Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Vi viser til departementets høringsbrev av 8. mars 2022. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har følgende kommentarer til høringen:

YS har merket seg at departementet mener at norsk rett oppfyller konvensjonens krav, og at det ikke er behov for lovendringer for å ratifisere konvensjonen. YS støtter denne vurderingen. Selv om ratifiseringen ikke betinger lovendringer, viser departementets gjennomgang av behovet for klargjøring og presisering av rettstilstanden og av oppfølgingen på arbeidsplassen, at det er behov for forbedringer.

Flere undersøkelser viser at vold og trakassering i arbeidslivet fortsatt er et betydelig problem, og at alt for mange arbeidstakere er rammet av vold og trakassering fra pasienter, klienter, kunder, elever, kollegaer og overordnede. Kvinner er i større grad utsatt for vold og trusler enn menn, noe som først og fremst har sammenheng med at de arbeider i utsatte bransjer. Flere kvinner enn menn er dessuten utsatt for seksuell trakassering av kolleger og overordnede. I 2019 rapporterte 17 prosent av sysselsatte i aldersgruppen 17-24 år at de hadde vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. Arbeidet mot slik trakassering har har vært høyt prioritert av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidstilsynet i flere år. Likevel er tallene fortsatt høye.

YS mener at forslagene fra Regjeringen samlet sett vil styrke arbeidet mot trakassering, seksuell trakassering og vold i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven omtaler ikke seksuell trakassering. Departementet mener at seksuell trakassering er dekket av ordet trakassering, men antar at en bedre synliggjøring i loven kan gi et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering.

YS er enig i at det er behov for en slik presisering, og støtter forslaget om at arbeidsmiljølovens § 4-3 tredje ledd skal lyde: “Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden……”

YS støtter også forslaget om at det tas inn en definisjon av seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven, tilsvarende den som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje får tillegget “ Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom .”

Departementets vurdering er at gjeldende regler oppfyller konvensjonens krav om at arbeidsgiver skal ha rutiner eller retningslinjer for å forebygge og følge opp vold og trakassering på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har imidlertid avdekket at omlag halvparten av virksomhetene ikke har slike rutiner, og ber om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en lov- eller forskriftsfesting av arbeidsgivers plikt på dette området.

YS er enig i at en regelfesting vil føre til et større fokus på forebygging og håndtering av seksuell trakassering, og vil støtte at det utarbeides lov- eller forskriftsfesting av rutiner mot trakassering/ seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Departementet mener at betydningen av et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø bør gjenspeiles i arbeidsmiljølovens bestemmelser om verneombudets rolle. YS støtter forslaget om å ta inn en ny bokstav f i § 6-2 andre ledd: Verneombudet skal særlig påse :

f) at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø, jfr § 4-3, er ivaretatt.

YS støtter også forslaget om å presisere i en forskrift til §3-18 at verneombudet skal få opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen.

Artikkel 10 bokstav e fastsetter at det skal sørges for at ofre for kjønnsbasert vold og trakassering i arbeidslivet har effektiv tilgang til kjønnsspesifikke, trygge og effektive klage- og konfliktløsningsmekanismer, støtte, tjenester og tiltak. Departementet mener at Diskrimineringsnemnda kan være en slik klagemekanisme og at norsk rett har en rekke tiltak som sikrer bistand til klagere og ofre for vold og trakassering. YS er enig i dette.

Forskningen har ennå ikke klart å forklare fullt ut hvorfor kvinner har så mye høyere sykefravær enn menn. På YS’ 8. mars-markering i år satte vi derfor søkelyset på fakta om vold og trakassering i arbeidslivet, ILO-konvensjon 190 og den tilhørende rekommandasjon 206, samt grensesnittet mellom arbeidslivet og vold i privatlivet. Til det siste temaet trakk vi frem rapporten “Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner”, som Vista Analyse laget på oppdrag fra Justisdepartementet i 2012. Vi vet at kvinner i betydelig større grad enn menn utsettes for vold, overgrep og trakassering, men vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser dette får for kvinners sykefravær og uførhet. Vi vil derfor oppfordre myndighetene til å sørge for at denne rapporten blir oppdatert, og at funnene blir sett i sammenheng med sykefraværsforskningen.