🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsf...

Økonomiske rådgivere i Norge (ØRN)

Departement: Familiedepartementet
Dato: 11.06.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag til endringer i gjeldsinformasjonsloven og gjeldsinformasjonsforskriften – utvidelse med flere typer gjeld mv fra ØRN – Økonomiske rådgivere i Norge ØRN – Økonomiske rådgivere i Norge er en interesseorganisasjon for økonomiske rådgivere som jobber i kommunene og NAV. Vi arbeider for et best mulig offentlig rådgivningstilbud overfor personer med økonomiske utfordringer, ikke minst på det forebyggende planet. Vi viser til vårt høringssvar fra 2022: Høring – Forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften. Siden vårt standpunkt fra 2022 ikke er endret, er det ikke behov for å gjenta dette. Her vil vi knytte kommentarer til momenter i herværende høringsnotat som ikke dekkes av det vi har sagt tidligere. Inkludering av inkassogjeld i gjeldsregistrene Departementet drøfter hvorvidt inkassogjeld bør inkluderes i gjeldsregistrene, men konkluderer med at dette ikke anbefales. Det vises til både personvernmessige betenkeligheter og usikkerhet knyttet til uavklarte eller omstridte krav. I tillegg argumenteres det med at mange inkassosaker allerede vil være representert i registrene gjennom opprinnelig kredittgjeld. ØRN ønsker å kommentere dette særskilt, med utgangspunkt i praktisk erfaring fra rådgivning og oppfølging av personer med alvorlige gjeldsutfordringer. 1. Inkassosaker bør inngå i gjeldsregistrene og være tilgjengelige for kredittvurdering Vi er kjent med at den rettslige plikten til å avslå kreditt i hovedsak følger av § 5 i utlånsforskriften, som stiller krav om vurdering av betjeningsevne. Inkassosaker, i likhet med betalingsanmerkninger, inngår i liten grad i dette normative vurderingsgrunnlaget. Likevel ser vi i praksis at betalingsanmerkninger ofte benyttes som grunnlag for kredittnekt – ikke på bakgrunn av rettslig plikt, men som del av foretakenes interne risikomodeller og styringssystemer. Det må antas at dette skyldes den signaleffekten slike opplysninger har for mulige økonomiske problemer hos låntaker. Ved å gjøre inkassosaker tilgjengelige for slike vurderinger, vil terskelen for kredittgivning kunne heves ytterligere. Dette kan på sin side stimulere lånsøkere med tidlige økonomiske utfordringer til å søke løsninger før ytterligere kreditt vurderes. 2. Om personvernvurderingene i høringsnotatet Vi erkjenner at departementet har fremhevet personvern som en sentral begrunnelse for å holde inkassosaker utenfor registrene. ØRN mener imidlertid at de personvernmessige vurderingene ikke i tilstrekkelig grad er konkretisert eller balansert opp mot lovens øvrige formål. Det fremstår uklart hvilke reelle personvernulemper det innebærer å registrere eksistensen av inkassosaker, utover det som allerede følger av eksisterende praksis for betalingsanmerkninger. Samtidig bør det kunne utvikles tekniske og prosessuelle løsninger for å håndtere tilfeller der krav er bestridt, eksempelvis ved å utelate disse fra registrering inntil rettslig avklaring foreligger. Det må etter vår vurdering kunne forutsettes at slike sorteringsmekanismer lar seg etablere uten uforholdsmessige ressurser eller personvernrisiko. Vi vil understreke at gjeldsinformasjonsloven har som uttalt formål å redusere gjeldsbelastning og styrke forbrukerbeskyttelsen. Det er etter vår vurdering uheldig om personvernhensyn alene får forrang uten at det foretas en eksplisitt og dokumentert avveining opp mot disse hensynene. 3. Manglende synlighet av inkassogjeld i eksisterende registre Vi følger ikke departementets vurdering av at inkassosaker i hovedsak vil være dekket gjennom eksisterende registreringsplikt for opprinnelig kreditt. I vår praksis møter vi jevnlig personer med betydelig inkassogjeld som i liten eller ingen grad fremkommer i dagens gjeldsregistre. Dette svekker både rådgivningen og den enkeltes mulighet til å handle på informert grunnlag. 4. Subsidiært forslag: Begrenset tilgang for skyldner Dersom departementet opprettholder sitt standpunkt om å ikke åpne for bruk av inkassosaker i kredittvurdering, mener ØRN at det som et minimum bør åpnes for registrering av slike opplysninger med innsynsrett begrenset til skyldneren selv og eventuelt til skyldners fullmektig. En slik løsning vil fortsatt kunne ha stor forebyggende verdi, uten å utløse de samme personvernmessige betenkelighetene som tredjepartsinnsyn innebærer. Behov for en samlet gjeldsoversikt – inkludert offentlige krav Departementet viser til at den enkelte kan hente ut informasjon fra ulike plattformer basert på forhåndskjennskap til egne gjeldsforhold. ØRN mener denne tilnærmingen er utilstrekkelig for mange i sårbare livssituasjoner. Det å måtte navigere mellom mange ulike kilder, med varierende tilgangskrav, utgjør en reell barriere. Vi møter ofte personer som tolker utskrifter av betalingsanmerkninger som uttømmende, og sier: «Dette er alt jeg skylder!». Når virkeligheten viser seg å være annerledes, utfordres både motivasjonen og tilliten til hjelpetilbudet. Dersom det kan tilbys en mest mulig komplett oversikt i ett system, vil dette kunne fungere som et vendepunkt for mange – både praktisk og psykologisk. Dette gjelder i særlig grad dersom også offentlige krav kan inngå i oversikten. Med etableringen av Fremtidens innkreving og samordning av offentlige krav, bør det vurderes grundigere om dette teknisk og juridisk kan muliggjøre utvidet registerføring. Oppsummering ØRN anbefaler at inkassogjeld inkluderes i gjeldsregistrene og gjøres tilgjengelig for både kredittvurdering og skyldnerinnsyn. Vi mener dette er forenlig med personvernhensyn dersom opplysningene struktureres tydelig og tvistede krav håndteres særskilt. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, bør det som et minimum legges til rette for at skyldneren selv får tilgang til en oppdatert og komplett oversikt over egne inkassoforhold. Behovet for en samlet og helhetlig gjeldsoversikt – både privat og offentlig – er etter vårt syn avgjørende for å nå lovens mål om forebygging og ansvarlig kredittpraksis. Oslo, 11.06.2025 Torleif Kahrs Styreleder Økonomiske rådgivere i Norge (ØRN) Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"