Dato: 02.07.2025 Svartype: Med merknad Høring - endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften – utvidelse med flere typer gjeld mv Telenor Norge AS (heretter Telenor) viser til høringsbrev av 03. april 2025 om forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften. Departementet foreslår følgende presisering i gjeldsinformasjonsforskriften § 6: «Gjeldsopplysninger kan ikke gjøres direkte tilgjengelige for låneformidlere eller andre på grunnlag av samtykke eller fullmakt fra den opplysningene gjelder». Telenor mener at forslaget, som synes å stenge for alle samtykke- eller fullmaktsløsninger, ikke er tilstrekkelig utredet til å ha et så bredt nedslagsfelt. Forslaget vurderer ikke forholdet til grunnleggende personvernprinsipper og retten til å la seg bistå av en fullmektig, og vurderer heller ikke hvordan forslaget kan stenge for ulike løsninger som kan støtte opp om gjeldsinformasjonslovens formål og gi forbrukere bedre kontroll over egne data. Telenor stiller seg bak Norsk Gjeldsinformasjon sin høringsuttalelse datert 03.07.25. Forbrukere har i dag en berettiget forventning om å kunne benytte sikre og brukervennlige løsninger for å få innsikt i – og kontroll over – egen økonomisk informasjon. Mange digitale sikkerhetstjenester bygger nettopp på frivillig samtykke, og gir varsler dersom det skjer endringer i en persons kredittstatus. Disse tjenestene fungerer som et viktig vern mot økonomisk misbruk og ID-tyveri. Det fremstår som uheldig at slike formålstjenlige løsninger kan rammes av et generelt forbud, til tross for at de er initiert av forbrukeren selv og utelukkende benyttes til dennes fordel. Telenor tilbyr i dag tjenesten Kredittvakt, hvor brukeren, ved å gi samtykke via BankID, får beskjed om ny eller endret kreditt i eget navn. Slike tjenester bidrar til trygghet og oversikt i en digital hverdag, og det er vanskelig å se at de utgjør den risikoen som departementet søker å begrense. Retten til innsyn etter gjeldsinformasjonsloven § 12 kan etter norsk rett utøves også ved fullmektig. Dette er en praktisk og legitim måte for mange forbrukere å få bistand til å håndtere egen økonomisk informasjon, særlig for personer med lav digital kompetanse eller i sårbare livssituasjoner. Et forbud vil kunne ramme disse gruppene særlig hardt, ved å frata dem muligheten til å få hjelp på en trygg og strukturert måte. I saker der det er tatt opp lån i forbrukerens navn, er det avgjørende med rask tilgang til gjeldsopplysninger. Forebygging er likevel det mest effektive vernet. Varslingstjenester som Kredittvakt, basert på frivillig samtykke, bidrar til å forhindre ID-svindel og gi brukeren bedre kontroll. Telenor har også erfaring fra samarbeid med HELP Forsikring, der kunder med Svindelforsikring får 30 timer gratis advokathjelp ved ID-svindel. Mange av sakene gjelder grove og omfattende identitetstyverier. Selv om rettsstillingen er styrket gjennom finansavtaleloven § 3-20, er slike saker tidkrevende og belastende. Tjenester som gir tidlig varsling og oversikt er derfor viktige for å beskytte forbrukeren. Telenor mener derfor at et generelt forbud mot samtykke- eller fullmaktsløsninger i gjeldsinformasjonsforskriften § 6 vil kunne ramme formålstjenlige løsninger utilsiktet. Vi oppfordrer derfor departementet til å vurdere en presisering – enten i forskriftsteksten eller i merknadene – som klargjør at samtykkebaserte tjenester som Kredittvakt faller utenfor. Dette vil bidra til å ivareta lovens formål etter § 1 og styrke forbrukervernet. Telenor Norge imøteser videre prosess og stiller gjerne i et møte med departementet dersom det er spørsmål. Med hilsen Telenor Camilla Carlsson Leder myndighetskontakt og regulatorisk Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
