Det vises til høring sendt fra Justis- og beredskapsdepartementet 3. mars 2022 vedrørende forslag til et nytt kapittel 2A i pass- og ID-kortforskriften, som gir utenlandske statsborgere rett til å søke om nasjonalt ID-kort uten reiserett på nærmere bestemte vilkår.
Statens vegvesen er positive til forslaget om å gi utenlandske statsborgere rett til nasjonalt ID-kort.
Dersom forslaget vedtas, vil dette ha stor betydning for førerkortforvaltningen. Etter førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften kreves det fremvisning av gyldig legitimasjon før teoretisk og praktisk prøve. Det samme gjelder ved utstedelse av førerkort, kompetansebevis og midlertidig kjøretillatelse, når disse bestilles på en trafikkstasjon. Ved bestilling i Statens vegvesens selvbetjeningsløsninger legitimerer søker seg ved bruk av BankID. Hvilke typer dokumenter som godkjennes som gyldig legitimasjon er fastsatt i retningslinjer av Statens vegvesen. Den som ikke kan fremvise legitimasjon som aksepteres, kan ikke gjennomføre prøve eller få utstedt førerkort. Førerkort gir for mange en mulighet til å kunne delta aktivt i samfunnet. Konsekvensene av manglende gyldig legitimasjon, og dermed manglende mulighet for utstedelse av førerkort, kan derfor være store. Statens vegvesen opplever i dag særlig utfordringer knyttet til legitimasjon for tredjelandsborgere, som i enkelte tilfeller ikke har eller kan få utstedt legitimasjon som godkjennes av Statens vegvesen. En innføring av nasjonalt ID-kort for tredjelandsborgere vil medføre at disse personene får tilgang til gyldig legitimasjon, som Statens vegvesen kan legge til grunn ved gjennomføring av prøver og ved utstedelse av førerkort.
Dersom det innføres et nasjonalt ID-kort for tredjelandsborgere vil Statens vegvesen kunne legge til grunn den identitet som er fastsatt av pass- og ID-kort-myndighetene. Vi vil da i mindre grad bruke tid på å godkjenne ulike typer identitetsdokumenter, og kunne konsentrere arbeidet vårt rundt fastsetting av at den som søker om førerkort samsvarer med den person som er avbildet på den fremlagte legitimasjonen. Vi mener dette vil føre til effektivisering av vårt arbeid, og likebehandling i større grad.
Ett av vilkårene for å få utstedt norsk førerkort er at søker har fast bopel i Norge. Alle utenlandske statsborgere som oppfyller vilkårene for å få utstedt førerkort vil etter høringsforslaget ha rett på nasjonalt ID-kort. Dette innebærer at alle har mulighet til å fremvise akseptabel legitimasjon gjennom nasjonalt ID-kort, og det åpner for at Statens vegvesen kan stramme inn rutinene for hvilke typer legitimasjon vi aksepterer. Aksept av færre typer legitimasjonsdokumenter vil kunne bidra til at kunnskapen om de dokumentene som faktisk aksepteres blir bedre, slik at kompetansen til å avdekke forfalskninger e.l. øker.
Førerkort utstedes med formål om å dokumentere førerett, ikke med formål å fungere som et identifikasjonsbevis for innehaver. Til tross for at førerkortet ikke har en offisiell status som ID-bevis i Norge har førerkortet en status i samfunnet som et allment akseptert ID-bevis. I enkelte tilfeller er Statens vegvesen derfor i praksis førstegangsutsteder av legitimasjon i Norge. Andre tilbydere av offentlige dokumenter legger førerkort til grunn for sine utstedelser. Ved innføring av nasjonalt ID-kort i tråd med forslaget vil vi kunne unngå at førerkort utstedes uten at pass- og ID-kortmyndigheten har fastsatt innehavers identitet. Vi anser det også som positivt at en utvidelse av tilbudet om nasjonalt ID-kort vil kunne bidra til utfasingen av førerkort som legitimasjon i andre sammenhenger enn i førerkortsammenheng.
I forslaget stilles det blant annet som vilkår at søker må ha norsk fødselsnummer eller D-nummer for å kunne få nasjonalt ID-kort. Vi kan imidlertid ikke se at det er presisert hvorvidt det stilles krav til at D-nummeret må være aktivt. Når det skal foretas registreringshandlinger for kjøretøy har vi krav om at D-nummeret skal være aktivt og kontrollert. Etter fem år setter Skatteetaten D-nummeret inaktivt, og for å få aktivert dette igjen og få utført registreringshandlinger må kunden bestille time for ID-kontroll hos Skatteetaten. Vi antar at nasjonalt ID-kort kun vil utstedes på aktive D-nummer, men anser det hensiktsmessig at dette presiseres.
Statens vegvesen støtter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering i punkt 5.3.2 om å tilby ID-kort selv om man ikke er helt sikre på identiteten til vedkommende. Det viktigste for Statens vegvesen er at ID-kortet dokumenterer identiteten innehaveren er registrert med under sitt lovlige opphold i Norge, og at det ikke opereres med flere identiteter her i landet.
Vi støtter også forslaget om maksimalt 5 års gyldighet, da dette vil innebære at flere har en legitimasjon med relativt oppdatert bilde. Dette vil trolig føre til at færre personer avvises fordi vi er usikre på om innehaveren er identisk med person på fremvist bilde.
Statens vegvesen håper høringsforslaget vedtas, og at tilbudet lanseres så raskt som mulig. Vi hadde imidlertid helst sett at prioriteringsrekkefølgen på oppstart hadde blitt snudd om på, da vi mener det er størst behov for ID-kort for de som er foreslått prioritert sist (tredjelandsborgere).
Statens vegvesen er positive til forslaget om å gi utenlandske statsborgere rett til nasjonalt ID-kort.
Dersom forslaget vedtas, vil dette ha stor betydning for førerkortforvaltningen. Etter førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften kreves det fremvisning av gyldig legitimasjon før teoretisk og praktisk prøve. Det samme gjelder ved utstedelse av førerkort, kompetansebevis og midlertidig kjøretillatelse, når disse bestilles på en trafikkstasjon. Ved bestilling i Statens vegvesens selvbetjeningsløsninger legitimerer søker seg ved bruk av BankID. Hvilke typer dokumenter som godkjennes som gyldig legitimasjon er fastsatt i retningslinjer av Statens vegvesen. Den som ikke kan fremvise legitimasjon som aksepteres, kan ikke gjennomføre prøve eller få utstedt førerkort. Førerkort gir for mange en mulighet til å kunne delta aktivt i samfunnet. Konsekvensene av manglende gyldig legitimasjon, og dermed manglende mulighet for utstedelse av førerkort, kan derfor være store. Statens vegvesen opplever i dag særlig utfordringer knyttet til legitimasjon for tredjelandsborgere, som i enkelte tilfeller ikke har eller kan få utstedt legitimasjon som godkjennes av Statens vegvesen. En innføring av nasjonalt ID-kort for tredjelandsborgere vil medføre at disse personene får tilgang til gyldig legitimasjon, som Statens vegvesen kan legge til grunn ved gjennomføring av prøver og ved utstedelse av førerkort.
Dersom det innføres et nasjonalt ID-kort for tredjelandsborgere vil Statens vegvesen kunne legge til grunn den identitet som er fastsatt av pass- og ID-kort-myndighetene. Vi vil da i mindre grad bruke tid på å godkjenne ulike typer identitetsdokumenter, og kunne konsentrere arbeidet vårt rundt fastsetting av at den som søker om førerkort samsvarer med den person som er avbildet på den fremlagte legitimasjonen. Vi mener dette vil føre til effektivisering av vårt arbeid, og likebehandling i større grad.
Ett av vilkårene for å få utstedt norsk førerkort er at søker har fast bopel i Norge. Alle utenlandske statsborgere som oppfyller vilkårene for å få utstedt førerkort vil etter høringsforslaget ha rett på nasjonalt ID-kort. Dette innebærer at alle har mulighet til å fremvise akseptabel legitimasjon gjennom nasjonalt ID-kort, og det åpner for at Statens vegvesen kan stramme inn rutinene for hvilke typer legitimasjon vi aksepterer. Aksept av færre typer legitimasjonsdokumenter vil kunne bidra til at kunnskapen om de dokumentene som faktisk aksepteres blir bedre, slik at kompetansen til å avdekke forfalskninger e.l. øker.
Førerkort utstedes med formål om å dokumentere førerett, ikke med formål å fungere som et identifikasjonsbevis for innehaver. Til tross for at førerkortet ikke har en offisiell status som ID-bevis i Norge har førerkortet en status i samfunnet som et allment akseptert ID-bevis. I enkelte tilfeller er Statens vegvesen derfor i praksis førstegangsutsteder av legitimasjon i Norge. Andre tilbydere av offentlige dokumenter legger førerkort til grunn for sine utstedelser. Ved innføring av nasjonalt ID-kort i tråd med forslaget vil vi kunne unngå at førerkort utstedes uten at pass- og ID-kortmyndigheten har fastsatt innehavers identitet. Vi anser det også som positivt at en utvidelse av tilbudet om nasjonalt ID-kort vil kunne bidra til utfasingen av førerkort som legitimasjon i andre sammenhenger enn i førerkortsammenheng.
I forslaget stilles det blant annet som vilkår at søker må ha norsk fødselsnummer eller D-nummer for å kunne få nasjonalt ID-kort. Vi kan imidlertid ikke se at det er presisert hvorvidt det stilles krav til at D-nummeret må være aktivt. Når det skal foretas registreringshandlinger for kjøretøy har vi krav om at D-nummeret skal være aktivt og kontrollert. Etter fem år setter Skatteetaten D-nummeret inaktivt, og for å få aktivert dette igjen og få utført registreringshandlinger må kunden bestille time for ID-kontroll hos Skatteetaten. Vi antar at nasjonalt ID-kort kun vil utstedes på aktive D-nummer, men anser det hensiktsmessig at dette presiseres.
Statens vegvesen støtter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering i punkt 5.3.2 om å tilby ID-kort selv om man ikke er helt sikre på identiteten til vedkommende. Det viktigste for Statens vegvesen er at ID-kortet dokumenterer identiteten innehaveren er registrert med under sitt lovlige opphold i Norge, og at det ikke opereres med flere identiteter her i landet.
Vi støtter også forslaget om maksimalt 5 års gyldighet, da dette vil innebære at flere har en legitimasjon med relativt oppdatert bilde. Dette vil trolig føre til at færre personer avvises fordi vi er usikre på om innehaveren er identisk med person på fremvist bilde.
Statens vegvesen håper høringsforslaget vedtas, og at tilbudet lanseres så raskt som mulig. Vi hadde imidlertid helst sett at prioriteringsrekkefølgen på oppstart hadde blitt snudd om på, da vi mener det er størst behov for ID-kort for de som er foreslått prioritert sist (tredjelandsborgere).