Høringsuttalelse – nye regler i pass- og ID-kortforskriften om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort
Vi viser til høringsnotat datert 03.03.22 hvor det bes om høringssvar til forslag om et nytt kapittel 2 A i pass- og ID-kortforskriften som gir utenlandske statsborgere rett til å søke om nasjonalt ID-kort uten reiserett på nærmere bestemte vilkår.
Jussformidlingen er et landsdekkende gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere, som jobber heltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og utlendingsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker utlendinger for å opplyse dem om deres rettigheter, samt tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene utlendinger opplever knyttet til identifikasjon i dagliglivet sitt i Norge. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
1.Generelle bemerkninger
Jussformidlingen er i all hovedsak positiv til forslaget om nye regler i pass- og ID-kortforskriften. Vi ser et stort behov blant utenlandske statsborgere for et norsk ID-bevis som fyller kravene til gyldig legitimasjon. Dette vil gjøre det enklere for myndighetene å ha kontroll over hvem som oppholder seg i riket, samtidig som det vil bedre utenlandske statsborgeres mulighet til å identifisere seg, og opprette bankkonto mv. for å blant annet kunne arbeide. Vi stiller oss derfor bak formålet om å gjøre ID-kortet bredt tilgjengelig for utenlandske statsborgere. Vi vil i det følgende komme med et par bemerkninger og spørsmål til forslaget.
2.Spesielle bemerkninger
2.1 Vedrørende oppholdskort eller ID-kort for personer med midlertidig oppholdstillatelse
Jussformidlingen mener at personer med midlertidig oppholdstillatelse også må gis muligheten til å få nasjonalt ID-kort, fremfor en videreutvikling av oppholdskort. Dette vil sikre likebehandling mellom denne gruppen og andre utenlandske statsborgere som får alminnelig ID-kort. Å videreutvikle oppholdskort til å fungere på samme måte som ID-kort, frykter vi vil vanskeliggjøre hverdagen til personer med midlertidig oppholdstillatelse.
Det er tenkelig at ID-kortet vil bli oppfattet som mer sikkert enn oppholdskortet i det daglige liv, ettersom ID-kort vil bli den mest utbredte identifikasjonsmetoden. Gruppen med oppholdskort må da tilbakevise slik tvil, noe som vil være byrdefullt for dem. Videre kan de selv bli usikker på hvorvidt et oppholdskort også kan fungere som identifikasjon.
Vi mener derfor at fordelene ved å utstede ID-kort også for denne gruppen, veier tyngre enn eventuelle ulemper. Departementet peker selv på flere løsninger som vil sikre at ID-kortet ikke har en lenger gyldighetstid enn selve oppholdstillatelsen. Vi vil særlig trekke frem forslaget om at ID-kortet tilbakekalles samtidig med oppholdstillatelsen. Dette kan gjøres i en og samme prosess, og bør kreve lite ressurser.
Alternativt kan ID-kortet knyttes direkte til varigheten av den midlertidige oppholdstillatelsen. Dette vil forhindre at ID-kortet er gyldig etter at oppholdstillatelsen har opphørt. Denne ordningen er brukt av Finland. Vi mener derfor at løsningen bør utredes nærmere før departementet tar et endelig valg i spørsmålet.
2.2 Vedrørende krav om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet
Kravet om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet vil ha store negative konsekvenser for tredjelandsborgere. Dette fordi saksbehandlingstiden hos UDI er svært lang. Eksempelvis tar det normalt 12 måneder å få svar på en søknad om oppholdstillatelse grunnet arbeid i landet. Dersom søknaden ikke fører frem og det klages til UNE, må det påregnes ytterligere saksbehandlingstid. Dette vil kunne medføre en total saksbehandlingstid på 15 måneder. Den lange saksbehandlingstiden hos UDI har blitt påpekt og kritisert av Sivilombudet.
Tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse risikerer dermed å gå uten ID-kort over lang tid. Dette vil følgelig gjøre hverdagen deres ekstra vanskelig, med problemer som å opprette bankkonto, som igjen er nødvendig for å få tilgang til tjenester som Bank-ID.
Jussformidlingen mener derfor at departementet bør åpne for ID-kort til personer med lovlig opphold, men uten godkjent søknad om oppholdstillatelse. Dette kan gjøres etter de samme forslag som nevnt i punkt 2.1 i høringsnotatet .
I alle tilfeller vil vi fremheve at UDI sin lange saksbehandlingstid manifesterer seg i slike urimelige utslag som her. Sett at saksbehandlingstiden hos UDI var kortere, ville kravet om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet vært mer rimelig. Dette er ikke tilfelle i dagens system. Vi ber derfor departementet om å revurdere dette punktet.
2.3 Vedrørende formålet om «én person, én identitet»
Jussformidlingen stiller seg bak et overordnet mål om å sikre én identitet per person. Dette vil bedre oversikten over antall personer som oppholder seg i riket over tid. Dette vil og kunne bidra til å kartlegge samfunnsmessige behov på sikt, herunder styrker og svakheter ved innvandrings- og flyktningslovgivningen. Et enhetlig register vil kunne bidra til å identifisere personer lettere i søksmålsomganger, for politiets etterforskning, og for identifikasjon ved bortgang.
Langt viktigere er det at enhetlig identifikasjon vil kunne bøte på problematikk innen utøvelsen av nødvendig helsehjelp. Jussformidlingen erfarer, blant annet gjennom Kirkens Bymisjons Helsesenter for papirløse, og helsepersonell som arbeider der frivillig, at det er problematikk knyttet til medisinske journaler og pasienter som ikke har slik identifikasjonsmulighet som et nasjonalt ID-kort sikrer. Mangel på slik identifikasjon fører til at navn og identifikasjonsnumre kan variere slik at medisinsk personell ikke har tilgang på all sykehistorikk i en enhetlig sykejournal. Dette kan i verste fall føre til at pasienter får behandling som er skadelig, fordi man ikke har innsyn i deres tidligere sykehistorikk.
Identifikasjonsmuligheten det nasjonale ID-kortet gir vil derfor kunne bidra til å bedre og sikre utøvelsen av nødvendig helsehjelp. Dette vil først og fremst hjelpe pasientene og sikre at de får best mulig og raskest mulig hjelp. I tillegg vil det legge til rette for rask og riktig behandling til flere, slik at helsepersonell ikke behøver å bruke unødvendig tid på å nøste opp i flere journaler og sykehistorikk.
Oppsummert er Jussformidlingen positive til forslaget om å utvide ordningen om nasjonale ID-kort til å også omfatte utenlandske statsborgere. Våre særlige merknader og innvendinger knytter seg til at personer med midlertidig oppholdstillatelse også må ha muligheten til å få nasjonalt ID-kort, framfor en utvikling av oppholdskort. I tillegg mener vi at det må åpnes for ID-kort til personer med lovlig opphold, uten krav om godkjent søknad om oppholdstillatelse. Sist stiller vi oss bak formålet om å sikre én identitet per person, særlig med tanke på at enhetlig identifikasjon vil kunne bidra til å sikre utøvelsen av nødvendig helsehjelp.
Trygve Mathias H. Hellenes,s aksbehandler
Selma Fosså Bunæs, s aksbehandler
Erlend K.N. Bjerkvik, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig leder
Vi viser til høringsnotat datert 03.03.22 hvor det bes om høringssvar til forslag om et nytt kapittel 2 A i pass- og ID-kortforskriften som gir utenlandske statsborgere rett til å søke om nasjonalt ID-kort uten reiserett på nærmere bestemte vilkår.
Jussformidlingen er et landsdekkende gratis rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Det er til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere, som jobber heltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og utlendingsrett er et av våre prioriterte rettsområder.
Vi både oppsøker utlendinger for å opplyse dem om deres rettigheter, samt tilbyr direkte partsrepresentasjon ved behov. Vi er derfor godt kjent med problemstillingene utlendinger opplever knyttet til identifikasjon i dagliglivet sitt i Norge. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.
1.Generelle bemerkninger
Jussformidlingen er i all hovedsak positiv til forslaget om nye regler i pass- og ID-kortforskriften. Vi ser et stort behov blant utenlandske statsborgere for et norsk ID-bevis som fyller kravene til gyldig legitimasjon. Dette vil gjøre det enklere for myndighetene å ha kontroll over hvem som oppholder seg i riket, samtidig som det vil bedre utenlandske statsborgeres mulighet til å identifisere seg, og opprette bankkonto mv. for å blant annet kunne arbeide. Vi stiller oss derfor bak formålet om å gjøre ID-kortet bredt tilgjengelig for utenlandske statsborgere. Vi vil i det følgende komme med et par bemerkninger og spørsmål til forslaget.
2.Spesielle bemerkninger
2.1 Vedrørende oppholdskort eller ID-kort for personer med midlertidig oppholdstillatelse
Jussformidlingen mener at personer med midlertidig oppholdstillatelse også må gis muligheten til å få nasjonalt ID-kort, fremfor en videreutvikling av oppholdskort. Dette vil sikre likebehandling mellom denne gruppen og andre utenlandske statsborgere som får alminnelig ID-kort. Å videreutvikle oppholdskort til å fungere på samme måte som ID-kort, frykter vi vil vanskeliggjøre hverdagen til personer med midlertidig oppholdstillatelse.
Det er tenkelig at ID-kortet vil bli oppfattet som mer sikkert enn oppholdskortet i det daglige liv, ettersom ID-kort vil bli den mest utbredte identifikasjonsmetoden. Gruppen med oppholdskort må da tilbakevise slik tvil, noe som vil være byrdefullt for dem. Videre kan de selv bli usikker på hvorvidt et oppholdskort også kan fungere som identifikasjon.
Vi mener derfor at fordelene ved å utstede ID-kort også for denne gruppen, veier tyngre enn eventuelle ulemper. Departementet peker selv på flere løsninger som vil sikre at ID-kortet ikke har en lenger gyldighetstid enn selve oppholdstillatelsen. Vi vil særlig trekke frem forslaget om at ID-kortet tilbakekalles samtidig med oppholdstillatelsen. Dette kan gjøres i en og samme prosess, og bør kreve lite ressurser.
Alternativt kan ID-kortet knyttes direkte til varigheten av den midlertidige oppholdstillatelsen. Dette vil forhindre at ID-kortet er gyldig etter at oppholdstillatelsen har opphørt. Denne ordningen er brukt av Finland. Vi mener derfor at løsningen bør utredes nærmere før departementet tar et endelig valg i spørsmålet.
2.2 Vedrørende krav om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet
Kravet om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet vil ha store negative konsekvenser for tredjelandsborgere. Dette fordi saksbehandlingstiden hos UDI er svært lang. Eksempelvis tar det normalt 12 måneder å få svar på en søknad om oppholdstillatelse grunnet arbeid i landet. Dersom søknaden ikke fører frem og det klages til UNE, må det påregnes ytterligere saksbehandlingstid. Dette vil kunne medføre en total saksbehandlingstid på 15 måneder. Den lange saksbehandlingstiden hos UDI har blitt påpekt og kritisert av Sivilombudet.
Tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse risikerer dermed å gå uten ID-kort over lang tid. Dette vil følgelig gjøre hverdagen deres ekstra vanskelig, med problemer som å opprette bankkonto, som igjen er nødvendig for å få tilgang til tjenester som Bank-ID.
Jussformidlingen mener derfor at departementet bør åpne for ID-kort til personer med lovlig opphold, men uten godkjent søknad om oppholdstillatelse. Dette kan gjøres etter de samme forslag som nevnt i punkt 2.1 i høringsnotatet .
I alle tilfeller vil vi fremheve at UDI sin lange saksbehandlingstid manifesterer seg i slike urimelige utslag som her. Sett at saksbehandlingstiden hos UDI var kortere, ville kravet om oppholdstillatelse på søknadstidspunktet vært mer rimelig. Dette er ikke tilfelle i dagens system. Vi ber derfor departementet om å revurdere dette punktet.
2.3 Vedrørende formålet om «én person, én identitet»
Jussformidlingen stiller seg bak et overordnet mål om å sikre én identitet per person. Dette vil bedre oversikten over antall personer som oppholder seg i riket over tid. Dette vil og kunne bidra til å kartlegge samfunnsmessige behov på sikt, herunder styrker og svakheter ved innvandrings- og flyktningslovgivningen. Et enhetlig register vil kunne bidra til å identifisere personer lettere i søksmålsomganger, for politiets etterforskning, og for identifikasjon ved bortgang.
Langt viktigere er det at enhetlig identifikasjon vil kunne bøte på problematikk innen utøvelsen av nødvendig helsehjelp. Jussformidlingen erfarer, blant annet gjennom Kirkens Bymisjons Helsesenter for papirløse, og helsepersonell som arbeider der frivillig, at det er problematikk knyttet til medisinske journaler og pasienter som ikke har slik identifikasjonsmulighet som et nasjonalt ID-kort sikrer. Mangel på slik identifikasjon fører til at navn og identifikasjonsnumre kan variere slik at medisinsk personell ikke har tilgang på all sykehistorikk i en enhetlig sykejournal. Dette kan i verste fall føre til at pasienter får behandling som er skadelig, fordi man ikke har innsyn i deres tidligere sykehistorikk.
Identifikasjonsmuligheten det nasjonale ID-kortet gir vil derfor kunne bidra til å bedre og sikre utøvelsen av nødvendig helsehjelp. Dette vil først og fremst hjelpe pasientene og sikre at de får best mulig og raskest mulig hjelp. I tillegg vil det legge til rette for rask og riktig behandling til flere, slik at helsepersonell ikke behøver å bruke unødvendig tid på å nøste opp i flere journaler og sykehistorikk.
Oppsummert er Jussformidlingen positive til forslaget om å utvide ordningen om nasjonale ID-kort til å også omfatte utenlandske statsborgere. Våre særlige merknader og innvendinger knytter seg til at personer med midlertidig oppholdstillatelse også må ha muligheten til å få nasjonalt ID-kort, framfor en utvikling av oppholdskort. I tillegg mener vi at det må åpnes for ID-kort til personer med lovlig opphold, uten krav om godkjent søknad om oppholdstillatelse. Sist stiller vi oss bak formålet om å sikre én identitet per person, særlig med tanke på at enhetlig identifikasjon vil kunne bidra til å sikre utøvelsen av nødvendig helsehjelp.
Trygve Mathias H. Hellenes,s aksbehandler
Selma Fosså Bunæs, s aksbehandler
Erlend K.N. Bjerkvik, saksbehandler
Jonas Nielsen, leder Rettspolitisk Utvalg
Michelle Danker, Daglig leder