsyn av håndheving av nasjonal lovgivning knyttet til vold og trakassering, se artikkel 10 bokstav a. Bestemmelsen pålegger staten å sikre tilgang til effektive konfliktløsningsmekanismer, se bokstav b. Dette må sees i sammenheng med artikkel 11, som pålegger myndighetene å gi veiledning, opplæring og holdningsskapende tiltak.
Departementet legger til grunn at Norge oppfyller kravene i begge artikler. Jussformidlingen mener likevel at det må gjøres mer på disse punktene. Effektiv håndheving av reglene og opplysende virksomhet rundt reglene er grunnsteinene for å sikre et reelt vern mot vold og trakassering. Jussformidlingen opplever at arbeidstakere har liten kunnskap om sine egne rettigheter, og at terskelen for å ta slike saker videre er meget høy.
Arbeidstilsynet og Likestilling- og diskrimineringsombudet spiller her en viktig rolle, men også spesielle rettshjelpstiltak som Jussformidlingen. Vi kan drive oppsøkende virksomhet for å drive med rettighetsopplysning og dermed senke terskelen for å søke juridisk bistand. For å utnytte ressursene på best mulig måte, bør departementet undersøke hvordan Jussformidlingen og andre rettshjelpstiltak kan innlemmes i det overordnede arbeidet for å sikre partsbistand, opplæring og opplysning rundt trakassering.
Til slutt vil vi også anmode departementet å gjøre saker om likestilling og diskriminering, herunder trakassering, til et prioritert rettsområde ved fremleggelse av den nye rettshjelpsloven. Uten mulighet for å få partsbistand vil eksistensen av en lavterskel tvisteløsningsordning få redusert verdi. Det er svært avskrekkende for arbeidstakere å starte en rettslig prosess, når de vet at det er en fare for at saken havner i tingretten uten at de får dekket advokatbistand. Dette vil igjen øke terskelen for å ta opp saker om trakassering.
Jussformidlingen er positiv til departementets forslag. Vi vil likevel fremheve at det er essensielt at det er en lav terskel for arbeidstakere å ta saker om trakassering videre i rettssystemet. Vi opplever at den største utfordringen i dag er manglende kunnskap om regelverket og at terskelen for å gå videre med saken oppleves som for høy. Vi mener derfor at det departementet bør vurdere ekstra tiltak på dette området, inkludert å tilby fri rettshjelp i likestilling- og diskrimineringssaker.
Trygve Mathias H. Hellenes, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk utvalg
Michelle Danker, daglig leder